Samiske samtidskunstnere

Røtter i tradisjonene
Et særtrekk ved samenes kultur er det nære forholdet til naturen og hvordan de bruker naturressursene. Ifølge samisk religion har både mennesker og dyr sjel. Også ting, planter og steder i naturen kan være besjelet av ånder eller guder. Alt er knyttet sammen.
Samene har lange tradisjoner for håndverk og brukskunst, eller duodji som det kalles på nordsamisk. Selv om bruksverdien var det viktigste, ble gjenstandene vakkert utformet og dekorert. Mange samiske kunstnere bruker duodji som inspirasjon.

Iver Jåks (1932–2007)
Iver Jåks var en pioner og viktig rollemodell for samisk kunst. Han jobbet som tegner, maler, grafiker, kunsthåndverker og skulptør. Han har også designet sølvet til finnmarksbunaden, laget store kirketekstiler og veggillustrasjoner.
Jåks kunne bruke symboler fra den eldre samiske religionen. Han bygget videre på samiske håndverkstradisjoner og er kjent for kunstverk i tre, horn, bein og skinn.
Outi Pieski (f. 1973)
Outi Pieski bruker natur og kultur i den arktiske regionen som tema i kunstverkene sine. Hun er en samisk-finsk kunstner som arbeider med malerier og installasjoner, ofte i kombinasjon med tradisjonelt håndverk.
I installasjonen under har hun brukt frynser, som dem vi ser i sjal over nordsamiske kofter. Disse har hun plassert inn i en helt ny sammenheng for å skildre lyset og landskapet i nord.
Folke Fjällström (1940–2025)
Folke Fjällström var en sørsamisk kunstner fra Våladalen i Sverige. Han deltok i mange utstillinger, både i Norden, USA og Japan.
Synlig samisk kunst har omtrent vært fraværende i norske kirker, men dette er i ferd med å endre seg. Folke Fjällström vant konkurransen blant samiske kunstnere om å utforme et samisk alter til Nidarosdomen. Dette ble innviet på samefolkets dag 6. februar i 2017. Materialet er bjørk som er oljet og bearbeidet etter samisk tradisjon.

Ornamentikk
I samisk tradisjon har ornamentikken en dobbel egenskap. Den er både dekorativ og meningsbærende. Ornamentikken på det samiske altereret blir beskrevet slik på Nidarosdomens nettsider:
[Den] består av tegn, parallelle linjer, border og ulike mønsterflater med flettverksornamentikk. Trekantstikk representerer ulike relasjoner mellom mennesker, naturen og maktene. Plasseringen av bordene langs de krumme bøylene gir konteksten for tolkningen av natur og naturkrefter (Nidarosdomen, 2020).
Kulturell identitet og politisk innhold
Lena Stenberg (f. 1961)
Mange samiske kunstnere utforsker og uttrykker den kulturelle identiteten sin gjennom kunsten. Lena Stenberg jobber med skulptur, installasjoner og fotografi. I utstillinga Grenser (2023) tar hun opp undertrykkingen av samene og hvordan grensedragninger mellom Norge, Finland og Sverige har påvirket det samiske folket.
Samisk senter for samtidskunst: Lena Stenberg – Grenser
Film fra kunstnerens atelier
I filmen under (lengde 7:33) besøker vi Lena Stenberg i atelieret hennes.
Máret Ánne Sara (f. 1983 )
Máret Ánne Sara er en kunstner som har fått stor internasjonal anerkjennelse. Hun tar med seg erfaringene sine fra det samiske samfunnet inn i kunsten. Ofte bruker hun materialer fra reindrifta til å ta opp politiske spørsmål. I Pile o´Sápmi Supreme (2017) får hun fram konsekvensene av tapte rettigheter og kolonialisme.
Film: Pile o´Sápmi Supreme
I filmen fra utstillingen i Nasjonalmuseet (lengde 1:55) kan du studere installasjonen nærmere og høre historien bak verket.
Britta Marakatt-Labba (f. 1951)
Flere kunstnere bruker landskapet og dyrelivet som inspirasjon og kommenterer miljøspørsmål og bærekraft. Britta Marakatt-Labba er en svensk-samisk tekstilkunstner, maler og grafiker. I utstillingen Sylkvasse sting på Nasjonalmuseet (2024) tar hun blant annet opp kampen mot kolonisering og industrialiseringens ødeleggelser.
Utstillingen Sylkvasse sting er tilgjengelig 3D- visning på Nasjonalmuseets nettsider.
Film: Sylkvasse sting
I filmen under (lengde 9:14) møter vi Britta Marakatt-Labba. Hun viser hvordan hun jobber med kunsten sin, og vi får se litt av forberedelsene til utstillingen.
Den samiske paviljongen på Veneziabiennalen
Kunstbiennalen i Venezia omtales ofte som verdens viktigste kunstutstilling. I 2022 representerte tre samiske kunstnere Norden på denne internasjonale utstillingen.
Film: The Sámi Pavilion, La Biennale di Venezia 2022
I filmen under (lengde 9:51) møter du Anders Sunna, Pauliina Feodoroff og Máret Ánne Sara. De forteller oss historiene bak verkene som ble utstilt i den samiske paviljongen på Veneziabiennalen i 2022.
Filmen er produsert av Office for Contemporary Art Norway (OCA). Den er laget av Egil Pedersen fra Snöfokk Film AS, og musikken er produsert av Mette Henriette (ECM).
Relatert innhold
Nettside hos kunstkultursenteret.no