Europeisk bildekunst i realismen

Realistisk maleri

En realistisk malemåte har som mål å gjengi virkeligheten nøyaktig. Dette krever grundig observasjon og handler om hvordan kunstneren jobber teknisk for gjengi lys, farger, detaljer og teksturer på en troverdig måte. Vi bruker også begrepet naturalistisk om å gjengi virkeligheten nøyaktig uten å pynte på den.

Realistiske tendenser innen malerkunst og skulptur finner vi i flere kunsthistoriske perioder helt tilbake til antikken.

Realismen som periode

På midten av 1800-tallet oppstod en ny kunstnerisk retning som kalles realismen. Retningen kom som en reaksjon på romantiseringen av natur og mennesker. Nå ville kunstnerne gjengi virkeligheten slik den var, og brukte kunst til å formidle samfunnskritikk.

Film om realismen

Filmen under (lengde 1:02) presenterer perioden som avløste romantikken. Her legger de vekt på litteratur, men de samme tankene dominerte også i bildekunsten.

Bildekunst fra realismen

Kunstnerne ville vise fram sannhet, og også de mørkere sidene av livet. Slik kunne de sette søkelys på kritikkverdige samfunnsforhold. Målet var at folk skulle bli bevisste på urettferdighet, og at det kunne bidra til å skape endring.

Betrakteren skulle få følelsen av å være til stede i et "virkelig øyeblikk". Motivet kunne derfor være midt i en bevegelse eller vises fra en uvant vinkel. Flere kunstnere malte med korte, kraftige og raske penselstrøk for å gjenskape opplevelsen av scenen.

Gustave Courbet (1819–1877)

"Du må være en del av din tid" var mottoet til Gustave Courbet. Han brukte nøytrale observasjoner til å få fram sosiale forskjeller i bildene sine. Dette kunne han gjøre i de store formatene som tidligere var forbeholdt historiemaleriet. Flere i det borgerlige og konservative publikummet syntes dette var upassende, og Courbet fikk ikke lov til å stille ut maleriene sine på offentlige kunstutstillinger. Da laget han sin egen utstilling som han kalte Realisme.

Maleriet Steinbrytere (1849) får godt fram hva realismen handler om. Motivet er hverdagslig og viser menn i hardt fysisk arbeid. Den mørke bakgrunnen gjør at personene kommer tydelig fram. Ansiktene er skjult, så arbeiderne blir ikke framstilt som individer. De representerer de fattigste blant arbeiderne den gangen.

Jordfargene blir en kontrast til de hvite skjortene. Framstillingen er ikke sentimental – den viser bare realiteten.

Jean-François Millet (1814–1875)

Millet malte ofte ute i naturen, direkte fra virkeligheten. Han var blant de første som malte mennesker som jobbet fysisk, og han viste sterk medfølelse med arbeiderne.

I Kvinner som plukker aks (1857) ser vi tre kvinner som jobber hardt. Ansiktene er utydelige, og kvinnene framstår mer som en del av landskapet enn som enkeltpersoner. Bruken av jordfarger forsterker dette.

Rosa Bonheur (1822–1899)

Rosa Bonheur var en fransk maler, billedhugger og grafiker. Hennes detaljerte og troverdige framstillinger av dyr og landskaper er gode eksempler på realistisk kunst. Bonheur regnes som en av de mest banebrytende kvinnelige kunstnerne på 1800-tallet. Hun var den første kvinnen som fikk Æreslegionen i Frankrike. Dette er den høyeste franske fortjenesteorden.

Rosa vokste opp en familie hvor døtrene fikk utdannelse på lik linje med sønnene. Faren mente at klasse- og kjønnsforskjeller burde være oppløst. Denne politiske overbevisningen var med på å forme henne som person, og gjennom kunsten kunne hun leve selvstendig og være økonomisk uavhengig.

Som kvinne fikk Rosa Bonheur ikke delta i studier av menneskekroppens anatomi, og hun bestemte seg derfor for å bli dyremaler. Hun studerte levende dyr ute i naturen og på markeder. På slaktehus fikk hun studere muskulatur, sener og skjelett.

I Hestemarkedet (1853) framstiller hun et marked på en utradisjonell måte. Menneskene er underordnet hestene, og villskap preger motivet. Bildet ble et av 1800-tallets mest populære malerier og var med på å gjøre henne verdenskjent.

Hva vet du om realismen?