Pastellkritt

Myke eller harde pastellkritt
Pastellkritt, eller tørrpasteller, er fargepigmenter som holdes sammen ved hjelp av et bindemiddel. For å få den riktige hardhetsgraden brukes det ulike mengder kritt eller leire som fyllstoff.
Du kan få helt myke pastellkritt, som gir klare, sterke farger, men som smuldrer lett. Det finnes også harde pastellkritt, som gir skarpere strek, og som ikke støver like mye som de myke pastellkrittene. Noen kunstnere kombinerer krittene med pastellblyanter, som har en kjerne med støpt pastellmasse. Pastellblyanter er praktiske for å tegne detaljer etter at du har lagt grunnlaget med pastellkritt.
Papir
Noen papirtyper er spesielt godt egnet for pastellkritt, men prøv også ut vanlig tegnepapir. Papir med tekstur gir bedre resultat enn glatt papir, fordi pigmentene får bedre feste på ei ru overflate.
Fargen på papiret påvirker uttrykket. Pastellkritt er fine å bruke på hvitt papir, men det finnes papir i en rekke farger. Prøv ut hvordan farget papir kan gi en annen opplevelse av fargene i pastellkrittene.

Teknikker
Før du velger hvordan du vil arbeide med tegningen din, bør du prøve ut teknikkene på det papiret du skal bruke. Da får du bedre grunnlag for å velge riktige teknikker for få til det uttrykket du vil ha.
Vi skal gå gjennom noen teknikker du kan eksperimentere med. Studer bildene under, og følg beskrivelsene.

Lag på lag
Hvis du legger et lag over et annet, oppstår det fargeblanding på papiret. Jo tynnere det øverste laget er, dess mer skinner laget under gjennom.
Start med å legge på et første lag som du bearbeider på papiret. Du kan bruke fingeren til å lage overganger og myke kanter. Tenk på dette som en bakgrunnsfarge som definerer fargene på objektet du tegner. Du kan også planlegge valører som beskriver lys og skygge i det du tegner.
Neste lag tegner du oppå dette. Da kan du legge på farger som får fram teksturene i objektet.

Tegningen under er laget med samme teknikk som vist på bildet av sirklene.

Skrape i lag
Legg først på et lag med en farge. Gni den inn i papiret slik at den har godt feste i overflata. Over dette laget legger du på et tykt lag med den andre fargen du vil bruke. Skrap så forsiktig vekk de flatene du vil gjøre synlig med bakgrunnsfargen. Du kan for eksempel bruke spissen på en kniv. Pass på å ikke skrape for hardt, med mindre du vil at fargen på selve papiret skal komme frem.
Skravering
Ved å tegne opp linjer tett i tett bruker du skraveringsteknikk. Det kan være lange eller korte linjer, og de kan være rette eller kurvede. Linjer som krysser hverandre, kalles gjerne krysskravering. På samme måte som ved tegning med blyant kan du skape ulike valører. Bruker du ulike farger, kan du utnytte effekten kombinasjoner av to eller flere farger gir.
Å blande med vann
Du kan tilsette litt vann på flatene du har påført pastellkritt. Blandingen blir som en maling som trekker ned i papiret. Du kan bruke fingeren eller en pensel til å jevne det utover.
Punkter i ulike farger
Hvis du setter punkter i forskjellige farger tett i tett, kan du skape en illusjon av andre farger, spesielt om en ser tegningen på avstand. Gule og blå prikker satt sammen tett i tett kan oppleves som grønt, selv om du ikke har blandet disse to. Det blir som om fargeblandingen skjer i øyet til den som ser på bildet. Kunstneren Georges Seurat brukte denne teknikken i flere av bildene sine. Teknikken kalles pointillisme.
Sjablong og skumgummirulle
Du kan lage fargepastellpudder ved å skrape pastellkrittet med en kniv. Pudderet kan gnis eller børstes utover papiret. Du kan også rulle det ut ved hjelp av ei skumgummirulle. Kombinerer du dette med en sjablong, kan du få helt jevne og avgrensede flater.
Fiksativ
I motsetning til oljepasteller, som bindes med voks og olje, må tørrpasteller fikseres etter tegning for ikke å smitte av ved berøring.
Når du tegner over papiret med pastellkrittene, blir pigmentene liggende som støv på papiret. For å hindre at pigmentene smitter av, bruker noen fiksativspray over tegningen. Dette fester pigmentene til papiret. Ulempen er at fargene da kan forandre seg. De kan bli mørkere og miste litt av gløden som er i de rene pigmentene. Andre velger forsiktig å montere den ferdige tegningen i ei ramme med passepartout, slik at det blir avstand mellom tegningen og glasset.

Relatert innhold
Nettside hos nasjonalmuseet.no
Nettside hos roaldkyllingstad.com