Tekstkulturer og samfunnet - Kommunikasjon og kultur 2 - NDLA

Hopp til innhold
Fagartikkel

Tekstkulturer og samfunnet

Måten vi samhandler gjennom tekster på er stadig i utvikling. Hvordan påvirker kultur- og samfunnsendringer tekstkulturer?

Tekstkulturer er ulike fellesskap som har sine egne praksiser og idéer om å samhandle gjennom tekst. Når samfunnet og kulturen forandrer seg, skaper det endringer i hvordan vi skaper og bruker tekster.

Tenk over / diskuter

Hva er det med reklamen over som tyder på at den ikke er fra nåtida? Hva slags utvikling i samfunnet og kulturen kan forklare dette?

Tekstkulturer: store utviklingslinjer

Fortellinger har vært viktige for samhandling siden mennesket begynte å overføre myter, eventyr og andre fortellinger muntlig fra generasjon til generasjon. Etter hvert ble disse skrevet ned. Lenge ble tekster skrevet for hånd på dyreskinn, trebiter, stein, pergament og papyrus. Det var ofte kun ei liten gruppe i samfunnet som kunne å skrive, og tekster kunne kun kopieres for hånd, noe som tok lang tid.

For 600 år siden ble trykkpressen oppfunnet. Så kom filmen, radioen og fjernsynet, og med satellittoverføring kunne informasjon for første gang overføres øyeblikkelig fra den ene siden av kloden til den andre. I dagens digitale samfunn har vi fått et mylder av måter å samhandle med tekst på. Internett og smarttelefoner har gitt oss interaktivitet, globale nettverk og muligheten til å produsere og dele multimodale tekster på lik linje med kommersielle aktører.

Kulturen påvirker form og innhold

Den kulturelle konteksten skaper muligheter eller legger begrensninger for hvordan vi kan samhandle gjennom tekster. Verdier og normer regulerer samhandling i samfunnet generelt, og disse er også med på å forme hvordan vi skaper, tolker og forholder oss til tekster. Når kulturen endrer seg, påvirker det også form og innhold i tekstene vi bruker.

Et eksempel er at hvordan vi framstiller oss selv i bildene vi legger ut på sosiale medier, ofte er formet av normer og verdier knyttet til skjønnhet og kjønn.

Tenk over / diskuter

Kulturelle verdier som individualisme og materialisme preger noen kulturelle fellesskap mer enn andre. Hvordan tror du dette påvirker tekstkulturen?

Makt og tekstkulturer

Maktforhold i samfunnet er også en faktor som former tekstkulturer. Hvis vi ser på skolen som en egen tekstkultur, kan vi si at endringer i maktforholdet mellom lærer og elev har påvirket hvordan vi samhandler med tekster i skolen. I dagens skole står elevenes rettigheter sterkt, og mange av skolens tekstpraksiser handler om å dokumentere at retningslinjene for vurdering, undervisning og skolemiljø har blitt fulgt. Å lage og bruke vurderingskriterier er en slik tekstpraksis som har utviklet seg på bakgrunn av disse endringene i elevsynet i skolen som institusjon.

Ulike modaliteter og teksttyper kan også ha ulik status i tekstkulturer. I skolen har den skriftlige teksten høyest status (Løvland, 2010). De som behersker teksttypene og uttrykksformene med høy status i en tekstkultur, har også makt.

Det er ikke alle som har like stor mulighet til å lykkes i skolens tekstkultur. Sosiale faktorer som foreldrenes utdanningsnivå, om de har blitt lest for som barn, eller hva som blir diskutert rundt middagsbordet, gir muligheter eller begrensninger for elevene både når de skal lese og forstå skolens tekster, og når de skal skape egne tekster.

Markedet bestemmer

Markedet er også en maktfaktor når det gjelder tekstkulturer. Markedskreftene bestemmer i mange tilfeller hvem som får uttrykke seg gjennom tekster, og hva slags innhold og form tekstene skal ha. Dette gjelder ofte tv-serier, filmer, bokutgivelser og ulikt innhold på sosiale medier. Her kan de som betaler for det, få økt synlighet og spredning av innholdet sitt.

Tenk over / diskuter

Hvem har makt i skolens tekstkultur?

Hvilke maktfaktorer tror du påvirker innhold, form og avsender i serier du ser på?

Kilde

Pyysiäinen, J. (2021, 8. februar). Sociocultural affordances and enactment of agency: A transactional view. Theory and psychology, 31(4),491–512. https://doi.org/10.1177/0959354321989431

Relatert innhold

Skrevet av Caroline Nesbø Baker.
Sist faglig oppdatert 10.12.2021