Farmakodynamikk

Hva er farmakodynamikk?

Farmakodynamikk henger tett sammen med farmakokinetikk. Mens farmakokinetikk handler om hva kroppen gjør med legemiddelet, beskriver farmakodynamikk hvordan legemiddelet påvirker kroppen.

Legemidler kan virke på flere måter:

Påvirker kjemiske prosesser i kroppen

Mange legemidler påvirker kjemiske prosesser i kroppens celler, for eksempel reseptfrie smertestillende legemidler som inneholder paracetamol eller ibuprofen. Disse legemidlene påvirker smerteoppfattelsen i nervene, og det gjør at hjernen oppfatter smerten som mindre smertefull.

Erstatter stoffer som kroppen mangler

Noen legemidler erstatter stoffer som kroppen mangler, som for eksempel hormoner som insulin og kjønnshormoner.

Påvirker frigjøring av signalstoffer

Noen legemidler virker ved å påvirke kroppens signalstoffer som sender beskjeder mellom celler. Ved allergiske reaksjoner frigjør kroppen et signalstoff som heter histamin. Legemidler mot allergi, antihistaminer, virker ved å blokkere virkningen av histamin.

Virker mot mikroorganismer

Det finnes også legemidler som virker mot mikroorganismer som bakterier og parasitter. Disse kan enten drepe mikroorganismer eller hindre dem i å formere seg. Antibiotika er et eksempel på et slikt legemiddel.

Virker fysisk eller lokalt

Noen legemidler påvirker ikke cellenes kjemiske prosesser direkte, men virker mer fysisk eller lokalt. Fysisk virkning betyr at legemidler endrer forholdene rundt cellene uten å påvirke de kjemiske prosessene i cellene. Et eksempel er avføringsmidler, som virker i tarmen ved holde igjen væske slik at avføringen blir mykere.

Lokal eller systemisk virkning

Lokal virkning betyr at legemiddelet blir påført og virker direkte på et spesifikt område på kroppen. Systemisk virkning betyr at legemiddelet blir tatt opp i blodbanen og transportert rundt i kroppen slik at det kan påvirke hele kroppen eller bestemte organer. Valg av lokal eller systemisk behandling avhenger av om sykdommen er spredt i kroppen eller begrenset til et spesifikt område.

Ved lokale plager er det ofte hensiktsmessig å bruke legemidler som virker direkte på det aktuelle området. Ved allergi kan nesespray og øyedråper brukes. De virker lokalt i nesen eller øynene, i motsetning til tabletter, som virker i hele kroppen. Lokal behandling gir ofte raskere virkning fordi legemiddelet blir påført direkte der det skal virke, og det gir mindre risiko for bivirkninger sammenlignet med systemisk behandling.

Noen legemiddelformer kan ha både lokal og systemisk virkning. Suppositorier (stikkpiller) kan for eksempel virke lokalt mot hemoroider og systemisk som smertestillende.

Terapeutisk vindu

Legemidler påvirker kroppen på ulike måter, og riktig dose er viktig for at behandlingen skal være trygg og virke som den skal. For at et legemiddel skal virke, må konsentrasjonen av virkestoffet i blodet være høy nok der det skal virke, og det må binde seg til de riktige molekylene i kroppen. Det terapeutiske vinduet, som er vist i illustrasjonen under, er området mellom for lav og for høy dose av et virkestoff.

Er dosen for lav, blir ikke effekten tilstrekkelig. Dosen må være høy nok til å gi effekt, men ikke så høy at det oppstår forgiftninger. Å øke dosen utover det terapeutiske vinduet gir ikke bedre effekt. For eksempel er anbefalt maksimal døgndose av Paracet for voksne vanligvis 4 gram fordelt på fire doser. Lavere dose kan gi for svak effekt, mens høyere dose ikke gir bedre smertelindring, men kan påføre store skader på leveren og i verste fall føre til leversvikt.

Interaksjoner

Når flere legemidler brukes samtidig, kan et av legemidlene påvirke effekten av et annet. Dette kalles interaksjoner.

Interaksjoner mellom legemidler kan gjøre at virkningen bli sterkere eller svakere enn ønsket og kan øke riksikoen for bivirkninger. For eksempel kan NSAID-preparater som Ibux påvirke virkningen av blodfortynnende legemidler og øke risikoen for blødninger.