Forebyggende arbeid

Norske barn er blant de friskeste i verden, men har likevel sykdom og helseutfordringer. I dette arbeidet har helsestasjonene og skolehelsetjenesten et veletablerte tilbud. Allerede første uke får mor og barn et hjemmebesøk av helsesøster hvor de nybakte foreldre kan stille spørsmål og få veiledning ved behov. Trygghet og gode relasjoner fra starten av er nyttig for å forebygge problemer senere. Et annet kjent tiltak er vaksinasjonsprogrammet for barn.

Primærforebyggende tiltak

Primærforebyggende tiltak har som mål å forhindre helsesvikt hos friske og utsatte personer. Målgruppen er hele befolkningen eller grupper av befolkningen, men tiltakene er de samme for alle. Vaksinasjonsprogrammet for barn er et av tiltakene. Allerede i første leveår starter vaksinering mot difteri, stivkrampe og kikhoste, senere også mot blant annet kusma og meslinger.

Helsemyndighetene har helseopplysningskampanjer som f. eks. kan være om sikker sex for å forebygge infeksjon av klamydia eller om kjønnslemlestelse. Andre kampanjer kan fokusere på at spebarn skal legges på ryggen for å forebygge krybbedød.

Tiltakene tar utgangspunkt i konkret kunnskap om risikofaktorer som forårsaker sykdommen.

Sekundærforebyggende tiltak

Et sekundærforebyggende tiltak er å kartlegge personer som har tidlige symptomer på sykdom, og iverksette tiltak for stoppe den videre utviklingen av sykdommen. For eksempel øker forekomsten av overvekt og fedme som en følge av lav fysisk aktivitet og ugunstig kosthold. Fedme øker risikoen for hjerteinfarkt, hjerneslag, kreft, type 2-diabetes og muskel- og leddplager. Erfaring viser at det for mange er vanskelig å oppnå varig vektreduksjon når en først er overvektig. Forebygging av overvekt er derfor av stor betydning. Ernæring spiller en vesentlig rolle både i forebygging og behandling av en rekke sykdommer og helseplager som diabetes, kreft, hjerte- og karsykdommer, mage- og tarmsykdommer, overvekt, underernæring og spiseforstyrrelser.

Tertiærforebyggende tiltak

Tertiærforebyggende tiltak har som mål å forebygge forverring av sykdom, unngå kroniske tilstander og opprettholde funksjonsevnen hos den syke. Pasienten skal ikke få det verre enn nødvendig. Hånddesinfeksjon blant personalet i institusjoner er et eksempel på tiltak som skal forebygge at pasienter som allerede er syke, skal få en infeksjon som en tilleggslidelse.

Typisk ellers er livsstilsykdommene hjerte- og karsykdommer, enkelte kreftformer og osteoporose. Fysisk aktivitet er forebyggende tiltak for alle disse målgrupper fordi det øker blodomløpet, bedrer pusten, opprettholder styrken i muskulaturen og bedrer personens velvære, men aktiviteten må tilpasses den enkelte.