Den deriverte til omvendte funksjoner
Sammenhengen mellom den deriverte til en funksjon og den deriverte til den omvendte funksjonen
La være den omvendte funksjonen til . Da er . Vi deriverer begge sider av likningen. På venstre side bruker vi kjerneregelen. På høyre side får vi 1.
Den deriverte til funksjonen er med andre ord lik .
Når vi vet dette, kan vi finne den deriverte til den omvendte funksjonen i et punkt ut fra den deriverte til funksjonen, uten å gå veien om å finne den omvendte funksjonen og så derivere denne. Hvis vi allerede kjenner den omvendte funksjonen, kan vi selvfølgelig derivere denne på vanlig måte.
Vi tar utgangspunkt i funksjonen
og finner :
Vi har nå det vi trenger for å finne den deriverte til den omvendte funksjonen for , ut fra formelen:
Vi ser at vi har funnet den deriverte til den omvendte funksjonen i et punkt, uten å måtte finne den omvendte funksjonen.
Siden f og g er omvendte funksjoner, ligger grafene symmetrisk om linja . Da må også tangentene til grafene i punktene A og B (se grafen) ligge symmetrisk om denne linja. Vi ser geometrisk at tangentene har inverse stigningstall.
Legg merke til at vi kan tegne grafen til den omvendte funksjonen ved å speile grafen til f om linja .
Eksempel
Vi skal nå vise at vi kan finne den deriverte til den omvendte funksjonen i en bestemt verdi, til tross for at det er umulig å finne den omvendte funksjonen.
Uttrykket for den deriverte er alltid positivt, og det betyr at funksjonen er voksende i hele sitt definisjonsområde og derfor har en omvendt funksjon g.
Det er umulig å finne den omvendte funksjonen g, men det er likevel mulig å finne for eksempel . Det er fordi
og
.
Vi var her avhengige av å finne den x-verdien som ga funksjonen f verdien .
For å finne den deriverte til den omvendte funksjonen i en bestemt verdi a, , må vi altså først finne den tilhørende x-verdien som gir a som funksjonsverdi til f. Vi setter .