Laavenjassh: Jarkoestimmie teeksth

Tid

«Vi har god tid» sier de som tar livet med ro. «Tiden strekker ikke til» sier andre og skynder seg med alt de gjør. «Jeg har ikke tid» sier atter andre når det er noe de ikke har lyst til å gjøre. «Hvorfor gjøre i dag det du kan utsette til i morgen», mener noen. «Ikke utsett til i morgen, det du kan gjøre i dag», mener andre.

Tid, hva er det kan man undre seg. Den bare kommer og går, den har ingen start og ingen slutt. Tiden både var, er og blir. Fortid, nåtid og framtid. Tid måles i lysets hastighet sier vitenskapen, noe vi mennesker ikke helt kan forstå. Ett år, den tid det tar for jorden å bevege seg i sin bane rundt solen, mens et lysår er så langt, langt borte. Et sekund, et minutt, en time, en dag, en uke, en måned, et år, flere år. Mange millioner og milliarder år. Et øyeblikk, en evighet.

Tiden går sakte, mener noen. Tiden er lang for et barn som venter på noe det gleder seg til. Andre mener at tiden flyr. Tiden går fortere og fortere jo eldre man blir, mener de som har levd noen år. Noen sier at det var lenge siden, mens andre sier det føles som det var i går.

Det er en tid for alt, tidlig og sent. Morgen, dag, kveld og natt. Vår, sommer, høst og vinter. En time fram og en time tilbake, sommertid og vintertid.

«Hvor mange er klokka?» «Skynd deg!» «Vent litt!» Man må også ha tid til å tenke seg om. «Hva skjer?» Tid er å henge med på det som skjer, være pålogget og oppdatert. Det er også å ramle av tidskarusellen, logge ut og bli utdatert.

«Det viktigste er å leve i nuet», mener noen. Andre mimrer tilbake og tenker på tiden som en gang var. Tid er også å vente på noe, å glede seg og håpe på noe i framtiden. «Det ble som det ble», sier noen. «Det er som det er», sier andre. «Det blir som det blir», sier atter andre. Det er en tid for alt.