Øvelse

Utforsk smittekjeden

I denne aktiviteten skal du lære om smittespredning og smittesporing. Hensikten er å forstå hvor viktig forebyggende smittevern er.

En mørk gjenstand avslører smittestoff ved hjelp av fluoriserende sporingspulver som lyser opp under UV-lys. Foto. — Fluoriserende sporingspulver vil avsløre hvem som sprer smittestoffet. Bilde: Frode Hansen / CC BY-NC 4.0

Forberedelser – lærer

Utstyr:

tusj
hansker
små beholdere (gjerne Eppendorf- eller PCR-rør)
fluoriserende pulver
UV-lampe
maisennamel
glyserol

Forberedelser:

Gjør klar små beholdere med maisennamel, én til hver elev. Én av beholderne inneholder, i stedet for maisennamel, fluoriserende pulver som fungerer som «smittestoff».

Når du deler ut de små beholderne, er det viktig at du vet hvem av elevene som er «smittekilden».

Under håndhilsingen er det viktig at du som lærer er tydelig med elevene, slik at dette foregår systematisk. Det er helt avgjørende for smittesporingen.

Smittespredning ved håndhilsing

Alle får utdelt et nummer og en hanske hver. Tre hansken på høyre hånd, og skriv ditt nummer på håndbaken utenpå hansken.
Alle får så utdelt en beholder med hvitt pulver. Drypp noen dråper glyserol i håndflaten på den hanskekledde hånden. Hell deretter ut innholdet fra beholderen i håndflaten, slik at du blander glyserol og pulver. Gni blandingen godt utover.
Når læreren gir beskjed, er det tid for håndhilsing. Da skal du med et godt håndtrykk hilse på en av klassekameratene dine. Skriv ned hvilket nummer denne eleven har på sin hanske.
Håndhilsingen utføres totalt tre ganger. Det vil si at du til sammen skal hilse på tre ulike medelever. Husk å notere ned nummeret til medelevene dine etter hvert håndtrykk. Du ender til slutt opp med en firesifret kode (utdelt nummer – første kontakt – andre kontakt – tredje kontakt) som angir hvem du har hilst på.
Hvem er smittet? Sjekk hansken under UV-lys for å finne ut hvem som har blitt smittet. Det fluoriserende pulveret lyser under UV-lys og vil på den måten avsløre hvem som er mottakere av smittestoffet. Noter ned alle elevene som er blitt smittet, og hvilket nummer disse elevene har på hansken sin.

Aksjon smittesporing

Lag en felles oversikt som viser hvilke elever som har håndhilst på hverandre, og hvem som har blitt smittet. Ta utgangspunkt i elevenes firesifrede kontaktkode.
Elevene jobber videre i grupper og prøver å nøste seg tilbake til hvem som var bærer av smittestoffet, og som dermed spredde smitten til smittemottakerne. Bruk den felles oversikten over håndhilsingen til alle elevene i klassen.
Drøft i fellesskap hvordan hver enkelt gruppe nøstet seg fram til smittekilden.

Smittespredning i et samfunnsperspektiv

En kvinne lager mat i en stekepanne. Stekepannen fylles med dødninghoder, noe som illustrerer at kvinnen er smittebærer av bakterien Salmonella typhi, som kan gi tyfoidfeber. Illustrasjon i svart-hvitt. — Mary Mallon (1869–1938) var kokk og bærer av bakterien Salmonella typhi, som kan føre til sykdommen tyfoidfeber. På grunn av sitt yrke og sin dårlige håndhygiene var Mary en smittekilde og spreder av sykdommen tyfoidfeber. Hun har derfor fått kallenavnet Tyfoid-Mary. Bilde: Rights Managed / CC BY-NC 4.0

Les historien om Mary Mallon.

Sett opp en smittekjede som beskriver smittespredningen i historien.
Kunne spredningen av Salmonella typhi vært hindret på andre måter enn den som er beskrevet i historien?
Hva vi kan lære av denne tragikomiske historien om smittespredning?

En tragikomisk historie om smittespredning

En dame ved navn Mary Mallon har gitt oss en tragikomisk historie om tyfoidfeber. Mary var bærer av bakterien Salmonella typhi, som kan gi tyfoidfeber, men hadde selv ingen symptomer. Uheldigvis jobbet hun som kokk for flere familier i New York på begynnelsen av 1900-tallet. Håndhygiene var visst ikke hennes greie, så hun spredde bakterier fra sin egen avføring til de menneskene hun lagde mat til. Etter flere utbrudd av tyfoidfeber klarte leger i New York å føre sykdommen tilbake til Mary. Hun fikk etter hvert kallenavnet Tyfoid-Mary.

Mary var ikke særlig ivrig etter å samarbeide og mente at hun ble urettferdig forfulgt av myndighetene for noe hun ikke hadde skylden for. Hun nektet å gi fra seg avføringsprøver, og til slutt ble hun arrestert. Etter å ha undersøkt Mary fant legene ut at hun var bærer av bakterien: De fant den i galleblæren hennes, men Mary selv var ikke syk. Hun ble dermed den første såkalte ikke-symptomatiske personen vi kjenner til.

Tyfoid-Mary ville ikke slutte å jobbe som kokk. Hun mente at siden hun ikke var syk, kunne hun heller ikke smitte noen. Hun ble derfor satt i isolat, slik at hun ikke kunne spre sykdommen videre. Etter et par år i isolat ble hun satt fri, under forutsetning av at hun ikke skulle jobbe som kokk mer. Hun lovde å slutte og begynte å jobbe som klesvasker i stedet.

Problemet var at hun tjente mye mindre som klesvasker enn som kokk. Derfor byttet hun navn til Mary Brown og begynte å jobbe som kokk igjen. I alle husholdningene der hun jobbet med matlaging, brøt det ut tyfoidfeber. Helsevesenet prøvde å finne henne, men hun byttet jobb så ofte at de ikke klarte å følge henne. I 1915 klarte de endelig å arrestere henne etter at hun hadde forårsaket et nytt utbrudd på Sloan Hospital for Women i New York, og hun havnet på nytt i isolat. Denne gangen ble hun ikke satt fri, og hun måtte forbli i isolat fram til hun døde i 1938, 69 år gammel. Da hadde hun smittet minst 51 mennesker, og tre av dem døde som følge av sykdommen.

Kilde: Lönn-Stensrud, J. (2016) Bakterienes forunderlige verden. Oslo: Universitetsforlaget.

Kilde

Naturfag.no. (u.å). Illustrer en smittekjede. Hentet 3. oktober 2020 fra https://www.naturfag.no/forsok/vis.html?tid=2259328

Smittespredning ved håndhilsing

Aksjon smittesporing

Smittespredning i et samfunnsperspektiv

Kilde

Regler for bruk av teksten "Utforsk smittekjeden"