Trekanthandelen

Trekanthandelen

Trekanthandelen var handel som gikk mellom Europa, Afrika og Amerika, og var et handelsmønster som utviklet seg på grunn av europeernes stadige etterspørsel etter sukker, tobakk og kaffe. For å tjene penger på etterspørselen satte man i gang produksjon av råvarer i plantasjer i Karibia og Amerika, der de vokste godt. Plantasjedrift sørget for effektiv og spesialisert produksjon, og bruken av ulønnede slaver gav billig arbeidskraft. Slik ble kostnadene holdt lave, og muligheten for profitt var store.

Skipene fraktet de etterspurte varene til Europa og deretter varer som våpen og alkohol fra Europa til Afrika. Varene fra Europa ble brukt til å betale for afrikanere som skulle brukes som slaver.

Slaveskipene tok om lag tre måneder på ferden til Karibia eller Amerika. Det var den største og meste brutale forflytningen av folk i menneskenes historie.

Slavene og slavehandelen

Menneskene som ble solgt som slaver kom fra hele Afrika. Det var oftest afrikanere som røvet dem, og som så solgte dem til europeiske slavehandlere som holdt til i fort og handelsstasjoner langs vestkysten av Afrika. Europeerne betalte for slavene med varer de hadde med fra Europa, deriblant tekstiler, sprit, våpen og krutt.

Danmark-Norge og slavehandelen

Danmark-Norge var også engasjert i slavehandelen, og hadde slavefort i Ghana. Mellom 1660 og 1806 var 344 dansk-norske skip engasjert i farten. Til sammen fraktet de minst 85 650 slaver.

Fra Afrika til Karibia

Fra Vestkysten av Afrika ble de som ble solgt som slaver, ført til Karibia. Reisen var hard. Sykdom, fangenskap og mangel på mat gjorde at mellom 15 og 20 % døde under overfarten. Dødsraten blant sjøfolkene var nesten den samme som for slavene på dette strekket. Dette blant annet fordi sykdommer smittet lett på en båt, og de europeiske sjøfolkene var ikke vant til bakteriefloraen og sykdommene de ble utsatt for under oppholdet i Afrika.

Plantasjedrift

I Karibia ble slavene solgt til plantasjeeiere, enten på øyene eller på fastlandet, og så satt til arbeid på plantasjer eller farmer som spesialiserte seg på en av de store kolonivarene sukker, kaffe eller tobakk (i Sør-Amerika og Mexico var det også kakao). Også Danmark-Norge hadde kolonier i Karibia, tidvis kalt sukkerøyene fordi de først og fremst produserte sukker. Det var øyene St. Croix, St. Thomas og St. John, som i dag er en del av Jomfruøyene

Produksjon og etterspørsel

Varene som ble produsert av slavene på plantasjene, ble så fraktet tilbake til Europa der de ble spredd i befolkningen. Desto mer slavene produserte, desto billigere ble varene. Dermed kunne også flere kjøpe dem. Men siden etterspørselen økte, trengtes det enda flere slaver for å produsere mer. Slik vokste handelen både med mennesker og varer i trekanthandelen til å bli en stor, global handel.