Hvordan lærer vi oss egentlig språk?

Hvordan vet ganske små barn at det er feil å si "Meg is vil ha"?

Forskeren Noam Chomsky revolusjonerte språkvitenskapen med sine tanker om at mennesket har en medfødt språkevne. Chomsky mente at det finnes en universalgrammatikk, en grammatikk som er felles for alle mennesker, uansett hvilket språk de snakker. Denne grammatikken har rammer og prinsipper for hva et språk kan være. Chomsky mente at grammatikken har noen felles trekk som språkene kan ha ulike innstillinger på, litt som brytere.

Teorien om en medfødt språkevne er omdiskutert, og ett av motargumentene er at barn lærer seg språk fordi de hører, observerer og tester ut språk hele tiden. Noe som kan støtte teorien til Chomsky, er at mennesket er den eneste arten som har et verbalspråk, og at også barn som ikke har hørt andre snakke, har utviklet et slags språk.

Hvorfor er vi spesielt mottakelige for språk når vi er barn?

En annen teori om språklæring er Lennenbergs hypotese om at det er en periode i barndommen da vi er spesielt følsomme og mottakelige for å lære språk, og at det derfor er viktig å lære andre språk før puberteten (Lennenberg, 1976). Det at barn lærer seg nye språk uten aksent, mens voksne vanligvis beholder tonefallet fra morsmålet, er en observasjon som støtter denne hypotesen.

Enkelte språkforskere har derfor ment at universalgrammatikken kun gjaldt barns innlæring av morsmålet, ikke andrespråkslæring. Andre mener at vi bruker universalgrammatikken også når vi lærer oss andre språk, men at vi kun har tilgang til disse grunnleggende reglene gjennom morsmålet vi allerede har lært. Dette påvirker hvordan vi lærer det nye språket. Både universalgrammatikken og den følsomme periode-hypotesen er vanskelige å bevise, så det er lettere å beskrive hvordan vi lærer språk, enn å forklare dette.

Vi sier at språk er i slekt. Du har kanskje sett det indoeuropeiske språktreet over, som er et slags slektstre for den indoeuropeiske språkfamilien? Hvis du har ett av de indoeuropeiske språkene som morsmål, er det vanskeligere å lære språk som hører til helt andre språkfamilier, for eksempel finsk-ugriske språk (finsk, ungarsk). Det er altså lettere å lære språk som er i slekt med morsmålet ditt.

Det er allikevel interessant og lærerikt å lære seg et språk som har helt andre regler enn ditt eget, da det kan gi deg et nytt perspektiv på språk generelt. Mye tyder på at mennesker som kan flere språk, har fordeler av dette. De forstår mer av hvordan språket fungerer på et generelt nivå, fordi de har erfaring med språklige forskjeller.

Vi snakker om to måter å lære språk på: formelt og uformelt. Formelt skjer det ved å få undervisning for eksempel ved å følge et kurs og hvis du velger et fremmedspråk i skolen. Da lærer du deg regler og vokabular ved å tilegne deg informasjon om det. Uformelt skjer det ved at du lever sammen med folk som har språket som morsmål. Da lærer du gjennom å observere og lytte til hvordan de rundt deg bruker språket, og ved å teste ut det nye språket i samspill med andre.

Mellomspråk

Mellomspråk er et begrep som beskriver språket du har når du er i ferd med å lære deg et annet språk. Hvis du skal lære deg kinesisk, innebærer det å tåle mye prøving og feiling når det gjelder ordvalg, ordstilling, tonefall og grammatikk. Det å gjøre feil blir da en viktig kilde til å lære språket. Slik vil du etter hvert kunne bruke flere og flere av reglene og vokabularet til det nye språket. Mellomspråks-begrepet gjør at vi fokuserer på læringsprosessen, at du er underveis i å lære deg det, i motsetning til å se på kinesisken din som mangelfull helt til den er perfekt.

Noe av det viktigste med å lære seg språk er at det skjer best når vi bruker språket i samspill med andre. Vi plukker opp talemåter og vokabular fra omgivelsene, og vi lærer av våre egne feil når vi prøver ut forskjellige måter å bruke språket på i konkrete sammenhenger.

Dahl, Ø. (2001). Møter mellom mennesker: interkulturell kommunikasjon. Gyldendal.

Hulin, R. & Na, X. (2014). A Study of Chomsky’s Universal Grammar in Second Language Acquisition. International Journal on Studies in English Language and Literature (IJSELL). Volume 2, Issue 12, s. 1–7. https://www.arcjournals.org/pdfs/ijsell/v2-i12/1.pdf