Tekstilkunst

Tekstilkunst fra middelalderen

Baldisholteppet (1040–1190)

Baldisholteppet er et vevd bildeteppe fra middelalderen i Norden. I filmen under (lengde 5:52) fra Nasjonalmuseet får du høre hvordan teppet ble funnet på Baldishol gård og flyttet til Nasjonalmuseet.

Bayeuxteppet (1066–1077)

Bildetepper kunne brukes til å fortelle om historiske hendelser. Bayeuxteppet beskriver slaget ved Hastings i 1066, da normannerkongen Vilhelm Erobreren invaderte England og slo den engelske hæren.

Teppet er laget av linstoff og brodert med ullgarn. Det er over 70 meter langt og en halv meter bredt. Komposisjonen er systematisk bygd opp. I hovedfeltet ser vi historien som blir fortalt. Over dette feltet blir hendelsene beskrevet med tekst på latin.

Videreutvikling av bildevev i Norge

Frida Hansen (1855–1931)

Frida Hansen videreutviklet den norske vevetradisjonen på slutten av 1800-tallet. Hun er kjent for å ha utviklet "transparentteknikken", der hun vekslet mellom tette og gjennomskinnelige partier i veven. Dette gjorde at lys kunne slippe gjennom veven.

Frida Hansen skapte dekorativ kunst og ble en viktig del av kunstbevegelsen art nouveau. Motivene hentet hun fra natur og historie, ofte med sterke kvinnefigurer. Hun ble en av de første norske kvinnelige kunstnerne som fikk stor internasjonal anerkjennelse.

Gerhard Munthe (1849–1929)

Gerhard Munthe var en norsk maler og dekorativ kunstner som var interessert i eldre norsk tekstilkunst, spesielt i åklær og bildevev. Han laget flere dekorative kartonger til bildetepper. De første teppene var det kona hans, Sigrun Munthe, som vevde, men senere fikk han andre til å produsere dem. Gerhard Munthe fikk gullmedalje på verdensutstillingen i Paris i år 1900 for tepper som Nordenfjeldske Kunstindustrimuseums Vævskole hadde laget for han.

Munthe hentet inspirasjon blant annet fra norsk folkediktning. Bildeteppet under kombinerer elementer fra flere sagn og eventyr. Motivet viser tre prinser som er forvandlet til isbjørner, og som vil fri til Nordlysdøtrene.

Hannah Ryggen (1894–1970)

Hannah Ryggen var nyskapende og uredd i sitt arbeid med bildevev på 1900-tallet. Hun skapte sterke motiver med politisk innhold. Hun kunne ta opp maktmisbruk, overgrep og enkeltmenneskers skjebner, men også skildre naturopplevelser og hverdagslige tema. I filmen under (lengde 2:05) får vi se noen av verkene hennes som er utstilt på Nasjonalmuseet.

Synnøve Anker Aurdal (1908–2000)

Synnøve Anker Aurdal kombinerte eldre håndverkstradisjoner med bildekunstens moderne uttrykk. I filmen om verket Syv samuraier (lengde 1:19) fra Astrup Fearnley Museet får vi se hvordan hun kunne veve i nye former.

Aurdal eksperimenterte med ulike materialer og teknikker, og verkene hennes inneholder ofte abstrakte former. Et eksempel på dette møter du i filmen om Brennende hjerte (lengde 1:12).

Hun ble inspirert av lyrikk og kunne veve inn skriftlige elementer. Det får du se i filmen om Kinesisk visdom (lengde 1:12).

Tekstilkunstnere organiserer seg

Tekstile uttrykksformer er en viktig del av samtidskunsten. I 1977 ble Norske tekstilkunstnere (NTK) opprettet. Organisasjonen arbeider for å fremme tekstilkunst og styrke kunstnernes vilkår.

Performance av Gunvor Nervold Antonsen

Tekstilkunstnere har måttet jobbe for å få anerkjennelse. Dette kommer fram i Gunvor Nervold Antonsens performance som hun framførte på åpningen av jubileumsutstillinga til NTK i 2017. Du kan se en litt forkortet versjon av performancen Ode til en vaskeklut, hymne til en tiger i filmen under (lengde 25:33). Her får vi se mangfoldet i tekstile uttrykk.

Teksten i performancen er tilgjengelig i sin helhet på nettsidene til Gunvor Nervold Antonsen. Her finner dere også mer informasjon om kildene hun har brukt i verket.