Kunst i middelalderen
Middelalderen
Mange tenker på middelalderen som en mørk, dyster og barbarisk tidsalder. Det er fordi perioden var preget av uro, løse statsdannelser, sykdommer og forfall etter antikken. Men var egentlig middelalderen så mørk?
Middelalderen er perioden hvor de første universitetene ble etablert.
Kultur og teknologi utviklet seg gjennom hele perioden.
Byene vokste, handelen vokste og kjennskapen til verden utenfor Europa ble større.
(Zakariassen & Paaske, 2021)
Kunst i middelalderen
I middelalderen i Europa brukte kunstnere metoder de allerede kjente, og det var lite eksperimentering med nye teknikker. Dette kan sammenlignes med egypternes syn på kunst, en etterligning av det kjente var godt nok. Målet var ikke å lage en nøyaktig kopi, men å framheve det beste i verket som ble kopiert.
Figurmaleri
Nytt i norsk middelalderkunst er at figurmaleriet kommer inn i vår tradisjon. Norge ble påvirket av Europa, og særlig av utviklingen i England og nord i Frankrike. Kunstnerne brukte klare konturlinjer og rene fargeflater i bildene, uten å være opptatt av å etterligne natur eller mennesker direkte. Målet var ikke å skape dybdevirkning, men å lage en dekorativ kunst. Unødvendige detaljer ble fjernet for å styrke budskapet om Guds nærvær.
Folk flest kunne ikke lese, men de kunne oppleve en fortelling eller handling gjennom billedkunsten. Figurene ble ikke alltid framstilt som vakre. De ville heller understreke dramatikken i historiene som ble fortalt.
I senmiddelalderen blir figurene mer realistiske og nærmer seg det klassiske idealet fra antikken. Da var kunstnerne opptatt av anatomi, proporsjoner og av å skape harmoni. Middelalderen går da mot slutten, og vi er på vei inn i neste periode, som er renessansen.
Kvinnelige kunstnere
I middelalderen var det svært få kvinnelige forfattere og kunstnere. Christine de Pisan (1364–1430) kan ses på som en av de første kvinnesakskvinnene i Europa. Hun klarte å livnære seg av å skrive. I 1420 skrev hun Boken om damenes by, som handler om tre kvinneskikkelser: Fornuft, Rettskaffenhet og Rettferdighet. Boka ble illustrert av den kvinnelige kunstneren Anastaise.
Bildetepper
Bayeuxteppet
Bayeuxteppet er som en tegneserie som beskriver slaget ved Hastings i 1066, da normannerkongen Vilhelm Erobreren innvaderte England og slo den engelske hæren.
Teppet er laget av linstoff og brodert med ullgarn. Det er over 70 meter langt og en halv meter bredt. Komposisjonen er systematisk bygd opp. I hovedfeltet ser vi historien som blir fortalt. Over dette feltet blir hendelsene beskrevet med tekst på latin.
Baldisholteppet (1040–1190)
Baldisholteppet er et vevd bildeteppe fra middelalderen i Norden. Det sjeldne funnet dukket opp fra en skitten, sammentullet klump da Baldishol kirke på Nes i Ringsaker skulle rives i 1879. Teppet ble vasket, og sterke, klare farger kom fram. Senere har tekstilfibrene blitt undersøkt vitenskapelig for å datere teppet.
Teppet har antagelig vært en del av et større teppe som har hatt et motiv for hver måned. Den bevarte delen viser to menn som symboliserer månedene mai og april. Den ene sitter på en hest. I middelalderen var det vanlig i å symbolisere mai med en rytter. Vi kan se romanske arkitekturdetaljer som søyler og rundbuer. Bruken av bølgende linjer og få, sterke fargekontraster er også typisk for romansk stil. Baldisholteppet er et av få tepper med romanske trekk som er bevart i Europa.
I filmen under (lengde 5:52) fra Nasjonalmuseet får du høre mer om hvordan teppet ble funnet på Baldishol gård, og om hvordan det ble flyttet til Nasjonalmuseet.
Kirkekunst i middelalderen
Glassmaleri
I høymiddelalderen ble kirkene utsmykket med glassmalerier. Farget glass ble kuttet og formet og satt sammen til vakre motiver. Detaljer som ansiktstrekk og folder i klærne ble malt med en tynn pensel før de ble brent inn i glasset. Glassbitene ble holdt sammen med blyrammer. Å lage glassmalerier var en tidkrevende prosess som krevde dyktighet.
Glassmaleriene viste hellige personer, som Kristus, jomfru Maria og andre helgener, og de framstilte religiøse hendelser som skapelsen, mirakler og korsfestelsen. Folk kunne dermed "lese" Bibelen gjennom illustrasjoner.
Lyset ble i middelalderen forbundet med guddommelig utstråling. Gjennom glassmaleriene ble kirkerommet fylt med lys, og de forskjellige fargene i maleriene skapte fargenyanser i rødt, blått gult og grønt over vegger, gulv og tak. Hver farge kunne ha en egen betydning, som for eksempel rød for kjærlighet og offer eller blå for himmel, tro og guddommelighet.
Tro og hellige gjenstander
Historisk museum har laget en film om utstillingen Forvandling (lengde 15:32). Her kan dere studere hellige gjenstander og lære mer om kirkekunst fra middelalderen.
Myter og sagn
Myter og sagn spilte en viktig rolle i kirkekunsten i middelalderen, og de bidro til å formidle religiøse budskap og verdier på en måte som var lett forståelig for folk flest. Selv om historiene kunne stamme fra norrøn tro, ble de ofte brukt som symboler for kristne verdier.
Sagnet om Sigurd dragedreper stammer fra norrøn og germansk mytologi. Den spennende historien ble skåret ut rundt inngangsdøra til ei stavkirke på 1200-tallet. I filmen under (lengde 4:05) får vi høre sagnet og se motivene i Hylestasportalen.