Sosiale nettverk fremmer helse

Sosial kontakt og støtte er viktig for vår fysiske og psykiske helse fordi det fremmer livskvalitet og mestring og virker som en buffer mot stress.

God sosial støtte påvirker helsa vår ved å skape en følelse av trygghet og tilhørighet, mens mangel på sosial støtte virker negativt inn på helse og livskvalitet. Alle har behov for noen å snakke med fra tid til annen, og kanskje er det noen i nettverket ditt som trenger at du lytter til dem slik at de kan snakke om sine problemer og bekymringer.

Sosial støtte er spesielt viktig i og etter kriser. Mennesker som gjennomgår sykdom, samlivsbrudd eller dødsfall i nær familie, har ofte stort behov for støtte fra familie, venner og kollegaer. Mange er usikre på hva de skal si og gjøre når noen de kjenner har vært utsatt for slike påkjenninger, men forskning viser at støtte er viktig selv om det ikke alltid blir gitt uttrykk for det der og da.

Sosiale nettverk er en måte å få dekket våre grunnleggende sosiale behov for tilhørighet og kjærlighet på, men også behovet vårt for trygghet i henhold til Maslows behovspyramide som du kan lese om i relatert innhold. Professor Arnstein Finset definerer sosialt nettverk som "uformelle relasjoner mellom mennesker som samhandler mer eller mindre regelmessig med hverandre" (Finset, 1986, s. 13).

Begrepet sosiale nettverk brukes både om fysiske sosiale nettverk med personer vi har en personlig relasjon med, og om digitale sosiale nettverk der kontakt mellom medlemmene foregår kun på internett.

Digitale sosiale nettverk

Dette kan være nettverk for personer som har en felles interesse, driver med samme idrett eller spiller de samme online-spillene. I digitale nettverk kan det være personer som aldri har møtt hverandre fysisk, men som etter hvert føler tilhørighet og tilknytning til gruppa fordi de har samhandlet over lang tid.

Fysiske sosiale nettverk

Fysiske sosiale nettverk er de nettverkene vi etablerer med blant andre familie, venner, kollegaer og lagkamerater, og de består av personer vi har ulik grad av tilknytning til. Dette er personer vi treffer med ujevne mellomrom og har kontakt med på andre måter når vi ikke kan treffes fysisk. For de fleste av oss er ikke digital kontakt en fullgod erstatning for fysisk kontakt, men det er en måte å gi og motta sosial støtte på når vi ikke kan møtes. Mange har familie og venner som bor i andre deler av landet eller i andre land, eller det kan være sykdom og smitteverntiltak som forhindrer dem fra å være sammen med sine nærmeste.

For unge mennesker er sosiale medier og andre digitale nettverk en vanlig kommunikasjonsform også mellom medlemmer i fysiske sosiale nettverk. Noen brukere i helse- og omsorgstjenesten har lav digital kompetanse og dermed behov for veiledning i bruk av disse verktøyene for å unngå sosial isolasjon når de ikke kan være fysisk sammen med nettverket sitt.

Ensomhet og manglende sosiale nettverk er en risikofaktor for både fysisk og psykisk helse. Noen mennesker velger å være alene og føler seg ikke ensomme, men for dem som opplever seg ufrivillig isolert, kan mangelen på sosialt nettverk påvirke helsa negativt.

Koronapandemien var en langvarig krise som påvirket oss alle i større eller mindre grad. På grunn av smitteverntiltakene med anbefalinger og pålegg om å unngå mest mulig fysisk kontakt, kunne man ikke søke sosial støtte gjennom samvær med andre. Dermed var hele befolkningen i større eller mindre grad utsatt for de negative konsekvensene av mangel på sosial kontakt, og enkelte grupper var mer utsatte enn andre.

Finset, A. (1986). Familien og det sosiale nettverket. J. W. Cappelens Forlag AS.

Fjærestad, A. (2020). Sosial kontakt er viktigere enn fysisk nærhet. I Pandemi og krisepsykologi – reaksjoner, støtte og mestring (s. 23–24). Kompendium EVU kurs. Senter for krisepsykologi. Universitetet i Bergen.

Hauken, M.A. (2020). Hvordan støtte hverandre under en pandemi. I Pandemi og krisepsykologi – reaksjoner, støtte og mestring (s. 20–22). Kompendium EVU kurs. Senter for krisepsykologi. Universitetet i Bergen.