Kroppslig læring og parkour, økt 1 - Kroppsøving (vg1) - NDLA

Hopp til innhold
Veiledning

Kroppslig læring og parkour, økt 1

Parkour er en aktivitet som stimulerer til lek og utforsking. Ved å utforske, prøve og feile vil du lære å time og koordinere ulike kroppsdeler for å forsere hindre. Dette er den første av tre økter.

Opplegget som er presentert under, er et forslag på tre økter med parkour med en tenkt progresjon. Det inkluderer også videoer med øvelsesutvalg der du kan velge ut fra eget nivå. Det er lagt vekt på at opplegget skal bidra til utforsking, refleksjon og undring, alene, i par og i grupper.

Gjennom dette opplegget vil du blant annet erfare hva ulike grep med hendene, ulik fart, tilløp, retning inn mot hindrene og plassering av beina i sats, svev og landing vil ha å si for vanskelighetsgrad og resultat. Parkour er opprinnelig en utendørsaktivitet, men passer også fint innendørs, og en gymsal kan by på mange fine muligheter for . Refleksjonsspørsmålene du finner underveis i opplegget, er rettet mot kroppslig læring.

Nederst i ressursen finner du et vedlegg med QR-koder. Disse QR-kodene kan skrives ut og legges på hver stasjon. Når du skanner QR-koden, får du opp informasjon om stasjonen, aktuelle videoer og refleksjonsspørsmål.

Til læreren

Tips til forberedelse

Sikkerhet

  • Bruk god tid på oppvarming.

  • Sørg for at elevene mestrer øvelsen på et enkelt nivå før vanskelighetsgraden økes.

  • Fokuser på en god landingsteknikk med knær over tær og ved å fjøre av i knærne i landinga.

  • Bruk matter og tjukkaser som sikring under og ved siden av alle hindre.

  • Sikre elever som har behov for det, uavhengig av vanskelighetsgrad på øvelsen. Sikre elever som skal øke vanskelighetsgraden på en øvelse eller et hinder.

  • Bruk gjerne deløvelser i starten.

Læringsmål
  • Eleven skal utfordre seg selv motorisk og utfordre motet til å tøye egne grenser.

  • Eleven skal bli kjent med hvordan egen kropp fungerer og bli bevisst på hva han eller hun kan få til og mestre.

  • Eleven skal samarbeide med andre og bidra til andres læring.

  • Eleven skal forstå hvordan man kan utvikle koordinasjon, styrke, bevegelighet og utholdenhet i aktiviteten parkour (vg2).

Vurdering gjennom hele perioden

Læreren vurderer

  • elevens vilje og innsats til forbedring, også når framgang uteblir

  • om eleven utfordrer seg selv og egne muligheter

  • hvordan eleven samarbeider med andre og bidrar til egen og andres læring samt elevens bevissthet om egen læring

Oppvarming (20 minutter)

  • Bevegelse over gulvet: Se video under.

Video: Jarle Sten Olsen / CC BY-ND 4.0
  • Hinderløype: Sett ut utstyr i gymsalen. Dette kan være plassert som i bildet under, slik at dere kan gå rett over i neste aktivitet, eller på en helt annen måte. Suppler gjerne med matter og rockeringer så det går an å komme seg rundt i løypa i ulike retninger. Start med fri bevegelse rundt i løypa.

  • Beveg dere rundt i hinderløypa uten å tråkke på gulvet.

  • Sisten i hinderløypa: To–tre stykker "har" sisten samtidig. Når noen blir tatt, er det deres tur til å "ha" sisten.

Hoveddel (20 minutter)

Stasjonsøvelser: Fordel dere på seks stasjoner. Beregn rundt fem minutter per stasjon. Noen stasjoner krever mer veiledning og sikring enn andre. Om forberedelsen er god, er det mindre behov for veiledning. Jobb sammen i grupper. Gi hverandre tips og tilbakemeldinger. Bruk gjerne filmene under som inspirasjon til stasjonsøvelsene.

Stasjon 1: Løpe på vegg

Her skal du prøve å løpe på veggen, eller gjøre en "tic tac", som det heter på parkour-språket. Se på videoen over og prøv trinn for trinn. Bruk gjerne en kasse eller ei skumpute i starten.

  • Hvordan kan du utfordre deg selv på denne stasjonen?

  • Hva må du gjøre med kroppen for å få til å "løpe" på veggen?

Stasjon 2: Springbrett og skumkasse

Her skal du ved hjelp av springbrett hoppe over skumkassene på ulike måter.

  • Hvor mange ulike måter klarer du å komme deg over skumkassene på? Bruk gjerne video som inspirasjon.

  • Har du en favorittmåte å hoppe på? Forklar dette hoppet, hva gjør du med armer og bein?

Stasjon 3: Bom

Her skal du trene på å komme deg gjennom, over eller under bommen, eller en kombinasjon av disse.

  • Legg merke til hvor du plasserer hendene og føttene. Tilpass farten og utstyret etter eget nivå.

  • Gå sammen to og to i gruppa, prøv å beskrive hva dere får til på denne stasjonen, og hvorfor dere får det til.

Stasjon 4: Hopp og landing

Her skal du trene på å hoppe og lande på ulike måter.

  • Kan du komme deg opp i ribbeveggen via benken?

  • Tør du hoppe ned på tjukkasen?

  • Tør du hoppe ned fra toppen av ribbeveggen?

  • Hvordan jobber du med beina i landinga?

    Diskuter med partneren din og finn ut hvordan muskulaturen i beina jobber i landinga, og hvorfor det er viktig å fjøre i knærne.

Stasjon 5: Presisjon og balanse

Her skal du balansere på benkene og hoppe fra benk til benk og voltpute.

  • Klarer dere å starte fra hver deres side av benken for så å passere hverandre oppå benken? Diskuter i gruppa hva som fungerer best, og hvorfor det fungerer.

  • Utfordre deg selv og medelevene dine til å balansere og hoppe på ulike måter og med ulike kombinasjoner.

  • Start med korte mellomrom. Øk avstanden mellom hindrene etter hvert som du mestrer øvelsene.

  • Hvilke enkle tiltak kan du gjøre for at det skal være enklere for deg å balansere på denne stasjonen?

Stasjon 6: Kasser og bukk

Beveg deg fra en kasse til en annen, start gjerne på springbrettet.

  • Hvor mange ulike måter kan du komme deg over kassene på?

  • Kassene kan bygges opp, og avstanden kan reguleres. Start med lave kasser, øk høyde og avstand etter hvert.

  • Hvilke enkle tiltak kan du gjøre for at det skal være enklere for deg å balansere på denne stasjonen?

Avslutning (5 minutter)

Reflekter i par:

  • Hva synes du at du fikk til i dag? Hvorfor fikk du det til?

  • Var noen hindre eller stasjoner vanskelige? Hvorfor var de vanskelige?

  • Hvordan vil du jobbe med dette neste økt? Hvorfor vil du jobbe med dette?

I tillegg for vg2:

  • Hvordan har du jobbet med koordinasjon, styrke, bevegelighet og utholdenhet i dag? Prøv å finne konkrete eksempler fra stasjoner og bevegelser.

Skrevet av Erling Kristian Nilsen og Cathrine Dunker Furuly.
Sist faglig oppdatert 17.03.2022