11. september – krigen mot terror

11. september 2001 ble verden endret i løpet av noen timer. USA, som var verdens eneste supermakt, ble denne dagen utsatt for historiens mest spektakulære terrorangrep.

Fire passasjerfly ble på morgenen 11. september 2001 kapret på ulike steder i USA. Gjerningsmennene var 19 selvmordsaksjonister fra terrornettverket al-Qaida, ledet av Osama bin Laden. To av flyene ble styrtet i tvillingtårnene World Trade Center i New York, og begge tårnene kollapset. Det tredje flyet styrtet i hovedkvarteret til det amerikanske forsvarsdepartementet Pentagon. Det siste flyet styrtet på et jorde i Pennsylvania før det rakk å nå målet sitt, som kanskje var kongressbygningen eller Det hvite hus.

Angrepet på amerikansk jord var et sjokk, ikke bare for amerikanere, men for hele verden.

En reaksjon på terroren fra USA var uunngåelig. Den daværende amerikanske presidenten George W. Bush erklærte derfor krig mot terror samme dag som terrorhandlingene fant sted.

Krigen mot terror var en global kampanje som skulle kjennetegne amerikansk utenrikspolitikk i 20 år. Målet var å bekjempe internasjonale terrorgrupper og terrornettverk som kunne true USA eller amerikanske interesser.

Krigen mot terror var i utgangspunktet ikke en formell krigserklæring mot enkeltland, men den var rettet mot alle som støttet terrorister, inkludert stater som tillot terrorgrupper å oppholde seg på sitt territorium.

Invasjon av Afghanistan

Saudiaraberen Osama bin Laden og hans terrornettverk al-Qaida fikk hovedansvaret for angrepet. Terrorgruppa oppholdt seg i Afghanistan på denne tida under beskyttelse av den islamske bevegelsen Taliban, som hadde hatt makten i landet siden 1996. Det var herifra bin Laden forberedte terrorangrepet på USA.

Amerikanske myndigheter krevde at Taliban skulle utlevere bin Laden til USA. Taliban avviste dette med henvisning til at det ikke fantes dokumentasjon som beviste at bin Laden var skyldig.

USA invaderte Afghanistan etter å ha sikret seg bred internasjonal støtte. Amerikanerne hevdet at angrepet på Afghanistan var i tråd med folkerettens prinsipp om retten til selvforsvar. I tillegg utløste angrepet på USA artikkel 5 i Nato-traktaten. Denne sier at om ett eller flere Nato-land blir utsatt for angrep, skal dette oppfattes som et angrep mot samtlige medlemmer av Nato. Dette er eneste gang Natos artikkel 5 har blitt aktivert.

Hva oppnådde USA i Afghanistan?

Målet for invasjonen var todelt. Al-Qaida og Taliban skulle nedkjempes, og det skulle sikres at det ikke lenger var mulig å planlegge terroraksjoner fra Afghanistan. Taliban ble raskt nedkjempet, og al-Qaida ble svekket. Bin Laden rømte til Pakistan hvor han ble drept av amerikanske soldater i 2011.

Invasjonen av Afghanistan løste ikke årsakene til voldelig islamistisk terror. Det ble aldri etablert noe velfungerende styresett i Afghanistan, og landets problemer med krig og uro fortsatte de neste 20 åra. Sluttpunktet for krigen mot terror ble markert med amerikansk tilbaketrekning fra Afghanistan i 2021.

I videoen under forklarer NRKs Urix-redaksjon hva som skjedde i Afghanistan fra 2001 til 2021.

Invasjon av Irak

I 2003 førte den globale krigen mot terror til at USA, med sin allierte Storbritannia, invaderte Irak. Bakgrunnen for invasjonen var at USA beskyldte Irak og diktatoren Saddam Hussein for å støtte internasjonal terrorisme og samarbeide med al-Qaida og Osama bin Laden. I tillegg fryktet president George W. Bush at Irak var i ferd med å utvikle masseødeleggelsesvåpen, som kunne brukes mot USA.

USAs krigserklæring mot Irak kom uten støtte fra FN og Sikkerhetsrådet. Selv om Saddam Hussein hadde brukt kjemiske våpen mot kurdere på 1980-tallet, ble det etter invasjonen ikke funnet bevis for at Irak hadde utviklet nye masseødeleggelsesvåpen. Det har i ettertid heller ikke blitt påvist noen direkte forbindelse mellom Irak og al-Qaida.

Den USA-ledede invasjonen av Irak i 2003 har vært kontroversiell og blir av mange sett på som et feilsteg i krigen mot terror. Diktatoren Saddam Hussein ble fjernet av USA, men i kaoset som oppsto etterpå, kunne ytterliggående terrorgrupper som al-Qaida få større spillerom. Som en reaksjon på invasjonen av Irak vokste også terrorgruppen Den islamske staten (IS), også kjent som Isis eller Isil, fram i Irak og Syria.

Terrorangrepet på USA 11. september 2001 påvirket internasjonal politikk og kan bli sett på som et historisk vendepunkt. Den spede optimismen etter den kalde krigen ble erstattet av terror, frykt og nye konfliktlinjer.

Menneskelige lidelser

Selve terrorangrepet 11. september 2001 førte til at nesten 3000 mennesker mistet livet. Det er anslått at krigen mot terror har ført til at minst 800 000 mennesker har mistet livet som en direkte konsekvens av krigføring i Afghanistan, Irak, Syria og Jemen. Sannsynligvis er tallet enda høyere.

Økonomi

Krigene etter 11. september har også påvirket verdensøkonomien. Krigføringen er en av årsakene til at den amerikanske statsgjelden har blitt historisk høy, og den har sannsynligvis bidratt til at Kinas økonomiske makt har blitt større.

Sikkerhetstiltak

Trusselen om terror har ført til en konstant frykt, spesielt i den vestlige verden. Det ble innført nye sikkerhetstiltak på flyplasser, og mange byer har de siste årene satt opp betongblokker som tiltak mot terror. Lovverket i flere land har også blitt endret slik at myndigheter og politi i større grad kan overvåke egen befolkning. Mange steder har frykt for terrorisme ført til økt diskriminering og rasisme rettet mot muslimer.

Al-Qaida i dag

Al-Qaida er i dag sannsynligvis svekket, men på ingen måte borte. Terrorgruppa er fortsatt operativ flere steder i Midtøsten. I Afghanistan har Taliban igjen kommet til makten etter en overraskende og rask maktovertakelse i 2021.

I dokumentaren under kan du se Urix på NRK gå gjennom og forklare krigen mot terror.