Utnyttelse av naturressurser

De aller fleste nordmenn var bønder. Dette gjaldt både i middelalderen, men også gjennom hele den perioden som vi kaller tidlig nytid, eller dansketida. Denne perioden er fra cirka 1500 til cirka 1800. I tillegg var det mange som drev med fiske, men all produksjon både i jordbruket og i fisket var en del av selvbergingshusholdet.

Likevel var det slik at i løpet av perioden ble det i økende grad en utnyttelse av flere naturressurser. Denne utviklingen gjorde at det etter hvert dreide seg vekk fra selvberging til handel og eksport.

Fiske

Langs kysten var fisket en viktig næring. I stor grad ble fisk solgt til kjøpmenn på Vestlandet, og Bergen ble en viktig havn for handel og transport av fisk. Den fisken som ble eksportert ut i Europa, var gjerne tørrfisk fordi man ikke hadde metoder for å holde fisken fersk i transporten med skip.

Tømmer

Fra 1500-tallet gjennomgikk skogbruket en stor endring med nye oppfinnelser som oppgangssaga. Oppgangssaga ble drevet med vannkraft, og med den kunne man utnytte tømmeret i mye større grad. Trelasthandelen vokste seg stor, og med den økte også skipsfarten.

Bergverk

Jordbruk, fiske og tømmer var tradisjonelle næringer selv om de utviklet seg i denne perioden. Bergverkene og utnyttelse av ulike metaller var derimot en relativt ny næring. Det hadde vært noe gruvedrift tidligere, men det ble startet opp i stor grad fra 1600-tallet. Det var Kong Christian 4. som så det økonomiske potensialet, og han ga såkalte privilegier til å drive ulike verk rundt om i landet. Jern, kobber og sølv var det som hovedsakelig ble utvunnet i Norge.