Rasjonale funksjoner
Definisjon
En rasjonal funksjon er en funksjon som kan skrives som en brøk der telleren og nevneren er polynomer.
Eksempel
Funksjonen f gitt ved er en rasjonal funksjon siden både telleren og nevneren er polynomer av første grad.
En brøk er ikke definert når nevneren er lik null. Det betyr at ikke er definert siden nevneren blir null for denne x-verdien.
🤔 Tenk over: Kan grafen til funksjonen f være en sammenhengende graf?
Vi sier at grafen har et brudd eller et bruddpunkt for .
Vi tegner grafen til f i GeoGebra.
Grafen til funksjonen f består av to separate deler.
Loddrett (vertikal) asymptote
I eksempelet over kan det se ut som at den delen av grafen for x-verdier mindre enn bøyer av og går tilnærmet loddrett oppover når x nærmer seg verdien . Det motsatte gjelder for den andre delen av grafen. Gå til oppgave 1 på oppgavesiden "Rasjonale funksjoner" for å utforske mer om dette før du går videre her.
Grafen kryper inntil den loddrette linja gitt av bruddpunktet. Vi kaller denne linja for den loddrette eller den vertikale asymptoten til funksjonen.
Vi skriver
når
Vi leser " går mot uendelig når går mot fra negativ side".
🤔 Tenk over: Hvordan skal vi skrive og lese hva som skjer når x nærmer seg fra positiv side?
Framgangsmåte
Vi finner loddrette asymptoter ved å finne nullpunktene til nevneren i den rasjonale funksjonen. Vi må i tillegg sjekke at ikke telleren også er lik null for disse x-verdiene. Hvorfor? Det kan du utforske mer i noen av oppgavene.
Vannrett (horisontal) asymptote
Vi går tilbake til funksjonen . Det kan se ut som at grafen flater ut når x blir stor. Det samme ser ut til å skje i motsatt ende av grafen. Gå til oppgave 2 for å utforske dette nærmere.
Det kan vises at når x går mot uendelig eller minus uendelig, nærmer f seg verdien 1. I oppgave 2 viser vi også at f aldri kan ha verdien 1. Linja er derfor en vannrett eller en horisontal asymptote for funksjonen f. Nedenfor har vi tegnet grafen til f med begge asymptotene.
Vi ser at grafen til f smyger seg inntil begge asymptotene.
Finne vannrett asymptote uten å tegne grafen
Vi ser nok en gang på funksjonen . Når vi skal lete etter andre asymptoter enn loddrette, ser vi alltid på hva som skjer når x blir veldig stor, eller veldig stor og negativ.
Vi ser på telleren . Når x blir veldig stor eller veldig stor og negativ, blir konstantleddet ubetydelig. Det betyr at telleren rett og slett nærmer seg x når x blir stor. Det samme får vi i nevneren: Den går også mot x når x blir veldig stor (eller veldig stor og negativ). Hele funksjonsuttrykket nærmer seg da , som er lik 1. Matematisk kan vi, når vi lar x gå mot uendelig, skrive
når
Framgangsmåte
Vi kan bruke metoden over for å finne en eventuell vannrett asymptote. I praksis er det enklest å dele alle leddene i telleren og i nevneren på den høyeste potensen av x. I vårt tilfelle er den høyeste potensen av x x i første, altså bare x. Da får vi
Nå er det kanskje enklere å se hva som skjer når x går mot uendelig: De to småbrøkene med x i nevneren går mot null, og uttrykket går mot . Konklusjonen blir at er vannrett asymptote for funksjonen f.
Asymptoter med GeoGebra
I GeoGebra får du tegnet asymptotene til en rasjonal funksjon med kommandoen "Asymptote(Funksjon)".
Analyse av rasjonale funksjoner
Analyse av rasjonale funksjoner betyr i tillegg til å finne eventuelle nullpunkter og skjæringspunktet med y-aksen å finne asymptotene til funksjonen. Asymptotene er til god hjelp hvis du skal tegne eller skissere grafen til funksjonen uten hjelpemidler. Det kan også være aktuelt å bestemme verdimengden til slike funksjoner.
Oppsummering
Loddrett asymptote
Finn nullpunktene til nevneren i den rasjonale funksjonen. Sjekk at ikke nullpunktene til nevneren samtidig er nullpunkter for telleren.
Vannrett asymptote
Se hva som skjer med funksjonsverdien når x går mot uendelig.
Asymptoter med GeoGebra
Skriv "Asymptote(funksjon)" i algebrafeltet.
Video om rasjonale funksjoner
I videoen er det brukt en eldre versjon av GeoGebra, men det er bare utseendet som er forskjellig her.