Kalkyler i tjenesteytende bedrifter

Utregning av timepris

Hvordan kan tjenesteytende bedrifter finne fram til hvilken timepris de skal benytte når de fakturerer kundene sine for oppdrag? Her skal vi bruke et lite vekterfirma som eksempel, og se på hvordan de kan gå fram for å regne ut timeprisen til kundene sine.

I dette eksempelet antar vi at firmaets totale inntekter er antallet timer de har vektere ute hos kunder, ganget med timeprisen. Utfordringen er å finne en timepris som gir en totalinntekt som er større en de totale kostnadene, samt litt fortjeneste.

Disponible arbeidsdager

Det er ikke mulig å ha en vekter ute i inntektsbringende arbeid 52 uker i året. Ferier, helligdager, fravær og kursing må også regnes inn. La oss si at en vekter kan være disponibel 5 dager i uken 42 uker i året.

Utnyttelsesgrad og salgbare timer

Det er ikke mulig å fakturere kundene for 100 prosent av den disponible tiden til vekteren. Det er vanlig å regne utnyttelsesgraden til å være 70–80 prosent. Hvor mange salgbare arbeidsdager har en vekter da i året, og hvor mange arbeidstimer blir det?

Hvis bedriften har fem vektere, vil det totale antallet salgbare timer bli 6 300 (1 260 · 5).

Timepris til kunde

Så må bedriften fordele de totale kostnadene på timene. Her må alle kostnadene med, både lønnskostnader, administrasjonskostnader, husleie og andre faste kostnader bedriften har i løpet av et år. Det eneste som ikke skal med, er kostnader som materialkostnader, kjørekostnader og annet som kundene blir fakturert for i tillegg til timeprisen.

Dersom bedriften har kostnader på 3 500 000 kroner, vil kostprisen per time bli 556 kroner (avrundet).

For å få et overskudd må bedriften legge til en fortjeneste på kostprisen. Ønsker de en fortjeneste på 15 prosent, må de sette timeprisen til 639 kroner (556 · 1,15).

Slik ser det ut når vi setter eksempelet vårt opp i en tabell: