Vinhistorikk

I Det gamle testamentet blir vinen nevnt flere steder. Noe av det første Noah skal ha gjort etter syndfloden da han steg i land fra Arken, var å anlegge en vinmark. Dagens Libanon lagde muligvis vin cirka 3000 år f.Kr. Egeerne skal også ha lagd vin på denne tiden. Fønikerne var et handelsfolk, og de spredte kunnskapen om vindyrking til Hellas. Grekerne satte stor pris på vinen og fikk etter hvert en omfattende vinproduksjon (ca. 2000 år f.Kr.).

Handelsmenn og emigranter fra de østlige middelhavslandene spredte vinproduksjonen videre til Roma. Under sin storhetstid hersket Romerriket over store deler av Sør-Europa, Midtøsten og deler av Nord-Afrika. De spredte vinplanter rundt i disse landene.

Kirken og klostrene ble opptatt av å lage vin, og de hadde både landeiendommer, penger og tid til å videreutvikle vinen. Vinproduksjonen steg jevnt med en betydelig flytning fra østlige land til Vest-Europa. Den kulturelle utviklingen med kristendommen i vest hadde en positiv virkning på vinproduksjonen, mens utbredelsen av islam i øst virket hemmende. Muhammeds lære forbød folk å drikke vin og førte til at vinen delvis forsvant fra flere av de områdene den opprinnelig kom fra.

De store oppdagelsesferdene fra slutten av 1400-tallet gjorde sitt til å spre vinkulturen videre. Misjonærer plantet de første vinstokkene for å sikre tilgangen på altervin spesielt i Mexico, California og senere i Argentina. Etter misjonærene kom det immigranter fra vinproduserende land i Europa. De så på vin som en naturlig del av dagliglivet og videreførte sine tradisjoner. Engelskmenn som kom til Australia og New Zealand, og hollendere som kom til Sør-Afrika, var ikke opprinnelig vinprodusenter, men de hadde lært seg å sette pris på vin og innførte vinstokken til disse landene.