Hopp til innhold
Bokmål

Emne

Regler og lovverk for servicenæringen

Fagstoff

Lover og regler for reiselivsbransjen

Det er en rekke lover og forskrifter som regulerer drift av reiselivsvirksomheter. Noen er spesielle for reiselivsnæringen. I tillegg kommer lovverket generelt, som reiselivsvirksomheter også må forholde seg til.

Lovverket

Ønsker du å drive en reiselivsbedrift, er det viktig at du kjenner til lovverket. I tillegg til lover og forskrifter som gjelder spesielt for reiselivsnæringen, må du kjenne til de lovene som gjelder generelt for drift av virksomheter i Norge.

I denne artikkelen blir du kjent med noen sentrale lover og forskrifter for reiselivsbransjen og viktige regler som gjelder. En fullstendig oversikt over relevante lover og forskrifter finner du i artikkelen "Lover og regler for drift" på NHO Reiseliv.

Pakkereiseloven

Hvilke forpliktelser har du overfor kundene dine når du selger pakkereiser? En egen lov om pakkereiser gir kundene flere rettigheter. Bestemmelsene i pakkereiseloven gjelder også når kunden selv setter sammen en reise med flere av dine, eller samarbeidspartneres, produkter.

Les mer om pakkereiseloven

Krav til reisearrangører

Pakkereiseloven gjelder når du selger en reise eller et arrangement som varer i mer enn 24 timer og omfatter minst én overnatting, og som inneholder minst to av disse reisetjenestene:

  • transport

  • innkvartering

  • andre turisttjenester

Transport kan for eksempel være fly, tog, buss eller ferge.

Om innkvarteringen bare er et ledd i en transporttjeneste, slik som en overnatting i forbindelse med en mellomlanding, så vil ikke den bli regnet som en egen reisetjeneste.

Andre turisttjenester må utgjøre en vesentlig del av arrangementet. Det kan for eksempel dreie seg om bilutleie eller billetter til et arrangement.

I tillegg til bestemmelsene i pakkereiseloven finnes det noe som heter alminnelige vilkår for pakkereiser. Dette er tilleggsbestemmelser til pakkereiseloven som er utarbeidet av Forbrukertilsynet og Virke Reise Utland.

De viktigste reglene i pakkereiseloven og de alminnelige vilkårene for pakkereiser gjelder

  • opplysningsplikt og avtaler
  • priser
  • endringer
  • avbestilling
  • mangler
  • reklamasjon

Relatert innhold

Opplysningsplikt og markedsføring

Når du opptrer som reisearrangør og selger en reise, plikter du å sørge for at all informasjon om reisen er dekkende og korrekt. Hvis for eksempel en lugar på Hurtigruta ligger utsatt til for støy, må du opplyse om det. Du skal oppgi alle nødvendige opplysninger om reisen og om praktiske forhold av betydning. Dette inkluderer opplysninger om reisemålet, transporten, overnattingen, reiseplanen og betalingen, og for eksempel vilkår om et minste antall deltakere for at reisen skal bli gjennomført.

Opplysninger på hjemmesider eller i annet informasjonsmateriell som du har utarbeidet eller viser til, regnes som en del av avtalen mellom deg som arrangør og kunden.

I informasjonsmateriellet skal du gjøre oppmerksom på at opplysningene kan bli endret – før avtalen inngås.

Avbestilling

Pakkereiseloven har klare regler om kundens rett til avbestilling og avbestillingsbeskyttelse og om retten til å overdra pakkereisen. Her er hovedreglene kort oppsummert:

  • Avbestilling: Kunden har rett til å avbestille hvis det konstateres krigshandlinger, naturkatastrofer eller farlige smittsomme sykdommer på eller i nærheten av reisemålet de siste 14 dagene før pakkereisen starter, og det er rimelig grunn til å anta at det vil være slik også når pakkereisen etter avtalen skal begynne (dette kalles for force majeure-hendelser).
  • Avbestillingsbeskyttelse: Kunden har rett til å avbestille en pakkereise vederlagsfritt ved sykdom, ulykker, dødsfall og lignende. Det vil si at kunden kan avbestille dersom kunden selv eller noen i husstanden eller den nærmeste familien blir plutselig og alvorlig syk, kommer ut for en ulykke eller dør, slik at det blir umulig eller uforsvarlig for kunden å gjennomføre pakkereisen.
  • Rett til å overdra reisen: Kunden har rett til å overdra pakkereisen til en person som oppfyller betingelsene for å delta på pakkereisen. Kunden må ha underrettet arrangøren eller formidleren om dette i rimelig tid før pakkereisen skal begynne.

Mangler ved reisen

En mangel kan for eksempel være at kunden får en leiebil eller lugar som er dårligere enn det som var forespeilet. I slike tilfeller er det du som reisearrangør som må ta ansvaret, for du er også ansvarlig for leveranser fra tredjeparter.

Reisegarantifondet

Alle som selger pakkereiser i Norge, skal være medlem av Reisegarantifondet. Fondet gir de reisende vern hvis et reiseselskap går konkurs. Hvis selskapet går konkurs før reisen starter, har kundene rett til å få refundert det de har betalt for reisen. Hvis selskapet går konkurs mens reisen pågår, har de rett til å få dekket hjemreise.

Med reisegaranti menes en erklæring fra en bank eller et forsikringsselskap stilt overfor Reisegarantifondet. Garantistene forplikter seg til å utbetale et beløp til fondet etter påkrav. De skal også betale inn et årsgebyr.

Relatert innhold


Røykeloven (tobakksskadeloven)

Tobakksskadeloven har bestemmelser som sier hvor det er forbudt å røyke. Mange omtaler disse bestemmelsen som "røykeloven".

Røyking er ikke tillatt på serveringssteder, det vil si i lokaler der det blir servert mat og drikke. Det er heller ikke lov å røyke i transportmidler – buss, tog, fly og så videre. Reklame for tobakksvarer er forbudt.

Les mer om tobakksskadeloven

Formålet med loven

Formålet med denne loven er å begrense de helseskadene som bruk av tobakksvarer medfører gjennom å redusere forbruket og på sikt bidra til å oppnå et tobakksfritt samfunn. Videre regulerer loven tiltak for å forebygge at barn og unge begynner å bruke tobakksvarer, fremme at de som allerede bruker tobakksvarer, slutter og beskytte befolkningen mot eksponering for tobakksrøyk. (Tobakksskadeloven, 1973, § 1)

Salg av tobakksvarer

Det er forbudt å selge tobakksvarer til personer under 18 år, jf. § 17. Det er også forbudt med tobakksreklame, jf. § 22. Alle tobakksvarer skal være merket med helseadvarsel, jf. § 30.

Røykeforbud

Tobakksskadeloven har bestemmelser som sier hvor det er forbudt å røyke. Mange omtaler disse bestemmelsene som "røykeloven". Du kan lese om røykeforbud i lokaler og transportmidler i § 25 i tobakksskadeloven.

Det skal være merket tydelig at det er røykeforbud, for eksempel ved inngangen til et serveringssted. Virksomheten skal ha et system for internkontroll og skal kunne dokumentere overfor tilsynsmyndighetene at forbudet mot røyking blir overholdt.

Hvis noen likevel røyker, kan de bortvises fra transportmidlet eller serveringsstedet.

Tobakksforbud på skoler

I henhold til § 27 er det forbudt å røyke og snuse i skoletiden på skolens område.

Relatert innhold

Matloven

Alle som jobber på et serveringssted, må følge en del lover og regler for å sikre at det produseres trygg mat. De viktigste reglene finnes i matloven, næringsmiddelhygieneforskriften og internkontrollforskriften.

Les mer om matloven i artikkelen "Matloven".

Serveringsloven

For å kunne drive et serveringssted må du ha serveringsbevilling. Hva som regnes som et serveringssted, defineres av lov om serveringsvirksomhet (serveringsloven). Det er kommunen som gir serveringsbevilling.

Les mer om serveringsloven i artikkelen "Serveringsloven".

Alkoholloven

Til serveringssteder som ønsker å servere alkoholholdige drikker, stilles det strenge krav. Selv om alkohol er en lovlig vare, kan bruk av alkohol føre til både sosiale og helsemessige skader på enkeltpersoner og samfunnet.

Kapittel 4 i alkoholloven om kommunale skjenkebevillinger forteller hva som kreves for å få skjenkebevilling. Brytes alkoholloven, kan en miste bevillingen for kortere eller lengre tid. Hvilke regler som gjelder, står i kommunens bevillingsvedtak.

Les mer om alkoholloven i artikkelen "Alkoholloven".

Åndsverkloven og bruk av musikk

Riktig musikkbruk i butikker, hoteller og restauranter er viktig for at kundene skal være fornøyd. Men på grunn av opphavsretten, som er regulert i åndsverkloven, kan ikke bedrifter fritt spille den musikken de ønsker uten en avtale.

TONO forvalter rettighetene til artistene. Bedrifter som ønsker å bruke bakgrunnsmusikk i kundelokaler, må derfor inngå en avtale med TONO.

Les mer om åndsverkloven

Bruk av musikk offentlig

Kjøpesentre, butikker, restauranter og andre som spiller musikk offentlig, må ha en avtale med dem som har skrevet og eier musikken. må, med bakgrunn i lov om opphavsrett til åndsverk mv. (åndsverkloven), ha gitt sin tillatelse. Først når opphavspersonen har vært død i mer enn 70 år, blir musikken fritt tilgjengelig.

TONO

Det hadde vært svært tungvint dersom hver bedrift skulle inngått egne avtaler med alle artistene. Derfor har vi et selskap som gir slik tillatelse på vegne av artistene. Selskapet heter TONO og driver med fra Kulturdepartementet.

TONO forvalter rettighetene til artistene. Bedrifter som ønsker å bruke bakgrunnsmusikk i kundelokaler, må derfor inngå en avtale med TONO. For en bedrift med kundelokaler på inntil 100 m2 koster det 1 787 kroner i året (2026). Du finner oppdaterte priser i prisoversikten til TONO.

Relatert innhold

TONO

Nettside hos tono.no

Forskrift om turistfiskevirksomheter

Mange reisemål har etablert havfiskeaktiviteter for turistene. Slike aktiviteter blir regulert av forskrift for turistfiskevirksomheter.


For at en bedrift skal kunne kalle seg en havfisketurismebedrift, må den oppfylle disse kravene:

  • Den må kunne tilby både overnatting og båt, og den må legge til rette for fiske med stang.
  • Den må registrere seg i Fiskeridirektoratets register over turistfiskevirksomheter.

Forskriften for turistfiskevirksomheter gjelder for turistfiskevirksomheter som

  • er registrert i Merverdiavgiftsregisteret, jf. merverdiavgiftsloven
  • har en inntekt fra næring basert på turistfiske i sjø på minst 50 000 kroner per kalenderår
  • disponerer ett eller flere fartøy for utleie til fisketurister, eller som disponerer ett eller flere fartøy som tar turister med på fiske

Lovdata: Forskrift om turistvirksomheter

Småbåtloven

Det er et stort ansvar å leie ut småbåter. Hvis du vurderer å starte med utleie av småbåter, er det viktig at du kjenner til småbåtloven. Denne loven gjelder for både småbåter og fritidsbåter.

  • En småbåt er ifølge loven en flytende innretning som er beregnet på og i stand til å bevege seg på vann, og som har en lengde på inntil 15 meter.
  • En fritidsbåt er ifølge loven en flytende innretning som er beregnet på og i stand til å bevege seg på vann, som har en lengde på inntil 24 meter, og som brukes utenfor næringsvirksomhet.

Ansvar og krav i Småbåtloven

Både båteiere og båtførere er ansvarlige for å følge reglene i småbåtloven. Som båteier er du også ansvarlig for at båtbruken ikke forårsaker helseskader eller miljøforstyrrelser. Dette vil i praksis si at hvis du leier ut en båt, må du fortelle den som leier den om for eksempel fuglereservater og andre områder hvor ferdsel med båt kan forstyrre miljøet.

I tillegg skal alle båteiere sørge for at fritidsbåtene deres er utstyrt med egnet rednings- og flyteutstyr til alle om bord, og gi beskjed om hvor mange personer som er tillatt om bord. Det er den enkeltes ansvar å ha på seg redningsvest eller flytevest når båten er i fart. Båtføreren har ansvaret for barn under 15 år.

Båteieren er også ansvarlig for at den som skal føre båten, er gammel nok og oppfyller krav til helsetilstand og opplæring og andre kvalifikasjonskrav, for eksempel båtførerprøven.

I Norge er det også strenge regler for kjøring av båt i påvirket tilstand, og det er båteierens plikt og ansvar å opplyse om dette, og om hvilke konsekvenser det har å bryte loven.

Lovdata: Lov om fritids- og småbåter (småbåtloven)

Tivoliloven og taubaneloven

Tivoliloven omfatter nær 900 såkalte fornøyelsesinnretninger, for eksempel karuseller, løpestrenger og gokartbaner.

Taubaneloven omfatter over 800 skiheiser og andre taubaner i Norge.

De to lovene har samme formål, nemlig å sikre at henholdsvis fornøyelsesinnretninger og taubaner blir anlagt, bygd, drevet, vedlikeholdt og fjernet på en slik måte at de ikke fører til skade på personer, eiendom eller miljø.

Mer om tivoliloven og taubaneloven

Det er Samferdselsdepartementet som er ansvarlig myndighet for tivoliloven og taubaneloven. Virksomheter som tilbyr folk å bruke fornøyelsesinnretninger, må innhente driftstillatelse fra departementet før de kan ta i bruk innretningene. I tillegg må de ha etablert et system som kan sikre og dokumentere at de oppfyller kravene i loven, og kravene er strenge.

Som ansvarlig myndighet kan departementet blant annet gi forskrifter om

  • tekniske og driftsmessige krav, inkludert krav til bemanning, redningsberedskap, sikkerhetsstyringssystemer og erstatnings- og forsikringsplikt samt unntak for krav til sikkerhetsstillelse
  • godkjenning eller sertifisering av personell som skal utføre oppgaver av sikkerhetsmessig betydning, samt bruk av slikt personell
  • universell utforming av byggverk, innretninger og billettsystemer
  • behandling av personopplysninger

Lovdata: Lov om fornøyelsesinnretninger (tivoliloven)

Lovdata: Lov om taubaner (taubaneloven)


Helligdagsfredloven

På søndager og alle helligdager gjennom året skal man vise ekstra hensyn, og ikke forstyrre helligdagsfreden med larm. Normalt er det derfor ikke lov å ha offentlige arrangementer mellom klokka 6 og klokka 13 på slike dager – unntatt på 1. og 17. mai. Du kan søke politiet om tillatelse dersom du ønsker å ha et arrangement på en helligdag.

I dag er det mange diskusjoner rundt søndagsåpne butikker. Utsalgssteder som ligger på typiske turiststeder, kan holde åpent på søndager. Men hva må til for at et område skal regnes som et typisk turiststed?

Kommunen kan søke Statsforvalteren om å få et område godkjent som typisk turiststed for hele eller deler av året. Bare områder hvor salget i de aktuelle periodene hovedsakelig skjer til turister, kan regnes som typiske turiststeder.

Følgende steder kan ha åpent på søndager

  • kiosker og dagligvarebutikker på inntil 100 kvadratmeter
  • utsalgssteder på campingplasser i campingsesongen
  • kunstgallerier og liknende som selger utstilte gjenstander
  • produksjonssteder som er tilrettelagt for turisme, og som selger varene de produserer

Kilder

NHO Reiseliv. (u.å.). Lover og regler for drift. Hentet fra https://www.nhoreiseliv.no/jushjelp-tariff-hms/lover-og-regler-for-drift/

Stiftelsen Lovdata. (u.å.). Lovdata.no. Hentet fra https://lovdata.no/

Skrevet av Cathrine Meyer Johansen og Tone Hadler-Olsen.
Sist oppdatert 10.04.2026