Skip to content
Article

Forbered deg til muntlig-praktisk eksamen

På muntlig-praktisk eksamen skal du vise at du kan anvende det du har lært i kommunikasjon og kultur 3. Hvordan stille godt forberedt? Skaff deg oversikt over tema, tekster, teorier og analyseverktøy.

Må du kunne "alt"?

Formålet med en muntlig-praktisk eksamen er at du skal få vist at du har forstått teorien i faget og kan bruke den i praksis, for eksempel ved å analysere tekster. Teoriene du skal kunne, står beskrevet i kompetansemålene i faget.

Du finner kompetansemålene etter kommunikasjon og kultur 3 på nettsidene til Utdanningsdirektoratet.

Forberedelsestida

Fra du blir trukket ut til eksamen i faget, har du 48 timer på å forberede deg før selve eksamen. Det er vanlig å møte faglæreren sin rett etter trekket. Da får du et overordnet tema og kompetansemålene som er knyttet til det. Du kan få et analyseoppdrag og problemstilling sammen med noen tekster som belyser temaet.

Det er meningen at du skal bruke de to dagene til å forberede deg. Du skal også ha en faglærer tilgjengelig i denne perioden. Læreren kan for eksempel gi råd om du bør velge presentasjon eller ikke. Du kan også diskutere og snakke med medelever om temaet i denne perioden, men husk at du på selve eksamen skal svare på en annen problemstilling enn de andre, og du må klare deg alene. Ikke la andres nervøsitet eller usikkerhet påvirke deg, men stol på deg selv.

Bruk forberedelsestida til å repetere og lese deg opp på temaet du har trukket. Det er lurt å lage et tankekart til temaet og/eller problemstillingen du har fått, slik at du får en oversikt over hva det kan være relevant å snakke om under eksamen.

Hva er egentlig en problemstilling?

En problemstilling er et begrunnet forskningsspørsmål. Til eksamen innebærer det at du får eller blir bedt om å lage et spørsmål du kan utforske ved hjelp av den kunnskapen du har tilegnet deg i faget.

Hvilke temaer kan jeg få?

Her får du et eksempel på et tema som kan knyttes til mange mål i læreplanen, og en problemstilling som åpner for at du kan utforske fra flere perspektiver gjennom analyser av konkrete kulturuttrykk og tekster.

Tema

"Russefeiring som kulturelt fenomen"

Problemstilling

Velg egnede metoder, teoretiske perspektiver og analyseverktøy til å utforske temaet du har fått utdelt.

Ulike løsningsforslag

Her får du tre ulike forslag til hvordan du kan angripe problemstillingen, med lenker til aktuelle ressurser i faget kommunikasjon og kultur 3 på NDLA.

  1. Bruk kulturkretsløp-modellen til å analysere en russegenser, russelåt eller russebuss. Denne modellen åpner for bred analyse av fenomenet og den kulturelle konteksten det oppstår i, fra produksjon til konsum. Et eksempel på hvordan du kan bruke denne, finner du i artikkelen Kulturkretsløp-modellen.

  2. Gjør en diskursanalytisk utforsking av kjønn og russefeiring med utgangspunkt i selvvalgte russelåter og bilder fra sosiale medier. Forklaring på hvordan du kan gjøre diskursanalyse, finner du i ressursen Hvordan gjøre diskursanalyse?

  3. Gjør dybdeintervjuer med elever i videregående skole for å forstå og utforske makt og kommunikasjon i forbindelse med russegrupper. Bruk teorier om kultur og kunnskap om kommunikasjon og sosiale faktorer og kulturelle verdier til å tolke og analysere intervjuet, i tillegg til kunnskap om språklige mønstre og pragmatikk. Forslag til teorigrunnlag finner du her:

Hvilke problemstillinger er aktuelle?

I forberedelsesdelen til eksamen i kommunikasjon og kultur 3 skal du få tildelt et bredt tema som kan dekke store deler av læreplanmålene og kjerneelementene i faget.

Så kan du få en problemstilling eller et analyseoppdrag knyttet til temaet, eller du kan bli bedt om å utforme dette selv. Siden dette er en lokalgitt eksamen, blir dette utarbeidet på den enkelte skole, men målet er at du skal få vise så bred kompetanse i faget som mulig.

Du kan for eksempel bli bedt om å gjennomføre en samtaleanalyse, forske på et kulturelt fenomen/kulturuttrykk eller analysere en tekst eller et kulturuttrykk. I lenkene under finner du mer fagstoff fra NDLA som går nærmere inn på dette.

Samtaleanalyse

Utforske et kulturelt fenomen eller kulturuttrykk

Analysere tekst eller kulturuttrykk

Hvordan velge teorier og metoder?

I løpet av skoleåret har du lært å bruke mange ulike teorier og metoder i faget. En viktig ferdighet i faget er nettopp å velge metoder, begreper og teorier selv. Synes du det er vanskelig å velge hvilke du kan bruke? Og har du klart for deg hva som er forskjellen på teori og metode?

Her kan du lese mer i fagartikler på NDLA:

Eksamensdagen

Hvordan du forbereder deg til eksamensdagen, avhenger av om du velger å holde en presentasjon i første del, eller om du kun vil ha fagsamtale i alle de 45 minuttene eksamen varer.

Presentasjonen

Hvis du velger å lage en PowerPoint-presentasjon, er det lurt å unngå for mye tekst. 10–20–30 kan være en god tommelfingerregel: maksimum 10 lysbilder – maksimum 20 minutter – minimum skriftstørrelse 30. Kanskje er det også lurt å bruke mer bilde enn tekst? Husk at selve PowerPoint-presentasjonen ikke skal være manuset ditt.

Øv på framføringa før eksamensdagen! Du har sikkert lært om de fem arbeidsfasene i retorikken i norsktimene, der memoria er den nest siste. I antikken brukte de såkalte retorene memoreringsteknikker for å huske hva de skulle si. Kanskje kan du la deg inspirere av noen av de gamle mestrene i retorikk? Det er alltid mer interessant å høre på noen som snakker fritt om et emne, enn noen som leser opp fra manus. Dette gjelder faktisk på eksamen også.

Trenger du flere tips til selve eksamensdagen? Les artikkelen Gjør det bra på muntlig eksamen.

Fagsamtalen

Hvis du velger å forberede en presentasjon, utgjør fagsamtalen del 2 av eksamen og varer i cirka 20 minutter. Hvis ikke starter du rett på fagsamtalen, som da varer i inntil 45 minutter. I begge tilfeller gjelder følgende:

  • Fagsamtalen kan omfatte alle kompetansemålene knyttet til det temaet du har trukket.

  • Dersom du ikke får vist nok kompetanse i faget innenfor det temaet du har trukket, kan du få spørsmål fra andre deler av læreplanen.

  • Du får ikke vite på forhånd hvilke spørsmål som blir stilt i fagsamtalen.

Til lærer – undervisningsopplegg eksamenstrening

Det finnes flere gode modeller som kan brukes for å la elevene få eksamenstrening. Her er et eksempel på en måte å gjøre dette på, det er utviklet av lærere ved Kongsberg videregående skole.

Eksempel 1

La elevene arrangere eksamen på egen hånd.

Faglærer lager et sett med eksamensoppgaver som dekker alle kompetansemål i faget, og deler klassen i grupper på fire. Gruppene trekker en oppgave hver. I alle oppgavene er det oppgitt aktuelle kompetansemål og vurderingskriterier. (Alternativ: Elevene gjør hele denne jobben også.)

Gruppene gjør seg kjent med oppgaven og hvordan muntlig eksamen skal foregå. Deretter fordeles følgende roller:

  1. elev som presenterer svar på tema/problemstilling/analyseoppdrag i del 1

  2. elev som skal gjennomføre fagsamtalen i del 2

  3. eksaminator

  4. sensor

Elevene gjør seg kjent med hva som forventes av de ulike rollene, og avklarer hvorvidt de hopper over del 1. Dersom de gjør det, deles fagsamtalen i to, og de to elevene tar ansvar for hver sin del.

Elevene får tid til å forberede seg på skolen. Deretter arrangeres "eksamen" gruppevis mens læreren og ei eventuell opponentgruppe er tilhørere. Gruppa gjennomfører hele oppdraget uten noen form for innblanding. Faglærer observerer. Seansen avsluttes med at sensor setter karakter.

Dette kan gjennomføres som en ren treningsøkt, men det kan også fungere å gi individuell underveisvurdering med karakter. Da er det viktig at faglærer har laget vurderingskriterier for de ulike rollene.

Grupper som lykkes med dette, forstår at det lønner seg med teamarbeid, og at det hele faktisk kan innøves som et slags rollespill. Dermed får alle i gruppa innsyn i alle rollene.

Det kan være fint å runde av arbeidet med en liten refleksjonslogg der elevene beskriver læringsutbytte og eventuelle utfordringer underveis.

Eksempel 2

Faglærer lager et sett med eksamensoppgaver som dekker alle kompetansemål i faget, og deler klassen i to.

I alle oppgavene er det oppgitt aktuelle kompetansemål og vurderingskriterier. Elevene trekker oppgaver og rolle. Halvparten av klassen skal forberede seg på del 1. Den andre halvparten av klassen skal forberede seg på del 2.

Fagsamtalene gjennomføres individuelt og vurderes med karakter av faglærer. Elever som gjennomfører del 1, formidler resultatet som en PowerPoint-presentasjon med lyd og bilde. Presentasjonen vurderes med karakter av faglærer.

Mer tid til disposisjon? Kjør motsatt rollefordeling og la oppgavene rullere.

Kilder

Buskerud fylkeskommune. (2023, 17. desember). Muntlig-praktisk eksamen i Kommunikasjon og kultur 3 – Eleveksamen. https://bfk.no/tjenester/skole-og-opplaring/eksamen-og-vitnemal/eksamen-for-elever/gjennomforing-av-eksamen/rammedokument-for-eleveksamen-i-lk20/muntlig-praktisk-eksamen/muntlig-praktisk-eksamen-i-kommunikasjon-og-kultur-3-eleveksamen.187079.aspx

Nordland fylkeskommune. (2024, 23. februar). Eksamen for elever. Eksamen for elever. https://www.nfk.no/tjenester/skole-og-opplaring/eksamen/eksamen-for-elever/

Utdanningsdirektoratet (2020, 10. desember). Regler for muntlig eksamen og muntlig-praktisk eksamen. https://www.udir.no/eksamen-og-prover/eksamen/muntlig-eksamen/

Vestland fylkeskommune (u.å.). Munnleg-praktisk (MP) eksamen. Hentet 9.februar fra https://www.vestlandfylke.no/utdanning-og-karriere/elev/eksamen-og-standpunkt/retningslinjer-m-mp-og-p-eksamen---elev/munnleg-m-eksamen/

Østfold fylkeskommune. (2023, 17. desember). Muntlig-praktisk eksamen i Kommunikasjon og kultur 3 – Eleveksamen. https://ofk.no/tjenester/skole-og-opplaring/eksamen-og-vitnemal/eksamen-for-elever/gjennomforing-av-eksamen/rammedokument-for-eleveksamen-i-lk20/muntlig-praktisk-eksamen/muntlig-praktisk-eksamen-i-kommunikasjon-og-kultur-3-eleveksamen.188351.aspx

Related content