HMS-arbeid

Hva er HMS-arbeid?
HMS er en forkortelse for helse, miljø og sikkerhet. HMS-arbeid handler om de rutinene, tiltakene og holdningene vi har i hverdagen for å ta vare på de ansatte, beskytte omgivelsene og trygge bedriftens verdier.
For å forstå hva HMS-arbeid er, kan vi dele begrepet inn i de tre delene:
- Helse
- Helse handler om å forebygge at ansatte blir syke eller får belastningsskader av arbeidet. Det omfatter både den fysiske helsa (som ergonomi, støynivå og inneklima) og den psykiske helsa (som trivsel, trygghet og et godt sosialt miljø).
- Miljø
- Miljø omfatter både det indre arbeidsmiljøet på arbeidsplassen og det ytre miljøet rundt oss. Det handler om å skape trygge og rene lokaler for de ansatte, samtidig som bedriften kildesorterer, håndterer kjemikalier forsvarlig og unngår forurensning av naturen.
- Sikkerhet
- Sikkerhet handler om å forebygge ulykker, skader og uønskede hendelser. Sikkerhetsarbeidet skal beskytte de ansatte mot akutte skader, men det skal også forhindre ødeleggelse av verdier, som skader på bygninger, maskiner, verktøy og varer.
Regelverk for HMS-arbeid
HMS-arbeidet i norske virksomheter er regulert gjennom lover og forskrifter. Arbeidsmiljøloven gjelder for alle og stiller krav til et trygt og forsvarlig arbeidsmiljø, mens internkontrollforskriften krever at virksomheter jobber systematisk med HMS og dokumenterer det.
I tillegg finnes det egne, bransjespesifikke lover og forskrifter tilpasset ulike yrker og aktiviteter. For eksempel har restaurant- og matfag strenge krav til hygiene, trygg matforedling og utstyrssikkerhet på kjøkkenet. Bygg- og anleggsbransjen har egne regler for sikkerhet på byggeplasser, mens helsesektoren må følge lover om smittevern og medisinhåndtering.
Innenfor reiseliv finner vi spesielle lover, som for eksempel tivoliloven, som stiller strenge sikkerhetskrav til drift og vedlikehold av karuseller, lekeland og fornøyelsesparker. Hvilke regler som gjelder for deg, avhenger av hvilket yrke du utdanner deg til, eller hvilken bransje du skal arbeide i.
Krav til virksomhetens HMS-arbeid
Virksomheter skal jobbe systematisk med HMS gjennom hele året. De må først sette opp konkrete HMS-mål, som å hindre skader, redusere sykefraværet og sikre at alle bruker verneutstyr. Deretter skal de lage enkle risikovurderinger for å avdekke mulige farer på arbeidsplassen.
Virksomheten må også sørge for å registrere alle nesten-uhell, skader og sykdommer, slik at de ansatte og ledelsen kan lære av hendelsene og forebygge nye uhell. Til slutt må virksomheten årlig vurdere om HMS-arbeidet fungerer godt nok.
Å gjennomføre HMS-arbeid

I det daglige arbeidet handler gjennomføring av HMS-arbeid om å følge virksomhetens regler og sikkerhetsrutiner. Alle yrker har sine egne faste prosedyrer som må følges, enten det gjelder sjekklister ved arbeidsdagens start, trygg håndtering av utstyr og maskiner eller retningslinjer for hygiene, låsing og alarm.
For en vekter på en flyplass handler gjennomføring av HMS-arbeid i stor grad om å sikre at flyplassområdet og flyavgangene er trygge for alle. Vekteren sjekker passasjerer og håndbagasje med røntgenmaskiner og detektorer for å hindre at farlige gjenstander tas med om bord.
Samtidig må vekteren ivareta sin egen og kollegaenes helse og sikkerhet. Det betyr å bruke gode ergonomiske løfteteknikker ved tunge vesker, variere arbeidsstillingene underveis i skiftet, og bruke innlærte deeskaleringsmetoder dersom det oppstår krevende situasjoner med stressede passasjerer.

Samarbeid, ledelse og trivsel
Et godt HMS-arbeid handler ikke bare om rutiner og utstyr, men om hvordan ledere og ansatte samarbeider i hverdagen. En god og åpen dialog, slik avtalen om et mer inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) beskriver, er helt avgjørende for å skape en trygg arbeidsplass med lavt sykefravær.
En god arbeidsplass kjennetegnes av en tydelig leder som gir de ansatte tillit og ansvar og ansatte som bidrar aktivt til et trivelig miljø. Når du føler eierskap til jobben din, opplever at innsatsen din betyr noe, og får bruke og utvikle kompetansen din, legger det grunnlaget for god helse og trivsel.
Tydelig kommunikasjon er også en forutsetning for et godt psykososialt miljø. Alle må vite hva som forventes i jobben, og alle trenger klare tilbakemeldinger på arbeidet de gjør. En god regel er å gi ros foran andre og ta vanskelige samtaler på tomannshånd.
Det er også viktig at leder og ansatte tar tak i eventuelle uenigheter og konflikter med en gang, slik at de løses mens de ennå er små. Uavklarte konflikter gir et dårlig arbeidsmiljø og kan skape helseplager, mens gode ledere og støttende kolleger fremmer god helse.
Dokumentasjon av HMS-arbeid

Både arbeidsmiljøloven og internkontrollforskriften krever at virksomheter skal kunne dokumentere HMS-arbeidet skriftlig. Dokumentasjonen er beviset på at arbeidet med helse, miljø og sikkerhet faktisk blir gjennomført og fulgt opp i hverdagen. Eksempler på slik dokumentasjon er sjekklister, avviksmeldinger, risikovurderinger og opplæringsbevis.
Det er likevel viktig å huske på at papir eller digitale skjemaer alene verken forebygger skader eller sykdom. Det er de praktiske tiltakene som betyr mest. Mindre virksomheter bør derfor vektlegge enkle planer og skrive ned det som faktisk gjøres, og hvilke resultater de oppnår. På den måten blir virksomhetens egne behov for trygg drift ivaretatt, samtidig som myndighetenes krav følges.
Dokumentasjonen bør gjøres så enkel som mulig og beskrive det dere faktisk gjør på arbeidsplassen. Dette er avgjørende for å jobbe systematisk med HMS, og det er helt avgjørende når Arbeidstilsynet kommer på tilsyn eller inspeksjon.
Arbeidstilsynet
Arbeidstilsynet er en statlig etat som jobber for at virksomheter skal arbeide systematisk og forebyggende med sitt eget arbeidsmiljø. De gjennomfører både korte og lengre tilsyn med ulike temaer. Å kontrollere virksomhetens HMS-system er en sentral del av et slikt tilsyn.