Sykdom i et historisk perspektiv

De fleste mikroorganismer er nyttige, men noen kan også være skadelige for planter, dyr og mennesker. Mikroorganismer som trenger inn i kroppen til en annen organisme og forårsaker skade eller sykdom, kalles gjerne patogene mikroorganismer. Organismen som angripes, får en infeksjon og kan bli syk. Sykdommen kaller vi en infeksjonssykdom.

Mikroorganismer har til alle tider forårsaket sykdom hos mennesker. Også i dag tar patogene mikroorganismer flere liv enn både sult og krig.

Når en infeksjonssykdom rammer mange individer innenfor en populasjon eller et geografisk område på samme tid, kaller vi det gjerne en epidemi. Hvis en epidemi sprer seg over store deler av verden, blir det en pandemi.

Pestene i senmiddelalderen

Epidemier har eksistert like lenge som mennesker har levd i samfunn. Men da det i middelalderen ble etablert trygge handelsruter over store geografiske områder, begynte sykdommene å spre seg til alle deler av verden. De mest omfattende og katastrofale epidemiene gjennom historien er trolig pestene som i senmiddelalderen (ca. år 1300–1500) herjet i Europa.

Kopper og krig

Selv om man til slutt fikk kontroll over pesten, forårsaket patogene mikroorganismer nok av andre sykdommer. Blant annet spredte koppe-epidemier uhygge og død – særlig blant barn – til langt ut på 1800-tallet. På få timer kunne det oppstå utslett og væskefylte blemmer, såkalte kopper, over hele kroppen. Koppene spredte seg med enorm kraft når de sprakk. I samme tidsrom gjennomførte kolerabakterien en fatal verdensturné som tok livet av noen titalls millioner mennesker.

Og med første verdenskrig kom spanskesyken. Soldater som levde tett under dårlige forhold – stort sett i skyttergraver – var de "perfekte" sykdomssprederne både seg imellom og via kontakt med sivilbefolkningen. 40 millioner liv gikk tapt i denne influensaepidemien – langt flere enn i selve krigen (ca. 16 millioner).

Verden har også vært rammet av mange andre epidemier. De har ikke nødvendigvis fått like fatale konsekvenser, men har hatt stor betydning for den medisinske utviklingen.

På 1600-tallet ble det gjort mange vitenskapelige oppdagelser. I 1628 ble sirkulasjonssystemet beskrevet for første gang. I samme periode ble mikroskopet oppfunnet. Slike oppdagelser endret synet på sykdom og helse. Sykdom var ikke lenger noe man bare måtte akseptere. Det hadde en årsak. På slutten av 1800-tallet ble sammenhengen mellom bakterier og sykdom kjent, og man innså hvor viktig det var å vaske hendene. Denne kunnskapen økte forståelsen av hvordan smittsomme sykdommer kunne forebygges og behandles.

Covid-19 har vist oss at epidemienes tid likevel ikke er over. Det finnes ingen garanti for at det ikke vil komme en ny smittsom sykdom som spres så raskt at man ikke rekker å innføre tiltak.

Patogen mikroorganisme

mikroorganisme som trenger inn i kroppen til en annen organisme og forårsaker skade eller sykdom.

Infeksjon

når mikroorganismer formerer seg og gjør skade på vertsorganismen.

Infeksjonssykdom

sykdom forårsaket av en mikroorganisme (virus, bakterie, sopp eller parasitt).

Epidemi

utbrudd av en smittsom sykdom hos mange individer innenfor en populasjon eller et geografisk område på samme tid.

Pandemi

når en epidemi sprer seg over store deler av verden.

Smitte

når et smittestoff, for eksempel en patogen mikroorganisme, overføres fra individ til individ.