Skrik ut med Munch!

Del 1: Forarbeid

1) Bli kjent med Edvard Munch (1863–1944)

1. Start med å se introduksjonsfilmen om Edvard Munch (lengde 7:55) fra Munchmuseet.

2. Bruk kilder og skriv en kort, selvstendig digital tekst om noe du synes er viktig å vite om Munchs liv og kunstnerskap (cirka 200 ord). Finn en passende overskrift, og bruk gjerne bildeeksempler. Pass på å få med riktig bildekreditering og å oppgi kildene du har brukt. Til slutt skriver du ut teksten og limer den inn i skisseboka di.

2) Studer Skrik og reflekter

Skrik er et av Edvard Munchs mest kjente motiver. Han laget fem versjoner av det og brukte ulike teknikker.

Før Skrik ble et bilde, beskrev Munch motivet i et dikt i dagboka si den 22. januar 1892:

"Jeg gik bortover
veien med to
venner – så gik
solen ned
Himmelen ble
pludseli blodi rø
– Jeg standset, lænet
mig til gjæret træt
til døden – over den
blåsorte fjor og by
lå blod i ildtunger
Mine venner gik
videre og jeg sto
igjen skjælvende
af angest –
og jeg følte det gik et
stort uenneligt
skrig gennem
naturen"

Studer maleriet Skrik. Reflekter og svar skriftlig og selvstendig på spørsmålene, og lim dem inn i skisseboka. Bruk overskriften: Refleksjonsspørsmål – Skrik.

1. Hva synes du om Skrik og måten bildet er laget på?

2. Hvorfor tror du at Skrik har blitt så berømt og populært?

3. Hvilken betydning kan bildet ha i dag? Begrunn svaret.

3) Undersøk hvordan Skrik er brukt som referanse i andre verk

Del 2: Skap en bildeparodi av Skrik

Bruk menneskefiguren i Skrik som referanse i en selvstendig prosess fram til en ferdig utarbeidet bildeparodi. Vi skal kunne kjenne igjen skrikfiguren.

Skrik-motivet er utømmelig. La deg inspirere av boka Skrik: parodier av Arvid på Nasjonalbiblioteket. Illustrasjonene er av Arvid Andreassen, teksten av Arvid Bryne.

Når vi bruker en referanse på denne måten, lager vi en slags humoristisk parodi. En parodi er en latterliggjørende etterligning, et vrengebilde. Samtidig kan parodien ha et budskap utover det rent humoristiske, og du kan derfor også bruke andre vinklinger i samme bilde:

• nyhetsaktuell vinkling

• samfunnskritisk vinkling

• vinkling fra hverdagslivet

• kopling til andre kunsthistoriske referanser

• referanser fra populærkulturen

Idéutvikling

Idémyldring

Jobb med inspirasjon og rik idémyldring i skisseboka di. Vis en frodig og utforskende visuell prosess. Du kan arbeide både analogt og digitalt. Ta skjermbilder av digitalt arbeid, slik at du kan dokumentere denne delen av prosessen også.

Videreutvikling av idéene

Du skal jobbe analogt i denne fasen og utforske ulike svart-hvitt-teknikker. Prøv også å kombinere dem slik at du blander teknikkene.

Her kan du la deg inspirere av Iben Sandemoses illustrasjoner, for eksempel i bildeboka Det vokser ikke hvitløk på Skillebekk på Nasjonalbiblioteket.

Du kan legge inn litt tekst og la skriften bli en visuell del av parodien. Dette kan du bruke til å forsterke innholdet eller lede betrakterens forståelse av motivet.

Skriv korte faglige kommentarer til skissene om idéer og valg av visuelle virkemidler som teknikk, komposisjon, fargebruk og så videre.

Gjennomføring

Det ferdige A3-bildet skal utføres i svart-hvitt-teknikker med for eksempel tusj, penner og maling.

Du kan også bruke gråtonevalører og en eller to kulørte farger på utvalgte steder for å understreke budskapet eller skape et interessepunkt og en visuell effekt.

Egenvurdering

Svar til slutt skriftlig på disse refleksjonsspørsmålene:

1. Fikk du idéen din godt fram i din egen skrikparodi? Begrunn svaret.

2. Ville du gjort noe annerledes hvis du skulle løst oppgaven på nytt?

3. Hva har du lært?

Innlevering

Dette skal du levere inn:

• ei skissebok med

  • tekst om Edvard Munch

  • svar på refleksjonsspørsmålene

  • dokumentasjon av idéutvikling og arbeidsprosess

  • egenvurdering

• en ferdig skrikparodi på A3 tegneark. Monter gjerne tegningen på svart kartong.

Under kan du laste ned og se et eksempel på hvordan en elev har jobbet med den visuelle delen av dokumentasjonen i skisseboka si.

• Hilmas prosesshefte(PDF)