Hopp til innhold
Bokmål

Kommunikasjonsteori for KDA-elever

Når kunstneren uttrykker seg gjennom kunstverkene sine, er dette kommunikasjon. Motivasjonen og hensikten med et kunstverk og med et reklamebilde er forskjellig. Men i begge tilfeller kan vi undersøke hvilke virkemidler som er brukt, og hvilken effekt de har på oss.

Fagbegreper

avsender
en person eller en virksomhet som sender en melding, eller en kunstner som formidler et innhold gjennom et kunstverk
budskap
informasjonen som blir utvekslet mellom sender og mottaker. I et kunstverk kan det være innholdet en kunstner vil formidle gjennom verket
form (også kalt kanal)
mediet, tjenesten eller plattformen der du får overført budskapet. En kunstner velger hva slags type kunstverk hen vil skape og hvor det skal deles med andre
mottaker
den som tar imot en melding fra en sender
betrakter
den som ser og opplever et visuelt kunstverk
tilbakemelding
responsen meldingen utløser hos mottakeren
støy
alt som står i veien for at meldinger skal kunne nå fram slik de er ment
denotasjon
den direkte betydningen av et ord eller en nøytral beskrivelse av innholdet i et bilde
konnotasjon
kulturelt betingede forestillinger et ord eller bilde kan gi, assosiasjoner som deles av flere

En generell kommunikasjonsmodell

Når du kommuniserer med dem rundt deg, er det for å fortelle eller spørre om noe. Du sender et budskap med ord og kroppsspråk med mer eller mindre viktig informasjon. Du er avsender og de rundt deg er mottakere. I responsen de gir, er rollene snudd.

Målet er å gjøre seg forstått. Hvis du sier noe på feil måte, kan mottakeren tolke budskapet på en annen måte enn det du mente. Alt som ødelegger for at budskapet blir oppfattet riktig, kaller vi i denne sammenhengen støy.

Reklame sender budskap for å få deg til å kjøpe noe. Myndighetene kan sende deg et budskap som har som mål å få oss til å velge noe som er bra for helsa. Begge kan for eksempel bruke annonser i sosiale medier, men målet er få deg til å handle på en bestemt måte.

God bildekommunikasjon forutsetter samhandling mellom kunstner, kunstverk og betrakter. Modellen under kan hjelpe deg å bli klar over hvordan kommunikasjon i ulike former fungerer.

Tenk over

Hvordan kan du bruke kommunikasjonsmodellen over hvis du skal utvikle en idé til et kunstprosjekt som formidler et samfunnskritisk innhold?

En kommunikasjonsmodell for kunstverk

Kunst henvender seg til hele mennesket. Vi bruker både sanser, tanker og følelser når vi opplever kunst. Modellen under viser hvordan du kan beskrive et kunstverk og samtidig ta med din personlige opplevelse når du skal tolke det.

Kontekst

Kontekst betyr sammenheng. Vi skiller mellom indre og ytre kontekst, altså mellom det som finnes i selve kunstverket, og i situasjonen rundt det.

Betrakteren og ytre kontekst

Betrakteren er den som ser på eller opplever kunsten. Personen med ryggen mot oss i modellen over representerer betrakteren.

Betrakteren studerer to ulike kunstverk, og den stiplede ovale sirkelen står for den større konteksten kunstverkene er plassert i.

Om et kunstverk er på en utstilling eller er avbildet i en annonse på sosiale medier, påvirker hvordan det oppfattes. Er kunstverket en kommentar til noe samfunnsaktuelt, eller er innholdet mer tidløst?

Kognitivt utgangspunkt

Det kognitive er det som har med tenkning og fornuft å gjøre. Her handler det om hvordan du bruker bakgrunnen og kunnskapene dine når du skal tolke et kunstverk.

Det kognitive utgangspunktet ditt blir påvirket av erfaringene du har med deg, og av hvilken utdannelse og kulturell bakgrunn du har. I tillegg vil kunnskapene dine om visuelle virkemidler og om teknikker og materialer innen kunst virke inn.

Affektivt utgangspunkt

Det affektive er knyttet til følelsene. Dette er den subjektive opplevelsen av kunstverket, og den kan det være vanskeligere å sette ord på. Hvilket temperament og følelsesregister du har generelt og i det øyeblikket du opplever et kunstverk, kan spille inn på tolkningen din.

Fornuft og følelser

Det kognitive og det affektive virker på hverandre. Det du lærer og erfarer, vil prege hvordan du påvirkes følelsesmessig, og følelsene ved kunstopplevelser bidrar til nye erfaringer og kunnskaper. Det betyr at du kan oppleve samme kunstverk helt ulikt på to forskjellige tidspunkter.

Kunstverkets indre kontekst

De to bildene betrakteren på modellen studerer, skal illustrere to kunstverk.

Vi kan si noe om komposisjon, fargebruk, symboler, teknikker og materialer, men for å tolke motivet må vi se på alle delene og helheten samtidig. Dette kalles kunstverkets indre kontekst. Bildene er skapt av en bestemt kunstner i ei bestemt tid, og kunstneren har valgt visuelle virkemidler og elementer for akkurat disse motivene.

Denotasjon og konnotasjon

I en bildeanalyse er denotasjonen en nøytral beskrivelse av det vi ser i kunstverket. Da konstaterer vi ut fra det venstre bildet at vi ser en dame, blomster samlet i en bukett og en stein som stikker opp av jorda.

Konnotasjon bruker vi om hva tingene kan bety utover det vi ser. Dette er kulturelle assosiasjoner som deles av flere.

Denotasjon er nyttig for å registrere hva som er med, før vi starter med å tolke kunstverket. Ved konnotasjon får enkelte ting en ekstra betydning for hvordan vi tolker helheten i bildet.

Tolkning av symboler i de to bildene

Vi kan objektivt se en kvinne med en blomsterbukett på begge bildene, men hva blomsterbuketten symboliserer, og hvilken situasjon kvinnen er i, må vi tolke ut fra hvilke andre elementer som er med i motivet.

Bildet til venstre viser kvinnen ved en grav, og vi kan anta at hun vil sette blomstene i vasen foran gravsteinen. Betrakteren har kunnskap om at i denne kulturen er det en skikk å sette blomster på graver.

På bildet på høyre side står en mann med blomst i knapphullet i bakgrunnen, og vi kan derfor tolke at kvinnen skal gifte seg. Brudebukett er også kjent i flere kulturer. Samme kvinne og samme bukett får to ulike roller på grunn av det vi ellers ser i bildet.

Øvelse

Bruk et kvarter hvor du vurderer maleriet under ut fra kommunikasjonsmodellen for kunstverk. Noter stikkord om kontekst, visuelle virkemidler og hvordan du opplever bildet.

Diskuter

Gå sammen to og to og diskuter hva dere har notert, og hvordan dere opplevde bildet.

Kilder

Moen, I. B. (1999). Komposisjon og egenutvikling. Yrkesopplæring ans. Oslo.

Svennevig, J. (2025, 12. november). Kontekst. I Store norske leksikon. https://snl.no/kontekst

Relatert innhold

Visuell kommunikasjon

Visuell kommunikasjon er formidling av idéer og informasjon ved hjelp av bilder og andre synlige uttrykk.

Skrevet av Bjørn-Ole Schjølberg.
Sist oppdatert 22.04.2026