UNESCOs verdensarvliste

Reiselivsdestinasjoner på UNESCOs verdensarvliste

UNESCOs verdensarvliste er en oversikt over steder som er helt spesielle i verden. Det kan være unik natur eller viktige historiske bygninger. FN-organisasjonen UNESCO startet listen i 1972. Målet var å passe på verdifulle steder, slik at de ikke blir ødelagt av krig, utbygging eller slitasje.

For å komme på listen må et sted ha det som kalles "fremragende universell verdi". Det betyr at stedet er så viktig, at det har stor verdi for hele menneskeheten, uansett hvor i verden man bor.

Stedene deles inn i kulturarv og naturarv. "Kulturarv" kan være gamle trehus eller historiske gruver. "Naturarv" kan være dype fjorder eller unike økosystemer.

Når et sted får status som verdensarv, følger det med et stort ansvar. Landet som eier stedet, må love å ta vare på det for framtidige generasjoner. Statusen gir stedet høy status og tiltrekker seg mange turister. Derfor må man passe ekstra godt på naturen og miljøet på disse stedene.

Bryggen i Bergen

Bryggen i Bergen kom inn på verdensarvlisten i 1979. Siden Bergen ble grunnlagt på 1000-tallet, har området vært et knutepunkt for handel, spesielt da de tyske hanseatene styrte tørrfiskhandelen her.

I dag er de historiske trehusene et av Norges mest kjente landemerker og et travelt senter for by- og kulturturisme. Hit kommer det turister og cruisepassasjerer fra hele verden året rundt.

Besøkende kan gå på historiske vandringer i de trange smugene, eller besøke Schøtstuene og Det Hanseatiske Museum. Området byr også på koselige nisjebutikker, lokalt kunsthåndverk, tradisjonelle spisesteder og kort vei til kjente steder som Fisketorget og Fløibanen.

Turismen gir gode inntekter og arbeidsplasser for det lokale næringslivet. Samtidig skaper de store mengdene med besøkende utfordringer. Det blir ofte svært trangt om plassen i høysesongen, og det blir krevende å beskytte de sårbare trehusene mot slitasje.

Film: Vår verdensarv, Bryggen i Bergen

De tyske hanseatene satte dype spor etter seg i Bergen. I filmen nedenfor (lengde 27:17) utforsker Silje Nordnes hvordan disse handelsfolkene formet byen og historien på Bryggen.

Urnes stavkirke

Urnes stavkirke ligger i Luster i Sogn. Den ble bygd rundt 1130 og er den eldste av de bevarte stavkirkene våre. I 1979 kom den på UNESCOs verdensarvliste.

Reiselivet her er rolig og skjermet. Det betyr at det ikke kommer gigantiske mengder turister på en gang, men heller besøkende som er ute etter stille kultur- og naturopplevelser.

En populær del av reisen er å ta Urnesfergen fra Solvorn over Lusterfjorden. På Urnes kan turister bli med på omvisning i den 900 år gamle trekirken med de unike treutskjæringene, eller gå en tur blant eplehagene i bygda.

Det nye Urnes verdensarvsenter tilbyr interaktive utstillinger som omfatter stavkirkene, miljøet og lokal geografi. Senteret har også en kafé som serverer mat laget av lokale råvarer.

Fordi kirken ligger litt gjemt, slipper stedet unna masseturisme. Det gjør det lettere å beskytte den sårbare trekirken mot slitasje, men det gjør også at lokalsamfunnet tjener mindre penger på turismen sammenliknet med større destinasjoner.

Film: Vår verdensarv, Urnes stavkirke

I filmen nedenfor (lengde 25:34) om Norges eldste bevarte stavkirke ser Silje Nordnes nærmere på hvordan vikingtidens kunstformer smeltet sammen med kristendommen.

Røros bergstad og Circumferensen

Røros bergstad og Cirkumferensen kom inn på verdensarvlisten først i 1980 og deretter i 2010. Først ble den gamle trehusbyen vernet. I 2010 ble området utvidet med Cirkumferensen – de omkringliggende gruvene, smeltehyttene og naturlandskapet som viser hvordan kobberverket fungerte.

Røros har gått fra å være en nedlagt gruveby til å bli en levende og populær helårsdestinasjon for turister. Byen er spesielt kjent for den rike matkulturen og de lange tradisjonene.

Her kan besøkende vandre i de vernede trehusgatene, ta en tur under jorda i Olavsgruva eller besøke Rørosmuseet. Om vinteren er det populært med hundekjøring, kanefart og det kjente markedet Rørosmartnan. Om sommeren kan du ta fotturer eller sykle i naturen rundt.

Turistene kan overnatte på historiske gårdstun og spise på prisbelønte restauranter med lokal mat. Røros er et godt eksempel på god bærekraft: Turismen skaper mange jobber og verdier for lokalsamfunnet, samtidig som den bygger opp under og beskytter den historiske identiteten til stedet.

Film: Vår verdensarv, Røros bergstad og Circumferensen

Hvordan vokste det fram en hel by av trehus midt oppe på den kalde Rørosvidda? Bli med Silje Nordnes på en reise gjennom den lange industri- og bergverkshistorien ved å se filmen nedenfor (lengde 27:26).

Bergkunsten i Alta

Et område med bergkunst i Alta ble skrevet inn på verdensarvlisten i 1985. Helleristningene og hellemaleriene her ble laget av jeger- og fangstfolk for mellom 2000 og 7000 år siden, og utgjør Nord-Europas største samling av forhistorisk bergkunst.

I dag har stedet utviklet seg fra et åpent arkeologisk felt til et profesjonelt museum. Alta Museum fungerer som verdensarvsenter og tilbyr spesialisert kunnskapsturisme der besøkende lærer om jakt, tro og hverdagsliv i steinalderen.

Om sommeren kan turister gå på tilrettelagte gangveier langs svaberget for å se de tusen år gamle bildene på nært hold. Verdensarvsenteret har også helårs innendørs utstillinger, guidede turer, museumsbutikk og en kafé med utsikt over Altafjorden.

Senteret balanserer formidling og vern på en god måte. Ved å lede de besøkende langs bygde tregangveier slipper man slitasje direkte på berget. Det gjør at mange tusen turister kan oppleve den sårbare kunsten uten at ristningene blir tråkket i stykker.

Film: Vår verdensarv, Bergkunsten i Alta

Hva kan tegningene på berget lære oss om steinaldermenneskenes hverdag i nord? I filmen nedenfor (lengde 27:12) undersøker Silje Nordnes hvordan jeger- og samlerfolket levde for flere tusen år siden.

Vegaøyan

Dette unike øyriket på Helgelandskysten ble skrevet inn på verdensarvlisten i 2004. Gjennom århundrer har fiskerbønder her tilpasset seg et hardt liv ved havet, der det tette samspillet mellom menneske og natur spesielt har handlet om den tradisjonsrike passasjen og røktingen av ærfugl.

I dag framstår området som en typisk økoturisme- og naturbasert destinasjon. Verdensarvstatusen har gitt nytt liv til kystkulturen, og tilreisende kan oppleve padling og kajakkturer i skjærgården, overnatting i tradisjonelle rorbuer, fuglekikking og guidede turer ut til historiske dunvær som Lånan.

Vega Verdensarvsenter formidler den unike kysthistorien og byr på lokal sjømat i restauranten. For de aktive finnes det også spennende tilbud som Vegatrappene og via ferrata opp det bratte kystlandskapet.

Senteret og reiselivet her viser hvordan bærekraft fungerer i praksis. Turismen skaper nye arbeidsplasser og hjelper til med å holde liv i fraflyttingstruede øysamfunn. Samtidig krever det streng styring av ferdselen, slik at besøkende ikke forstyrrer det sårbare fuglelivet eller hekkeforholdene i dunværene.

Film: Vår verdensarv, Vegaøyan

Hvordan har det unike samspillet mellom mennesker og ærfugl formet livet på Helgelandskysten? I filmen nedenfor (lengde 27:50) undersøker Silje Nordnes hvordan eldgamle kysttradisjoner holdes i hevd gjennom bærekraftig turisme.

Vestnorsk fjordlandskap

Dette fantastiske naturlandskapet ble skrevet inn på verdensarvlisten i 2005. De dramatiske fjordene med loddrette fjellsider og fossefall regnes blant verdens mest spektakulære naturområder, og viser hvordan breer og elver har formet landskapet gjennom istidene.

I dag kombinerer området en unik opplevelses- og naturbasert masseturisme med moderne, grønne reiselivsløsninger. Tilreisende kan ta fjordcruise med utslippsfrie elektriske båter, padle kajakk under stupbratte fjellvegger, bli med på fartsfylt RIB-safari eller utforske panoramautsiktspunkter som Ørnesvingen og Dalsnibba.

Norsk Fjordsenter i Geiranger formidler kunnskap om fjordlandskapet og naturen. Området tiltrekker seg tusenvis av internasjonale gjester til de tradisjonsrike fjordhotellene sine og populære pakketurer som "Norge i et nøtteskall".

Det høye besøkstallet skaper utfordringer med overturisme og miljøslitasje i høysesongen om sommeren. Samtidig fungerer verdensarvstatusen som en drivkraft for bærekraft, der strengere miljøkrav og innføring av nullutslippssoner for skip bidrar til å ta vare på det sårbare fjordmiljøet.

Film: Vår verdensarv, Vestnorsk fjordlandskap

Hvordan bevarer vi noen av verdens mest berømte fjorder når tusenvis av turister strømmer til hver sommer? I filmen nedenfor (lengde 27:00) undersøker Silje Nordnes hvordan spektakulær natur kombineres med nye og grønnere reiselivsløsninger.

Struves meridianbue

Struves meridianbue er et vitenskapsminne som kom inn på verdensarvlisten i 2005. På 1800-tallet ble det gjennomført en gigantisk oppmåling fra Svartehavet til Nordishavet for å finne ut den nøyaktige formen og størrelsen på jorda. Den norske delen av denne kjeden består av fire målepunkter i Finnmark.

I dag er Struves meridianbue en utpreget nisjedestinasjon rettet mot spesielt interesserte innen geografi, vitenskapshistorie og friluftsliv. Stedet tiltrekker seg ikke store folkemengder, men heller besøkende som ønsker unike turopplevelser kombinert med historisk kunnskap.

Besøkende kan dra på fotturer og ekspedisjoner til de fire norske målepunktene, deriblant Meridianstøtten i Hammerfest og fjelltoppene Muvravárri og Bealjášvárri i Kautokeino. I Hammerfest tilbys det formidling og opplysningstavler på biblioteket og kulturhuset, i tillegg til guidede turer i krevende arktisk terreng.

Fra et bærekraftsperspektiv fører den beskjedne turismen til svært liten slitasje på naturen og miljøet. Samtidig gjør det lave besøkstallet at verdensarvstatusen gir begrenset direkte økonomisk gevinst for lokalsamfunnet sammenliknet med større turiststeder.

Film: Vår verdensarv, Struves meridianbue

Hvordan klarte forskere på 1800-tallet å måle jordas form ved hjelp av faste punkter i terrenget? I filmen nedenfor (lengde 25:10) undersøker Silje Nordnes historien bak dette imponerende vitenskapsprosjektet og de fire målepunktene i Finnmark.

Rjukan-Notodden industriarv

Industrilandskapet Rjukan-Notodden i Telemark kom inn på verdensarvlisten i 2015. Området forteller historien om hvordan vannkraft ble gjort om til elektrisk kraft for å produsere kunstgjødsel, noe som skapte et globalt gjenombrudd for prosessindustrien på begynnelsen av 1900-tallet.

I dag er Rjukan-Notodden industriarv en levende destinasjon for aktivt kultur- og opplevelsesreiseliv, bygget rundt industri- og krigshistorie. Besøkende kan oppleve historievandringer i Rjukan sentrum eller Hydroparken på Notodden, ta en tur med den historiske museumsbanen Rjukanbanen om sommeren, eller ta Krossbanen og Gaustabanen opp mot Gaustatoppen.

Norsk Industriarbeidermuseum (NIA) på Vemork formidler den tunge industrihistorien og den verdensskjente tungtvannsaksjonen fra andre verdenskrig. I tillegg tilbyr verdensarvsentrene på Notodden og Rjukan god kunnskapsformidling, mens arrangementer som Notodden Bluesfestival og Rjukan Ice Climbing Festival tiltrekker seg tusenvis av besøkende.

Satsingen på verdensarv og turisme fungerer godt i et bærekraftsperspektiv. Ved å ta i bruk og gjenbruke gamle fabrikkbygninger, togspor og infrastruktur til ny næring, gir man nytt liv, arbeidsplasser og lokal stolthet til lokalsamfunn som tidligere var preget av nedlagte industrier.

Film: Vår verdensarv, Rjukan-Notodden industriarv

Hvordan skapte vannkraft og ingeniørkunst et industrielt eventyr midt i det bratte Telemarkslandskapet? I filmen nedenfor (lengde 28:25) undersøker Silje Nordnes historien om de enorme fabrikkene, rå kraft, og hvordan stedene ble formet.