Naturen i samisk kultur
Naturen i sentrum
Naturen har alltid vært sentralt for samefolket. Et slikt natursyn er felles for alle urfolk og innebærer at menneskene tilpasser seg naturen, ikke omvendt. Samene har til alle tider vært avhengige av naturen for å leve, for å sanke ved, planter og vekster, jakte (blant annet snarefangst), høste bær og sopp, fiske og drive med rein. De som driver med rein, må fremdeles tilpasse seg naturen, siden alt foregår utendørs sammen med reinsdyrene.
Siden samene har vært avhengige av naturen, har de blitt vant til at naturen utformer spillereglene, og at de må tilpasse seg for å overleve. For å klare dette har de lært å "lese" naturen og bli kjent med den for å bedre kunne håndtere den til alle årstider og under alle værforhold. Når man er avhengig av naturen for å overleve, må man ut uansett vær. Da kan man ikke sitte inne fordi det regner, snør eller blåser. Konsekvensen av det vil være at familien ikke får mat, noe som aldri vil være et alternativ. Slik har et arktisk klima med mye vær og vind gjort samene til robuste mennesker. Birgen betyr "å klare seg" på nordsamisk. Fra barna er små, er de med på ulike aktiviteter for å lære seg å klare seg selv og å mestre livet.
Mennesket i sentrum
Det å sette naturen i sentrum står i sterk kontrast til den moderne vestlige verdenen, der mennesket er i sentrum og alt blir tilpasset menneskets behov. Der mennesket er i sentrum, bruker man skog og andre naturområder til kraftutbygging og bygger veier, hytter og annen infrastruktur fordi det passer mennesket.
Samene er også en del av den moderne vestlige verdenen. De bor i moderne hus og har behov for infrastruktur. Likevel har de et stort hjerte for naturen. Naturen er fortsatt en veldig viktig del av livene og filosofien deres, der høsting, jakt og forvaltning av bærekraftige naturressurser er en del av kulturen.
Forvaltning av naturressurser
For samene er det viktig at naturressursene blir forvaltet på en måte som gjør at de som kommer etter, får nyttiggjort seg ressursene slik generasjonen før gjør, at naturressursene ikke blir brukt opp. Rent konkret kommer dette tydelig fram når samene slakter dyr. Alt på dyret brukes til mat og håndverk – duodji. Det er også tydelig når det gjelder spor i naturen.
Sporløs ferdsel
Sporløs ferdsel er et begrep som er lite brukt i samisk kultur. Sporløs ferdsel i norsk sammenheng handler om at man ikke skal etterlate seg spor når man har vært ute i naturen. Samene mener at det ikke er mulig å unngå å lage spor. Selvsagt skal man rydde opp etter seg og ta med søppel, papir og andre eiendeler, og man skal ikke gjøre inngrep i naturen, men når det gjelder bålplass, tenker samene litt annerledes enn mange nordmenn. I stedet for å rydde opp og fjerne alle rester etter bål vil samene slokke bålet og etterlate bålplassen slik at de kan bruke den senere. Alle familier og siidaer har sin egen bålplass, og av respekt for andre bruker man ikke andres bålplass. I tillegg er samene opptatt av å bruke de samme stiene og ferdselsårene i stedet for å lage nye eller gå rundt. De har også sine egne lavvoplasser og gammeplasser.
Slik er naturen en del av bakgården og ikke bare et bortgjemt rom for rekreasjon som man bruker innimellom.
Samisk tid
En naturlig del av det å leve i pakt med naturen er hvordan samene forholder seg til tida og klokka. Når samene flytter rein, fisker, høster eller sanker, spiller det ingen rolle hvor lang tid det tar, eller hvor mye klokka er når man starter og slutter. Det man trenger å gjøre, tar den tida det tar, og denne tida avhenger av været, føret, reinen og mengden bær, sopp, fisk og rype. Man holder på så lenge det er nødvendig og aksepterer at man skal drive på til man er ferdig. Man blir konsentrert om det som skjer og er til stede i det man gjør. Tida kommer, den går ikke.
Å ikke være så opptatt av tida kan være ei utfordring for mange i den moderne vestlige delen av verden. Hvorfor tror du det er slik?
| Nordsamisk | Sørsamisk | Lulesamisk | Norsk |
|---|---|---|---|
birgen, birget | bearkadidh | bierggit | å klare seg |
| Stállu | Staaloe | Stállo | mytisk figur i samisk folketro |
| duodji | duedtie, vætnoe | duodje | samisk tradisjonshåndverk/ kunsthåndverk |
| siida | sïjte | sijdda | gruppe med reineiere som samarbeider, storfamilie i reindrift |
árran | aernie | árram | ildsted |
| dolastallan | dållem bïejedh (tenne bål) | dållidit | å ha et bål |
| goathi | derhvie-gåetie | gábmá | gamme |
| lávvu | låavth-gåetie | låvdagoahte | lavvo |
| verdde, verddevuohta | voelpe (venn), vietseles (vennlig) | rájdde, rájddevuohta | gjestevenn, samarbeids- og vennskapsforhold |
1. Tenk etter
Hvordan ser du på naturen? Er naturen i sentrum, eller er mennesket (du) i sentrum? Begrunn svaret ditt.
Hva gjør du for å koble av fra hverdagen og unngå å se på klokka når du er ute i naturen?
Hvordan kan vi oppfordre andre til å bruke naturen til å koble av fra hverdagen?
Hvilke deler av det samiske perspektivet på naturen mener du kan være nyttig for/i nærmiljøet ditt?
2. Diskuter to og to
Har du og familien din egen bålplass? Begrunn svaret.
Kan alle ha sin egen bålplass? Begrunn svaret.
3. Identitet
Hvilke likheter ser du mellom Lávre Johan, Andrea Marie og Inga Marja?
Andrea Marie sier at hun er nødt til å hente de samiske elementene selv. Hva tror du hun mener med det?
Hvordan tror du praktisering av ulike samiske aktiviteter kan påvirke identiteten?
Hvordan tror du aktivitetene du holder på med, påvirker identiteten din?
4. Fagdag i naturferdsel – bål
Ett av læringsmålene for fagdagene i naturferdsel på både vg1, vg2 og vg3 er at du skal fyre bål.
Bålet symboliserer mye i samisk kultur. Det er viktig som varmekilde, for å tilberede mat og for å konservere og røyke mat. Ser du bål ute i naturen, er det lettere å skjønne hvor du befinner deg. Rituelt er bålet forbundet med den gamle samiske religionen, for samiske gudinner befinner seg under árran – ildstedet. Bålet gir et sted å koble av, men også et sted for sosialt samvær. Dette kommer blant annet fram i det nordsamiske ordet dolastallan, som betyr "å ha et bål". Bålet har vært og er fortsatt sentralt i den samiske innredningen av lávvu og goahti – gammen. Der er bålet i midten. Av respekt for dem som har ferdes og oppholdt seg i naturen tidligere, er det vanlig å spørre om lov for å oppholde seg på en plass og å ha et bål.
Synes du det er naturlig eller unaturlig å spørre om lov for å fyre eller tenne bål?
Hvordan kan du ta med deg denne informasjonen om bål inn i forberedelsen av turen du skal på (vg2 og vg3)?
Er det noe du vil gjøre annerledes etter at du har lest om hvilken betydning bålet har i samisk kultur?
Lærere ved Samisk videregående skole Karasjok har bidratt i arbeidet med denne ressursen.
Berg-Nordlie, M. & Gaski, H. (2022, 7. mars). Samer. I Store norske leksikon. https://snl.no/samer
Gaup, I. M. E. (2020, 5. mai). Reindrift i de arktiske områdene. NDLA. https://ndla.no/subject:13/topic:1:184611/topic:e07b93f4-e32f-4a14-bc6a-77acd23b063f/
Rudi, I. B. (2020, 28. januar). Samene – minoritet i eget land. NDLA. https://ndla.no/subject:1:470720f9-6b03-40cb-ab58-e3e130803578/topic:1:00018b29-3b51-478d-a691-20732e0601fd/topic:1:fe5b19ec-19cc-47c2-9ab2-47ce58c9cb9f/resource:e150043b-bda2-4fdf-b805-9201e99c66bb