Akvarellmalingsteknikker

Generelt om akvarellmaling

Akvareller har ofte et lett og luftig uttrykk. Noe av grunnen er at malingsstrøkene er gjennomsiktige. Både hvitheten i papiret og tidligere lag med maling skinner gjennom nye lag. Du kan bruke hvitheten i papiret bevisst for å skape høylys og valører. Det betyr at du må unngå å male der du vil beholde det hvite papiret som den lyseste valøren.

Tilfører du mye vann, vil du få lyse valører av en farge. Vannet gjør at malingen fordeler seg og sprer seg utover der papiret er fuktig. Lite vann i malingen gjør det lettere å male detaljer på tørt papir. Det er viktig at tidligere lag på papiret har fått tørke skikkelig før du legger på nye lag.

Nøkkelen til å beherske akvarell er å få erfaring med hvor mye vann du skal bruke når du maler. Det er også forskjell på ulike typer maling og papir. Siden malingslagene er gjennomsiktige, er det vanskeligere å rette opp feil med akvarellmaling enn med andre malingstyper. Hvis du vil bli flinkere, må du eksperimentere mye uten å være redd for å gjøre feil.

Malingens konsistens

Med akvarellmaling maler du de lyseste valørene først og passer på at du ikke maler over de partiene du vil bevare. Du får lyse valører ved å tynne ut malingen med vann. Dette gjør at malingen får mindre pigment. Bland maling og vann i fargepaletten for å få en jevn blanding. Konsistensen når du skal male lyse valører, kan sammenliknes med te.

Når du skal skape dype valører, trenger du tykkere maling. Dette får du ved å bruke mer fargepigment og mindre vann. Konsistensen bør da være mer som krem. Da kan du lettere kontrollere malingsstrøkene. Malingen vil ikke flyte så lett utover, og den vil dekke over de lysere lagene under. Dette egner seg godt til å male de dypeste skyggene, teksturer og fine detaljer.

Penselstrøk

Penselstrøkene kan hjelpe deg å få til flater og fine linjer, men også teksturer som gir liv til akvarellene dine. Gjør deg kjent med hva du kan få til med de ulike penslene. Dette er gøy, samtidig som det gjør deg bedre i stand til å uttrykke det du vil, gjennom akvarellmalingen.

Bruk spissen av penselen til å lage fine linjer, punkter og merker. Bruk variert trykk for å få ulike tykkelser på streken. Dra penselen over papiret, og skyv den sidelengs. Prøv ut å ha mye og lite maling på penselen.

Utnytt tyngdekraften

Du kan bruke tyngdekraften for å kontrollere retningen vannet flyter på papiret. Dette er praktisk hvis du skal lage en lavering, altså ei flate som er malt med utvannet akvarellmaling. Plasserer du flata du maler på, slik at den skrår mot deg, vet du hvilken vei den våte malingen renner og kan jobbe deg nedover arket. Da blir det lettere å få til ei flate med jevne valører.

Teknikker i akvarellmaling

Noen av teknikkene i denne artikkelen trenger du hver gang du skal male med akvarell. Andre kan regnes som spesialteknikker. Bruk friheten til å plukke med deg det du synes er spennende, og eksperimenter med teknikkene.

Lavering

Ei flate som er malt med en farge i samme valør, kalles en jevn lavering. Ei lita flate er ganske lett å få til. Ei stor flate på arket kan være vanskeligere å få jevn. I begge tilfeller må du gjøre fargen klar på paletten før du maler.

Du må jobbe raskt slik at du maler hele flata i en omgang. Det kan hjelpe fukte arket litt med rent vann før du begynner. Da har du litt bedre tid på deg før papiret tørker. Hvis du må stoppe underveis for å blande mer maling, vil du ikke få til en jevn lavering. Det vil bli tydelig hvor du stoppet opp, og hvor du fortsatte å male. Bruk en pensel som kan holde på mye maling. La akvarellarket ha en liten helling. Da renner malingen mot deg.

Start med et strøk tvers over på toppen av arket. Ta neste strøk der malingen samler seg i bunnen av første strøk. Fortsett slik med de neste strøkene. Du skal alltid bringe med deg malingen som samler seg fra forrige strøk videre. Når du kommer til bunnen, samler du malingen som samler seg, med penselen.

Tørk eventuelt penselen på tørkepapir før du samler opp den siste ansamlingen med maling.

Vått i vått

Det kalles vått i vått-teknikk når du maler på ei allerede våt overflate. Malingen på penselen er våt, og du har nettopp malt eller fuktet ei flate på papiret. Siden det er vannet som fordeler pigmentene ut over flata, vil du se at malingen flyter utover og sprer seg på det våte papiret uten å lage skarpe kanter. Denne teknikken passer for eksempel til å lage skyer på en himmel eller halen på en katt.

Tørt på tørt

Tørt på tørt-teknikk er når malingen er blandet med lite vann samtidig som du maler på ei tørr overflate. Nå vil malingen holde seg akkurat der du setter merker med penselen. Den vil ikke flyte ukontrollert utover. Dette er praktisk når du skal male noe som skal være presist og avgrenset. Et eksempel kan være en kube. Den bør være slik at hver side av kuben er skarpt avgrenset fra alt annet. Du kan også bruke denne teknikken til å male detaljer oppå noe du har malt tidligere.

Harde og myke kanter

Noen ganger trenger du at en kant er klart og tydelig definert, et tre mot en bakgrunn for eksempel. For å få denne virkningen er det viktig at papiret er helt tørt, enten du har malt på det fra før eller ikke. Kanter blir skarpe så lenge tykk maling blir påført på helt tørt underlag.

Andre ganger vil du at kantene skal være der, men at de ikke skal være helt skarpe. Det har du bruk for når du skal vise hvordan lyset er med på å skape volum eller for å vise en form. En mørkere valør som gradvis blir lysere, kan gi inntrykk av skygge. Gå over med spissen av penselen på den kanten du vil myke opp. Penselen skal være fuktig, men ikke våt. Det som skjer, er at du lager et lite felt med fuktighet som gir pigmentene mulighet til flyte ut og dermed gjøre kanten myk. Dette er noe du bør øve på. Husk å ikke bruke for mye vann.

Lysne partier med tørkepapir

En måte å lysne partier på i en jevn lavering, er å bruke tørkepapir til å fjerne maling som ennå ikke er tørr. Formen på tørkepapiret avgjør hvilken effekt som oppstår i laveringen. Du kan bruke sammenkrøllet tørkepapir for å lage skyer på en himmel. Trykk tørkepapiret ned i den våte laveringen. Du får naturlig variasjon i skyene ved stadig å endre formen på tørkepapiret. Trykker du hardt, trekker du mer maling ut enn hvis du trykker lett.

Løfte ut maling fra tørt lag

Noen ganger har du behov for å fjerne eller lysne partier i en akvarell. Da kan du bruke teknikken som kalles å løfte ut maling. Hvis du forsiktig fukter det området som skal bli lysere, løser du opp malingen der. Bruk gjerne en pensel med litt stivere bust. Deretter trykker du lett med et tørkepapir der du har bearbeidet akvarellen. Malingen hentes opp av tørkepapiret. Gjenta dette til du er fornøyd.

Teknikken kan brukes til å hente fram områder som skal vise høylys. Generelt kan du bruke den til å korrigere deler av det du har malt. Om dette blir vellykket, er avhengig av papirkvaliteten. Noen papirtyper kan bli ødelagt, mens andre kvaliteter vil tåle mye uten at det gjør noe. Prøv deg fram.

Maskeringsteip

Du kan beskytte deler av arket ved å legge på maskeringsteip før du maler. For eksempel hvis du vil bevare det hvite i arket på utvalgte steder. Arket må være helt tørt når du legger på teipen. Du kan også legge på teip på områder du allerede har malt.

Dette er en teknikk som passer godt når du trenger skarpe kanter. De stedene som har teip, vil ligge beskyttet for neste malingsstrøk. Trykk teipen godt på plass slik at den har god kontakt med papiret. Du kan fjerne teipen når det siste strøket er tørket. Sørg for å teste at papiret du bruker, egner seg for denne metoden. Du kan risikere at papiret rives opp når du skal fjerne teipen.

Maskeringsvæske

Denne teknikken fungerer på samme måte som maskeringsteip. Den beskytter områder på arket der du ikke vil ha maling. Maskeringsvæske er en slags flytende gummi som du legger på de stedene av arket du vil beskytte. Når væsken er helt tørr, kan du male neste strøk. Vent til malingen er helt tørr før du fjerner den tørre maskeringsvæsken. Gni over feltene og fjern maskeringen, som nå er blitt gummiaktig.

Ikke bruk akvarellpenselen din til å påføre væsken. Penselen vil bli ødelagt. Bruk i stedet en gammel pensel eller andre redskaper (pappbit, pinne, tøybit, gammel tannkost, bomullspinne) for å fordele maskeringsvæsken.

Denne teknikken egner seg hvis du for eksempel vil male snø, stjernehimmel eller bølgetopper som skal være helt lyse og bli en kontrast til de andre fargene du maler med.

Negative flater

Når vi maler rundt det som er selve objektet vi vil få fram, maler vi de negative flatene. Denne teknikken kan brukes til å skape dybde i bildet. Det er enklest å få til hvis du bruker en farge på alle objektene som skal være med. Bildet under viser et enkelt eksempel på denne framgangsmåten:

1. Sirklene er streket svakt opp med blyant før første lavering.

2. Første malingsstrøk er en jevn lavering over hele bildeflata.

3. Når malingen er helt tørr, er det gått over med en ny lavering, men rundt, og ikke over, sirkelen i forgrunnen.

4. I neste runde er det gått over med enda en lavering, men ikke rundt de to sirklene som er nærmest oss.

5. Til slutt er det lagt på en lavering på alt utenom de tre sirklene.

La hvert lag tørke før neste lavering.

Vokslys og fargestifter av voks

Enden av et vokslys kan brukes som tegneverktøy på akvarellarket. Fargestifter av voks kan brukes på samme måte. Der du har gått over med voks, oppstår et vannavstøtende beskyttelseslag. Papiret vil ikke kunne ta imot vann eller maling der. Det lyse i papiret vil skinne gjennom på disse partiene uansett hvor mange lag du maler over.

Du kan bruke dette som en effekt, for eksempel når du skal male snø, solskimmer i havet eller i abstrakte arbeider. Kanskje du finner andre bruksområder også?

Skrape vekk maling for å skape høylys

I denne teknikken bruker du et skarpt knivblad til å skrape deg gjennom lagene med maling. Da vil du få fram hvitheten i papiret. En advarsel her er at papiret får en skade. Det kan likevel være nyttig å vite at du kan få fram høylys når alt annet i bildet ditt er malt ferdig.

Teknikken kan for eksempel brukes til å få frem solglimmer i havet, uvær eller en lysrefleks i et øye. Prøv deg fram før du går i gang.

Skrape i overflata og male over

Å skrape i papiret vil gi pigmentene groper til å samle seg i. Du kan bruke en spiss pinne eller ei nål til forsiktig å lage riper i overflata på arket ditt. Ikke trykk for hardt, men akkurat nok til at det blir spor i papiret. Når du i neste omgang maler over dette, vil pigmentene feste seg i disse rillene. Dette vil få fram mørkere valører akkurat der.

Dette er en måte å lage interessante teksturer i overflater på. For eksempel i barken på et tre, som gress eller som linjer i arkitektur. Dette er noe du bør eksperimentere med på forhånd. Da vet du mer om hvilke resultater du kan forvente.

Bruk av salt

Salt trekker til seg fuktighet. Dette kan vi utnytte i akvarellmaling for å skape unike teksturer, enten det er til et naturbilde eller et fantasimotiv. Straks du har lagt på et lag med maling, drysser du salt over. Det vil bli stor forskjell på resultatet om du velger fint salt eller grovkornet salt. Saltkornene vil trekke til seg fuktigheten i malingen, men fargepigmentene vil bli liggende og tørke rundt hvert saltkorn. Du må vente til malingen er helt tørr før du børster av saltet.

Teknikken med salt kan for eksempel passe til skummende bølgetopper, iskrystaller i et vinterlandskap eller for variasjon i grønne trekroner.

Bruk av riskorn

På samme måte som med salt, vil riskorn trekke til seg seg fuktighet. Riskornene vil også oppta plass på arket slik at pigmentene ikke kommer til der de ligger. Pigmentene vil samle seg rundt hvert enkelt riskorn. Når malingen er tørr, kan riskornene fjernes, og resultatet er en tekstur du kanskje kan bruke i akvarellene dine.

Teksturen kan minne om steinene på bunnen av en dam eller pelsen til en gepard. Fargevalg og sammenheng vil påvirke hvordan vi oppfatter teksturene.

Tekstur med plastfolie

Denne teknikken kan bli til spennende teksturer. Så snart du har påført malingen på arket, legger du over et stykke plastfolie. Bearbeid plasten litt slik at det oppstår krøller og bretter i den. Det er disse ujevnhetene som skaper tekstur. La plasten få ligge til malingen har tørket.

Resultatet av denne teknikken er vanskelig å kontrollere og vil gi tilfeldige mønster. Det kan du utnytte hvis du skal male for eksempel fenomener fra naturen. Bildet under kan minne om flammer eller lava, men i andre farger kunne det også vært mønsteret på en stein eller refleksjoner i vann.

Skvetteteknikk

Teknikken med å lage flekker og prikker av maling kan kalles skvetteteknikk. Beskytt arbeidsplassen med papir, for med denne teknikken skvetter du malingen utover et større område.

Med en gammel tannbørste

Du kan bruke en gammel tannbørste når du skal skvette maling. Dypp børsten i malingen du vil bruke. Hold tannbørsten med busten ned over arket. Samtidig stryker du over børsten med fingeren. Dette fører til at små prikker kommer over på arket.

Teknikken kan brukes for å lage teksturer. Et siste lag med denne teknikken og med hvit akrylmaling eller gouache over et vintermotiv vil gi inntrykk av snø i lufta.

Med malerpensel

Du kan bruke en malerpensel med godt med våt maling i busten. Hold penselen ytterst på skaftet med den ene hånda. Dunk skaftet i den andre hånda mens du holder den over og sikter mot arket. Det som vil skje, er at malingen skvetter fra penselbusten og over på arket. Dette vil lage et tilfeldig mønster med flekker på akvarellen din.

Mange bruker dette som en effekt som kan gi liv i bildet, og som gjør det litt mer uformelt og lekent. Hvis det er områder du ikke vil ha flekker på, kan du legge papir over og beskytte disse områdene før du går i gang.