Føre et enkelt regnskap
Regnskapsføring
Vi starter regnskapsføringen 1. januar med å sette opp en åpningsbalanse. Det er en oversikt over virksomhetens eiendeler, gjeld og egenkapital.
Deretter skal alle økonomiske hendelser (bilagene) føres i regnskapet, dette kaller vi postering. Med økonomiske hendelser mener vi alle aktiviteter som påvirker økonomien til virksomheten, som salg, innkjøp og utbetaling av lønn.
31. desember skal regnskapet avsluttes. Vi beregner årets resultat og setter opp en utgående balanse som viser hvor mye virksomheten har av eiendeler, gjeld og egenkapital ved årets slutt.
Stegene i regnskapsføring
åpne kontoene og føre inn inngående balanse (IB)
registrere bilagene (postere)
avslutte kontoene / regnskapsavslutning
Åpne kontoene
Kontoplan
For at regnskapet skal bli oversiktlig, bruker vi ulike kontoer, som alle har et eget navn og nummer. Oversikten over alle kontoer som blir brukt når vi fører regnskap, kaller vi kontoplan. Denne er delt inn i åtte kategorier, som kalles kontoklasser.
Inngående balanse
Det vi har av eiendeler, gjeld og egenkapital ved oppstart av en ny periode, kaller vi den inngående balansen (IB). Balansen i et regnskap består av to sider:
eiendeler på venstre side (debet)
egenkapital og gjeld på høyre side (kredit)
Eiendelene er det som virksomheten eier, mens egenkapital og gjeld viser hvordan eiendelene er finansiert. Summen på debet må alltid være lik summen på kredit, det er derfor det kalles en balanse. I tabellen under er det satt opp et eksempel på et oppsett for åpning av kontoene i regnskapet.
Oppsett | 1920 Bankinnskudd | 2000 Aksjekapital | 2240 Banklån | |||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Tekst | Bilag | Dato | Debet | Kredit | Debet | Kredit | Debet | Kredit |
IB | 1.1. | |||||||
Posteringer
Bilag
Bilag er dokumentasjon på de ulike økonomiske hendelsene. Bilag kan være: kvittering, utskrift fra Vipps, faktura, skriftlig kjøpsavtale, lønnsslipp, bankbilag med mer.
Det doble bokføringsprinsippet
Vi fører regnskap etter det som kalles det doble bokføringsprinsippet. Det vil si at alle økonomiske hendelser skal føres to steder. Hvis vi for eksempel kjøper varer, så skal kjøpet føres både på konto for bankinnskudd og konto for varekjøp.
Posteringer er registrering av alle bilagene til virksomhetens økonomiske hendelser. For hver postering må det i regnskapet føres like mye på debet og kredit. I tabellen under er det satt opp et eksempel på et oppsett for postering av bilag.
Økonomiske hendelser | 1920 Bankinnskudd | 3000 Salgsinntekter | 4000 Varekostnader | |||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Tekst | Bilag | Dato | Debet | Kredit | Debet | Kredit | Debet | Kredit |
Kjøp av varer | 1 | |||||||
Salg av varer | 2 | |||||||
Posteringsregler
Eiendelskontoer: Debitering øker verdien, kreditering reduserer verdien.
Gjeldskontoer: Debitering reduserer gjelden, kreditering øker gjelden.
Egenkapitalkontoer: Debitering reduserer egenkapitalen, kreditering øker egenkapitalen.
Resultatkontoer: Debitering reduserer resultatet, kreditering øker resultatet. Inntekter føres på kredit, kostnader føres på debet.
Regnskapsavslutning
Når vi skal avslutte et regnskap, må vi først kontrollere at alt er ført riktig. Det vil si at alle posteringene stemmer med bilagene, og at alt er ført på riktig side av riktig konto. I tabellen under er det satt opp et eksempel på et oppsett for en regnskapsavslutning.
Tekst | Bilag | Dato | Debet | Kredit | Debet | Kredit | Debet | Kredit |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Saldobalanse | ||||||||
Til/fra resultat | ||||||||
Til balanse | ||||||||
Kontrollsum |
Saldobalanse
Linja i regnskapet som vi kaller saldobalanse, er en summering av inngående balanse og posteringene i løpet av året på henholdsvis debet og kredit på hver konto.
Til/fra resultat
Alle inntekts- og kostnadskontoene – kontoene som starter på 3 eller mer – skal avsluttes mot resultat. Det vil si at vi på linja der det står Til/fra resultat, skal føre differansen mellom debet og kredit.
Om vi for eksempel har hatt salgsinntekter i perioden, vil disse stå på kredit. På resultatlinjen skal disse da føres på debet, og siden vi i henhold til dobbeltbokføringsprinsippet alltid skal føre alt på to sider, vil vi måtte føre disse på kredit et annet sted. Vi setter opp en egen resultatkonto der alt som vi har ført på resultatlinjen, føres. Nedenfor ser du et eksempel på et oppsett for en resultatkonto.
Debet | Kredit | ||
|---|---|---|---|
| Varekostnader | Salgsinntekter | ||
| Overskudd | |||
| Sum | Sum | ||
På resultatkontoen føres inntekter på kredit, og kostnader på debet. Differansen viser om virksomheten har hatt et overskudd eller underskudd i regnskapsperioden. Linja kalles Til/fra resultat fordi vi etterpå fører overskuddet/underskuddet tilbake på denne linja på konto 2050 Annen egenkapital, som er kontoen som viser egenkapital som er opptjent i virksomheten, i motsetning til innskutt egenkapital.
Til balanse
På linja Til balanse føres alle eiendels- og gjeld- og egenkapitalkontoene, altså de kontoene som begynner på 1 eller 2. Tilsvarende som for resultatkontoene finner vi differansen mellom debet og kredit på alle kontoene, og fører den inn på linja Til balanse. Vi må også her ha en motføring, jf. det doble bokføringsprinsippet, og setter opp en utgående balanse der vi fører alle eiendels-, gjeld- og egenkapitalkontoene. Nedenfor ser du et eksempel på et oppsett for en utgående balanse.
Debet | Kredit | ||
|---|---|---|---|
| 1920 Bankinnskudd | 2050 Annen egenkapital | ||
| 2250 Banklån | |||
| Sum | Sum | ||
Kontrollsum
Som en sjekk kan vi ta med en kontrollsumlinje hvor vi summerer linjene Saldobalanse, Til/fra resultat og Til balanse. På hver konto sjekker vi så at vi har det samme beløpet på debet og kredit.
Test deg selv
I den interaktive oppgaven under kan du teste hva du nå kan om regnskapsføring.