Interkulturell kompetanse og kommunikasjon

Er det slik at mennesker fra forskjellige kulturelle fellesskap ikke kan kommunisere med hverandre? Det er heldigvis fullt mulig å forstå hverandre, selv med ulike kulturelle referanser.

Men det at vi ikke deler de samme kulturelle kodene, kan av og til være en forklaring på hvorfor kommunikasjon er vanskelig. Det er ikke alltid vi forstår avsenders intenderte mening på samme måte som dem. Noen kulturelle faktorer som for eksempel klær, språk og mat er variasjon som det er lett å få øye på, mens andre faktorer er ikke like synlige. Verdensbilder, verdier, menneskesyn og holdninger kan vi ikke se, men de kan ha stor påvirkning på hvordan vi tolker og skaper mening.

Det du trenger for å forstå og mestre kommunikasjonen med mennesker som ikke deler din spesifikke miks av kulturelle koder, er interkulturell kompetanse.

Interkulturell kompetanse defineres av Henrik Bøhn og Magne Dypedahl i bokaVeien til interkulturell kompetanse som:

evnen til å tenke og kommunisere hensiktsmessig i møte med mennesker med andre tankesett og / eller kommunikasjonsstiler enn en selv

(Bøhn & Dypedahl, 2017, s. 14)

Interkulturell kommunikasjon er en viktig del av interkulturell kompetanse. Ordet "inter" betyr "mellom". Interkulturell kommunikasjon betyr da kommunikasjon mellom kulturer. Men hvilke kulturer er det vi snakker om? Og hva må til for å kommunisere godt med noen som har andre erfaringer og verdier enn oss?

En beskrivelse av interkulturell kommunikasjon er som kommunikasjon mellom mennesker med ulik kulturbakgrunn. En mer presis definisjon har Øyvind Dahl i boka Møter mellom mennesker: interkulturell kommunikasjon:

De fleste er enige om at vi ikke får interkulturell kompetanse ved å ha en essensialistisk tilnærming til kultur, der kultur er en entydig, avgrenset ting. De fleste av oss blir påvirket av kulturelle impulser fra mange kanter, ikke bare fra hjemstedet vårt. Dette synet på kultur er det vi kaller en dynamisk tilnærming til kultur. Derfor er det ingen fasit på hvordan spesifikke kulturelle grupper kommuniserer, som gjelder for alle.

Du må bruke kunnskap om kultur og kulturell identitet til å forstå at dette er noe som påvirker både hvem vi er og hvordan vi opplever verden. Med dette som bakgrunn vet du også at kultur og kulturell identitet er dynamisk og komplekst, og du unngår da å bruke stereotypier når du møter og kommuniserer med andre.

Hvis du kombinerer en slik kulturforståelse med kunnskapen du har om kommunikasjon og kontekst, har du mange verktøy til å utforske og beskrive interkulturell kommunikasjon.

Empati betyr at du tenker deg inn i den andres situasjon på en slik måte at du føler, ser og opplever ut fra den andres ståsted, gjennom den andres kulturelle briller. Dette er selvsagt ikke fullt ut mulig, men innlevelse kan være et ideal, og i interkulturell kommunikasjon kan det være avgjørende for en virkelig forståelse. Empati handler om å oppfatte den andres følelser, men samtidig skille disse følelsene fra dine egne.

Kommunikasjonsforskeren Richard Brislin hevder at mennesker med en empatisk holdning, har lettere for å utvikle andre kommunikasjonsferdigheter enn mennesker som er ikke-empatiske. Å ha en empatisk holdning er derfor en viktig forutsetning for interkulturell kompetanse.

Møtet med andre mennesker gjør også at vi blir mer kjent med oss selv, og vi får mer selvinnsikt. Vi utfordres og må stille spørsmål til oss selv og til ting vi har tatt som en selvfølge. Hvem er vi, og hva står vi for? Det kan være like viktig som å bli kjent med den andre.

Bøhn, H. & Dypedahl, M. (2017). Veien til interkulturell kompetanse. Fagbokforlaget.

Dahl, Ø. (2001). Møter mellom mennesker: interkulturell kommunikasjon. Gyldendal Akademisk.

Eriksen, T. H. (1993). Små steder – store spørsmål. Universitetsforlaget.

Eide, H. & Eide, T. (2007). Kommunikasjon i relasjoner: samhandling, konfliktløsning, etikk. Gyldendal Akademisk.