Tekst og kultur

I mange tilfeller er kulturkonteksten til en tekst en ramme som vi ikke trenger å tenke så mye over, fordi vi er innforstått med de kulturelle kodene teksten forholder seg til. Teksten kan for eksempel springe ut av den nasjonale kulturen eller den skolekulturen vi selv er en del av.

Som medlemmer av samme kulturelle fellesskap deler vi både erfaringer og kunnskap som blir en del av disse kulturelle kodene som vi bruker når vi skal tolke og skape tekster. Hvis du ikke kjenner til de kulturelle kodene som gjelder i den kulturelle konteksten en tekst har oppstått i, blir det vanskelig å skape mening av innholdet.

Intern humor er et eksempel på dette, fordi den ofte bygger på erfaringer og kunnskap som kun de innvidde i ei gruppe forstår.

Kulturkonteksten er altså de abstrakte og generelle kodene som et kulturelt fellesskap har blitt enige om, og som gjør kommunikasjonen mulig. Å studere kulturkonteksten til en tekst handler i stor grad om å undersøke hvilke konvensjoner som gjelder for kommunikasjonen.

Konvensjoner for språkbruk finner vi innenfor mange områder: skole, media, helsevesen, servicenæringen og mange flere. Når du går på skolen, blir du for eksempel sosialisert inn i en tekstkultur med egne normer og konvensjoner for hvordan tekster skal leses og utformes. Etter hvert lærer du spillereglene, som gjør at du mestrer det å lese og skrive tekster i samspill med de andre deltakerne i skolekulturen.

Les også om kulturell variasjon i måter å uttrykke seg på, som også kan påvirke utformingen av tekster:

Som deltakere i kulturelle fellesskap blir vi sosialisert inn i bestemte verdensbilder, eller helhetlige systemer av holdninger og aksepterte sannheter. Et annet begrep som beskriver dette, er ideologi (Svennevig, 2020). Kunnskapen som ideologien består av, blir sjelden lagt fram på en eksplisitt og konkret måte, men blir flettet inn i alt som blir gjort og sagt i de kulturelle omgivelsene våre. Derfor stiller vi også sjelden spørsmål ved den.

Når vi uttrykker oss i tekst, er verdensbildet vårt en viktig premiss som ligger bak de ideene som kommer fram i teksten. Å utforske de kulturelle normene og rammene for en tekst handler om å peke på det som blir framstilt som en selvfølgelighet eller som normalen, men som kanskje ikke er det sett fra et annet kulturelt ståsted.

Videoen under fra NRKs humorprogram Satiriks spøker med verdensbildet som de mener ligger bak FrP-politiker Sylvi Listhaugs ytringer

NRK Satiriks på YouTube: Hvilken virkelighet lever Sylvi Listhaug i?

Markedet som ideologi

Et trekk ved offentlig språkbruk i dag er at den ofte er preget av holdninger og mønstre fra bedriftsøkonomi-kulturen med markedstenkning som verdensbilde eller ideologi (Svennevig, 2020). Offentlige aktører, for eksempel skoler, inntar rollen som en bedrift som skal markedsføre sine tjenester (utdanning) til kundene sine (elever og foreldre), og som da ønsker å være attraktive og fange deres oppmerksomhet. Dette er ikke noe som mange stiller spørsmål ved, fordi denne måten å tenke om offentlige tjenester på har blitt en innbakt del av virkelighetsoppfatningen vår.

Er du en merkevare?

Et annet område mange mener markedstenkningen har påvirket, er identitet. I et slikt perspektiv kan du se på tekster vi lager, som en slags merkevarebygging og markedsføring av oss selv i et marked der tilbud og etterspørsel styrer hvem som har verdi. En CV er et veldig tydelig eksempel på dette, men bildene vi legger ut av oss selv, ferier, mat og venner, kan også ses på som en måte å markedsføre og bygge oss selv som merkevarer på.

En annen tendens er at kommersielle aktører låner språk og uttrykksmåter fra den personlige og private sfæren. I sum gjør dette at uttrykksmåter og tekster fra mellommenneskelige og kommersielle sfærer blir enda mer sammenblandet.

Hvis du gjør et bildesøk på begrepet «familie», vil du se at de fleste bildene som kommer opp, viser ei gruppe mennesker bestående av en mor, en far og barn. Disse bildene stemmer kanskje med hva du tenker på når du hører ordet «familie», og vi kan oppfatte dem som nøytrale framstillinger.

Men hva vi ser på som normalt, er kulturbestemt og kan variere på tvers av kulturelle fellesskap. Derfor kan det være nyttig å stille spørsmålet: Hvilken del av virkeligheten er usynlige i denne framstillingen av det normale? I dette eksempelet viser bildene ikke familier med eneforsørgere, homofile og lesbiske, transkjønnede eller barnløse. Hvis disse familiene blir synlige i tekster, vil det til slutt bidra til at oppfatningen av hva som er normalt, endrer seg.

Bourdieu, Pierre. (1977). Outline of a Theory of Practice: 16. Cambridge University Press.

Svennevig, J. (2020). Språklig samhandling: Innføring i kommunikasjonsteori og diskursanalyse. Cappelen Damm.