Religiøs identitet

Hva er religiøs identitet?

Buddhist, muslim, hindu, kristen eller jøde? Hvilken religion du tilhører, kan ofte være en viktig del av identiteten din. I Norge lever vi i et flerkulturelt samfunn der mennesker med ulik religiøs bakgrunn lever side om side. I et slikt samfunn kan religiøs identitet både være med på å føre oss sammen og skille oss fra hverandre.

Identitet handler grunnleggende sett om hvem vi er. Det er en relativt stabil del av oss selv som binder sammen de ulike rollene og egenskapene våre. Identiteten vår skiller oss fra andre mennesker og gjør oss til en del av ulike felleskap. Den er ikke noe vi forandrer fra dag til dag. Selv om vi hele tiden kan endre oss, oppfatter vi som regel oss selv og andre som den samme personen fra uke til uke og fra år til år.

Vi skiller ofte mellom en personlig og en sosial identitet. Den personlige identiteten er det som gjør oss unike, mens den sosiale handler om hvilke sosiale grupper og fellesskap vi tilhører. Den religiøse identiteten vår er den delen av den personlige og sosiale identiteten som er knyttet til religion. En kristen kan for eksempel mene at hen har sin egen personlige måte å forstå religionen på, samtidig som hen deltar i en kristen menighet og identifiserer seg med fellesskapet i kirken.

Personlig identitet

Den personlige identiteten vår handler om hvordan vi oppfatter oss selv og våre egne personlige egenskaper. Hva er det som gjør akkurat oss spesielle og særegne? For troende kan det personlige forholdet til Gud eller det hellige være en del av det som skiller dem fra andre. De kan oppleve at det nettopp er det religiøse som utgjør kjernen i den de er. En muslim eller en kristen kan for eksempel tenke at hen er spesiell fordi hen har en egen sjel, noe som igjen bygger på islamske og kristne forestillinger om sjelen.

Religion vil også kunne være med på å forme alle de små valgene du tar i hverdagen som gjør deg til den du er. Det kan være hvordan du kler deg, hva du spiser, hva du mener er rett og galt, hvordan du forholder deg til seksualitet og rusmidler og så videre. Hvis du tilhører en religiøs minoritet, vil slike valg i spesielt stor grad kunne skille deg fra andre. Samtidig kan du godt tilhøre en religion og et religiøst fellesskap uten å oppfatte religion som en del av den personlige identiteten din. I dag er det for eksempel flere som kaller seg kristne – og feirer religiøse høytider som jul og påske – uten å ha noen personlig kristen tro.

Sosial identitet

Den sosiale identiteten vår er basert på tilhørighet og felleskap med ulike grupper eller kategorier i samfunnet. For de som tilhører en religion, kan det religiøse fellesskapet være en viktig del av den sosiale identiteten. Sammen med andre kategorier og grupper, som for eksempel nasjonalitet, etnisitet og kjønn, er religiøs tilhørighet med på å forme hvem vi er.

De fleste som tilhører en religion, har blitt en del av den som barn, og mange religioner har egne ritualer for å gjøre noen til en del av det religiøse felleskapet. I kristendommen er det for eksempel en dåpsseremoni, og i jødedommen feires bar bitzva. Tilhørigheten til en religion kan også komme til uttrykk gjennom religiøse symboler og klær, som for eksempel kors og turban, og gjennom feiringen av religiøse høytider, som for eksempel ramadan.

Det sosiale identiteten til medlemmer av samme religion kan være svært forskjellig. Medlemmene kan identifisere seg i ulik grad og på ulik måte med det religiøse fellesskapet de er en del av. Det er heller ikke alltid et klart skille mellom de ulike gruppene og fellesskapene de kan være en del av. Det kan for eksempel være en flytende overgang mellom religiøse, nasjonale, kulturelle og etniske fellesskap. Det norske samfunnet er ifølge grunnloven basert på den kristne kulturarven, og mange språklige, nasjonale og kulturelle fellesskap har en religiøs dimensjon. I USA er for eksempel det offisielle mottoet: "In God we trust". Det er en del av nasjonalsangen, det trykkes på pengesedler og står skrevet på en rekke offisielle bygninger.

Identitetsmangfold

Identitet er noe som skiller og forener oss. En felles religiøs identitet binder ei gruppe sammen, samtidig som den lager en grense mot andre fellesskap. Det er kontrastene til andre grupper som er med på å skape et indre fellesskap. En felles identitet vil derfor ofte skape et "oss" og et "dem", et "vi" og et "de andre". På den ene siden kan dette skape trygghet og tilhørighet for dem som er en del av fellesskapet. På den andre siden kan det føre til konflikter og polarisering mellom ulike grupper.

Identitetsmarkører

Identiteten vår kommer til uttrykk på mange forskjellige måter. En identitetsmarkør er trekk, egenskaper, signaler og standpunkt som uttrykker hvem vi er, og hvilke grupper vi tilhører. Vi kan utrykke religiøs identitet ved hjelp av mange ulike identitetsmarkører, som for eksempel språk, klær, symboler, levevaner, verdivalg og deltakelse i religiøse aktiviteter og ritualer.

Klær og smykker er ofte synlige identitetsmarkører. Både korset og davidsstjerna er vanlige som halskjeder, og hodeplagget hijab har blitt mer vanlig blant muslimske jenter i Europa. Store religiøse høytider som for eksempel ramadan i islam, vesak i buddhismen og påskefesten i kristendommen og jødedommen fungerer som viktige samlingspunkter og identitetsmarkører. Matvaner kan også være en måte å markere identitet på. Blant muslimer finner vi for eksempel et forbud mot å spise svin, og flere jøder følger spesielle regler for tilberedningen av mat.

I dag kan vi se tendenser til at religion i økende grad blir brukt som en identitesmarkør. Tidligere ble for eksempel mange innvandrere som kom til Norge, omtalt som pakistanere, syrere eller somaliere, mens de nå oftere blir omtalt som muslimer. I media blir også den religiøse tilhørigheten ofte trukket fram som et kjennetegn på ulike individer og grupper.

Identetsforhandlinger

Vi er alle deler av ulike fellesskap, og identiteten vår er derfor satt sammen av mange forskjellige identiteter. I én sammenheng vil vi kunne vektlegge en spesiell side ved identiteten vår og i en annen sammenheng noe helt annet. Når vi ser en landskamp i fotball, vil vi for eksempel vektlegge den nasjonale identiteten vår, når vi kommuniserer med andre, vil vi kanskje bruke dialekt og uttrykke den lokale tilhørigheten vår, men når vi gifter oss, vil vi kanskje velge en religiøs seremoni og vektlegge den religiøse tilhørigheten vår. Det er derfor ikke mulig å redusere menneskers identitet til én enkel tilhørighet. Ingen er bare muslim, hindu, jøde eller kristen. Vi har et mangfold av ulike identiteter, noe som kan være med å bygge bro over religiøse skillelinjer.

Hva det innebærer å ha en muslimsk, kristen eller jødisk identitet, er heller ikke hugget i stein. På den ene siden er identiteten vår noe relativt stabilt og varig. På den andre siden er den noe dynamisk, som ofte endres i løpet av livet. Identiteten vår blir til i samspill med andre mennesker og samfunnet rundt. Vi tilskrives en identitet fra andre, og vi identifiserer oss med ulike tanker, følelser, individer og grupper. Ofte vil det være en forhandling mellom ulike individer og grupper om akkurat hva det vil si å ha en bestemt identitet. Det er også et stort mangfold innad i religiøse tradisjoner. En statskirke-kristen vil kanskje ikke identifisere seg med en pinsevenn eller en katolikk. Hva det vil si å være buddhist i Norge, kan være annerledes enn i Thailand. I Norge i dag identifiserer mange kristne seg med en kirke som har både kvinnelige og mannlige prester, noe som for to hundre år siden ville vært helt utenkelig.