Kjønn i sikhismen

Likhetsprinsippet står sterkt i sikhismen også i dag, og i en gurudwara vil du kunne finne kvinner som resiterer de hellige tekstene og menn som jobber på kjøkkenet. Likevel finner vi få kvinner i prominente roller i sikhismens historie, og de ti guruene er alle menn.

Likeverd er sentralt i sikhenes hellige bok Guru Granth Sahib. Kjønn er irrelevant for frelse, som er tilgjengelig for alle gjennom meditasjon på Guds hellige navn. Gud finnes i alle vesener, og alle er like for Gud. Til tross for dette er alle hymnene i boken forfattet av menn, og som i de fleste religioner henvender de hellige tekstene seg særlig til menn. For eksempel står det i Sikh Rahit (etiske og kulturelle retningslinjer) at en mann skal behandle alle kvinner som ikke er deres egen kone som døtre eller mødre.

Gud er hevet over kjønn og omtales i Guru Granth Sahib uten å defineres som han eller hun, selv om en rekke egennavn (både kvinnelige og mannlige) brukes. Dette trekket faller ofte bort i europeiske oversettelser, som får et maskulint og kanskje kristent preg.

På guru Nanaks tid (1400–1500 tallet) hadde kvinner en underordnet rolle i det indiske samfunnet. Guru Nanak og etterfølgerne hans tok avstand til en rekke kvinnediskriminerende praksiser, blant annet adskillelse mellom kjønn, hinduismens renhetsregler knyttet til for eksempel menstruasjon og barnefødsel, enkebrenning og abort av jentefostre.

Det er få sentrale kvinneskikkelser i sikhismens historie, blant annet er alle de ti guruene menn. I sikhismens fortellingstradisjoner er kvinner stort sett bakgrunnsfigurer. Kjente unntak inkluderer krigerkvinner som Mai Bhago, livvakten til den 10. guru og den 5. gurus kone Mata Sundari. Sistnevnte er kjent for å ha sukret udødelighetsdrikken amrit som de første sikhene ble innviet med i 1699. Hun ledet også sikh-samfunnet i flere år etter mannens død. Sikhene selv mener at siden dette skjedde har kvinner blitt innviet i khalsaen (sikh-fellesskapet) på lik linje med menn og mottatt etternavnet Kaur. Mennene får etternavn Singh når de innvies. At alle menn heter det samme og alle kvinner det samme, er et uttrykk for likhet.

Til tross for at sikhismens historie har vært mannsdominert, har kvinner i økende grad sentrale roller i sikhismen i dag. Alle religiøse roller og ritualer er i prinsippet åpne for både kvinner og menn, og det finnes ikke noe presteskap i sikhismen. Det finnes likevel flere ritualer og rituelle roller som tradisjonelt har blitt forbeholdt menn. For eksempel søkte en gruppe amerikanske sikher på 1990-tallet om å få utføre den daglige rituelle vasken av det helligste rommet i Harimandir Sahib, sikhenes helligsted i Amritsar, som også kalles Det gylne tempel. Kvinnene fikk medhold, men de ble ikke hørt i ønsket om å få delta i å flytte den hellige boken Guru Granth Sahib til sovekammeret sitt for kvelden. Begge disse eksemplene viser at idéen om likestillingsprinsippet er i stadig endring og forhandling.

Likestilling og likeverd mellom kjønnene står sentralt i sikhismens etikk og fremheves gjerne av sikher. I gurudwaraen behandles menn og kvinner likt og inntar langar-måltidet side ved side. Både menn og kvinner kan resitere og lede høytlesning fra Guru Granth Sahib, og kvinner og menn er likestilt på religiøs, økonomisk og politisk grunnlag.

Familielivet er det høyeste livsstadiet i sikhismen, i motsetning til i hinduismen der en mann ifølge læren om livsstadier (ashrama) må forlate sin kone for å oppnå frelse gjennom askese, tilbaketrekning fra samfunnet. I sikhismen frelses man tvert imot ved å forbli i samfunnet. Ekteskapet og kjærligheten mellom mann og kone er slik sett en del av veien til frelse, der ekteparet blir én sjel i to kropper.

Til tross for sikhismens likestillingsidealer påvirkes kjønnsroller også av kulturelle forestillinger om kjønn. Flere lokale skikker og normer i Punjab, sikhismens hovedsete i India, bidrar til at det er skjevhet mellom kjønnene også i dag, noe som blant annet kommer til uttrykk i høye aborttall på jentefostre på grunn av medgift og det at ekteparet tradisjonelt bosetter seg hos mannens familie og tar seg av foreldrene hans når de blir eldre.

Sihker i Norge i dag opplever i stor grad at de er likestilt, og det at kvinnelige skikkelser er i fåtall sammenlignet med menn i sikhismens historie, tilskrives gjerne historiske samfunnsforhold. Ulike grupper innen sikhismen prøver likevel å heve kvinners status, slik som gruppen nevnt ovenfor, som kjemper for tilgang til tradisjonelt mannsdominerte ritualer.

Turban er en sentral og synlig del av sikhenes identitet, som forstås som et symbol på likeverd. Mens mannlige sikher som er innviet i khalsaen er forventet å bære turban, er dette frivillig for kvinner, men noen velger å gjøre det på bakgrunn av likestillingsprinsippet. Et annet uttrykk for likhetsprinsippet i sikhismen er at flere fornavn brukes både av menn og kvinner.

• Breidlid, H. (2020) Sikher. Universitetsforlaget.

• Jacobsen, K. A. (2021) Sikhismen. Historie, tradisjon og kultur. Cappelen Damm Akademisk.

• Nesbitt, E. (2005) Sikhism. A very short introduction. Oxford university press.

• Gender and Religion: Gender and Sikhism. (u.å.). I Encyclopedia of Religion. Hentet 26. september 2022 fra https://www.encyclopedia.com/environment/encyclopedias-almanacs-transcripts-and-maps/gender-and-religion-gender-and-sikhism