Samarbeid med nervesystemet
Kroppen din er et komplekst system som består av ulike celletyper, vev og organer som samarbeider med hverandre. For at kroppen både skal kunne reagere på omgivelsene og sørge for at det indre miljøet er i balanse (homeostase), må den ha effektive kommunikasjonssystemer.
Derfor kommuniserer kroppen både med hormoner gjennom hormonsystemet og med elektriske signaler ved hjelp av nervesystemet.
Hormonsystemet styrer langsomme prosesser som vekst, væskebalanse, pubertet og reproduksjon. Nervesystemet styrer derimot raske prosesser som bevegelse ved hjelp av elektriske signaler.
Hva er nervesystemet?
Nervesystemet er spesialisert for å overføre informasjon raskt og styrer bevegelse. Sanseceller gir øyeblikkelig informasjon om omgivelsene, og denne informasjonen blir tolket av hjernen og nervesystemet.
Nervesystemet består av nerveceller med støtteceller. Nervecellene skiller seg fra andre kroppsceller ved at de kommuniserer med hverandre og andre celler i kroppen ved hjelp av elektriske impulser. I overgangen mellom nervecellene (synapsespaltene) skiller de ut kjemiske signalstoffer som videreformidler informasjonen til neste nervecelle.
Nervecellene inngår i et stort nettverk som dekker hele kroppen og kommuniserer med mange andre celler, blant annet muskelceller, sanseceller og hormonproduserende celler.
Hormonsystemet og nervesystemet er nær tilknyttet hverandre, siden mange av de hormonproduserende kjertlene kan styres av nervesystemet. Det er hypothalamus som danner bindeleddet mellom nervesystemet og hormonsystemet. Signaler fra hjernen og konsentrasjonen av ulike hormoner i blodet kan få hypothalamus til å sende ut hormoner som regulerer ulike prosesser i kroppen.
I hypothalamus blir det produsert nevrohormoner. Dette er hormoner som overfører informasjon fra nervesystemet til hormonsystemet. Mange nerveceller har direkte kontakt med de hormonproduserende cellene i hypothalamus og kan derfor påvirke produksjon og utskillelse av nevrohormoner.
Nevrohormoner fra hypothalamus sendes til hypofysens baklapp, der de skilles ut i blodårene. Så transporteres de rundt i kroppen.
Hypofysens baklapp kalles nevrohypofysen. Der produseres det ikke hormoner, men nevrohormonene fra hypothalamus lagres og skilles ut ved behov. To eksempler på slike hormoner er ADH og oksytocin.
Denne sammenkoblingen mellom nervesystemet og hormonsystemet gjør at du blant annet kan regulere kroppstemperatur, sult- og tørstfølelse, døgnrytme og smerte.
"Vart du skræmt no?"
Når du er bekymret, er stresset eller befinner deg i en farlig situasjon, sender hjernen signaler til binyremargen ved hjelp av nerveceller. Det får de hormonproduserende cellene i binyremargen til å produsere og skille ut større mengder av hormonet adrenalin, som deretter slippes ut i blodet.
Adrenalin gjør at hjertet slår raskere, blodtrykket øker og blodstrømmen til hjerte, muskler og lunger øker. Samtidig reduseres mengden blod til fordøyelsessystemet. På den måten fungerer adrenalin som et alarm- og stress-signal som forbereder deg til kamp.
Endokrinologi. (2020, 7.mai). I Botanisk og plantefysiologisk leksikon. Hentet 6. desember 2021 fra https://www.mn.uio.no/ibv/tjenester/kunnskap/plantefys/leksikon/e/endokrinologi.html
Sand, O. et al. (2006). Menneskekroppen. Anatomi og fysiologi. Gyldendal Akademisk.