Digital kommunikasjon på jobb

Filmen bruker virkemidler fra det gamle nyhetsprogrammet Filmavisen samtidig som den kommenterer moderne utfordringer med digital kommunikasjon. Visuelle virkemidler som benyttes, er at hele filmen er i svart-hvitt/bruntoner. Når det gjelder lyden, ligner lydbildet det som var vanlig i Filmavisen, med korpsmusikk og trompetfanfarer og en mannlig fortellerstemme som ligner den som ble brukt i programmet.

Personene i filmen er kledd i 50-tallsantrekk og bruker blant annet skrivemaskin, men filmen viser også en moderne pc-skjerm med eksempler på tekst man bør unngå, som bruk av store bokstaver, emojier og avskjedshilsenen "Sjalabais!" En av mennene har barn som leker i bakgrunnen når han er i digitalt møte, mens en annen må rydde pulten foran pc-en etter at møtet har startet. Ei kvinne som kommer for seint inn i møtet, har nydusjet hår i turban mens hun smører ut ansiktskremen, og mannen som får kommentar fra fortellerstemmen om han kommer direkte fra Amerikalinjen, har slipset rundt hodet, leppestift på kinnene, brillene på skjeve og et rødvinsglass i hånda. Damen som kanskje burde ha tenkt på om hun ville ha kamera på i møtet, sitter og leser boka Fifty shades og prøver seg fram med et tau rundt den ene hånda. Filmen slutter med at en korrekt antrukket herremann med skjorte, slips, dressjakke og sixpence avslutter et møte med å løfte på hatten, bukke og deretter forlate pc-en uten å slå av kamera, og når han vandrer inn i neste rom, er det tydelig at han ikke har klær på underkroppen.