Natursyn i hinduisme, buddhisme og sikhisme

Hinduismen, buddhismen og sikhismen deler flere viktige grunnidéer som påvirker synet deres på naturen. To slike sentrale idéer er et syklisk og et holistisk natursyn.

Et syklisk natursyn betyr at naturen ses som en evig syklus av forandring – av vekst og forfall. Ikke bare jordkloden, men hele universet regnes som en evig syklus. Når noe dør, blir det ikke helt borte. Det bare endrer form og blir til grunnlaget for nytt liv.

Holisme, eller et holistisk natursyn, betyr at alt henger sammen med alt. Tanken er at ingenting kan eksistere helt uavhengig av noe annet. Holder du et papir i hånden, har papirets eksistens vært avhengig av mange andre ting – trær, mennesker, vann, luft og så videre. Du som individ er påvirket av miljøet ditt, og handlingene dine er også med på å påvirke miljøet der du bor og til enhver tid oppholder deg. Kort sagt betyr et holistisk natursyn at det er gjensidig avhengighet mellom alt og alle som finnes. Denne grunntanken er svært viktig i de tre religionene.

I hinduismen er respekt for naturen og alt liv sentralt. Derfor er prinsippet om ahimsa, som betyr ikke-vold eller ikke-beskadigelse, spesielt viktig. Ikke-vold er et utbredt ideal i flere skoler av hinduismen. I hinduismens episke diktverk Mahabharata står det:

Ahimsa (ikkevold) er den høyeste dharma (plikt eller rett handling). Ahimsa er den største gaven. Ahimsa er den høyeste selvkontroll. Ahimsa er den høyeste venn. Ahimsa er den høyeste sannhet. Ahimsa er den høyeste lære.

(Mahabharata XVIII: 116:37–41)

Alt liv, ikke bare mennesker, er altså hellig og fortjener beskyttelse. For flere hinduer innebærer dette at man ikke spiser kjøtt og fisk av hensyn til dyrene, men også av hensyn til naturen og sin egen karma.

Mahatma Gandhi, den mest kjente forkjemperen for ahimsa i moderne tid, brukte ikke-vold både som en politisk taktikk og som argument for en enklere livsstil. Mesteparten av livet sitt eksperimenterte Gandhi med å leve enkelt og ikke-materialistisk. Han mente at mange mennesker kunne bidra positivt til verdens utvikling ved å leve betydelig enklere i mindre grupper, med færre eiendeler, mindre teknologi og mer fysisk arbeid. Han oppfordret til å lage mer selv istedenfor å kjøpe ting fra utlandet og bidra til overproduksjon og sløseri.

Jeg må innrømme at jeg ikke drar et skarpt skille mellom økonomi og etikk. Økonomi som skader den moralske velstanden til et individ eller en nasjon er umoralsk og, derfor, syndig… Ekte økonomi… står for sosial rettferdighet, den fremmer det gode for alle likt, inkludert for de svakeste, og er ufravikelig for et ordentlig liv.

(M. Gandhi, My Socialism, s. 34.)

Ifølge buddhismen har ikke bare individuelle mennesker og levende vesener egenverdi, men også økosystemer og naturen selv, fordi alt henger sammen. En buddhist burde respektere og anvende naturen som en læremester. For å gjøre dette må man praktisere ikke-beskadigelse (ahimsa), medfølelse og forstå læren om alle tings gjensidige avhengighet.

Mest sentralt i buddhismen er nettopp læren om alle tings gjensidige avhengighet, at ingenting eksisterer uavhengig av noe annet. Buddhister bruker denne læren til å forklare hvordan karma og lidelse oppstår, og for å begrunne hvorfor alle burde bry seg mer om naturen. Den 14. og nåværende Dalai Lama skriver:

Jeg tror det er en direkte forbindelse mellom den korrekte forståelsen av økologi og det naturlige miljøet og det buddhistiske prinsippet vedrørende gjensidig avhengighet. (...) Ekte kjærlighet eller medfølelse er faktisk en spesiell type ansvar.

(H.H. Dalai Lama, A Buddhist Perspective on Nature, 2012)

Ifølge Dalai Lama og andre buddhistledere er altså medfølelse det viktigste som kan skape en riktig holdning til naturen. Medfølelse kan danne grunnlaget for universalt ansvar både overfor andre vesener og naturen selv.

Et lignende buddhistperspektiv på naturen som har blitt kjent via såkalt aktivistisk buddhisme (Engaged Buddhism), finner vi hos buddhistmunken Thich Nhat Hanh:

Buddhister tror at virkeligheten ved menneskers, samfunnets og naturens gjensidige avhengighet vil åpenbare seg mer og mer for oss (..) når vi gradvis slutter å være besatt av angst, frykt, og spredningen av sinnet. (…) Men vi vet hvor vanskelig det er å forandre miljøet hvis individene selv ikke er i en fredelig tilstand.

Thich Nhat Hanh

Uansett type buddhisme er løsningen på hvordan vi best bevarer naturen den samme – ved å praktisere ahimsa mot naturen og trene opp evnen til medfølelse og selvkontroll.

I sikhismen har naturen egenverdi, men av andre grunner enn hinduismen og buddhismen. Sikhismen er en monoteistisk og panteistisk religion, som betyr at de tror én gud finnes i alt, også i naturen. Gud er altså tilstedeværende i naturen. Naturen er ifølge sikhene guddommelig og har en iboende verdi. Derfor må vi aktivt beskytte og ta vare på den.

I 2009 ble organisasjonen EcoSikh etablert i USA. Organisasjonen består av sikher som ønsker å fremme naturvern og økologi som en naturlig del av å være sikh – økosikhisme. Gjennom prosjektet Guru Nanak Hellig Skog har de hittil plantet over 300 miniskoger i India. De fremmer biologisk mangfold ved å plante utrydningstruede trearter.

Økosikher ønsker å vise hvordan vi kan ha en miljøvennlig og bærekraftig livsstil – ved å resirkulere, investere i grønnere energikilder, finne ut hvordan maten vi spiser blir produsert og så videre. Økosikhenes motto er "Luft er Guruen, Vann er Faderen, og Jorden er Den store Mor." Arbeidet deres kan ses i sammenheng med en av sikhenes viktigste ritualer, seva, uselvisk tjeneste for andre.

I videoen under kan du se arbeidet med prosjektet Guru Nanak Helllig Skog i India.

En vanlig innvending mot det sykliske synet på naturen er at det nedvurderer naturens egenverdi og kan lede til fatalisme. Troen på at alt uansett endrer seg med perioder av vekst og forfall i et evig og naturlig kretsløp, kan føre til passivitet. Hvorfor gjøre noe for miljøet hvis det uansett er meningen at verden skal bli dårligere før syklusen starter på nytt, og hvis dette er utenfor vår kontroll?

En innvending mot det holistiske synet på naturen retter seg særlig mot hinduismen og buddhismen. I klassisk hinduisme og buddhisme er ahimsa og respekt for naturen begrunnet i menneskelige behov (for eksempel frigjøring fra karma), ikke i naturens egenverdi. Det er først i moderne tid at religionenes respekt for naturen har fått en økologisk vinkling.

I begge religionene er hovedmålet åndelig og ikke-fysisk, nemlig å frigjøre seg fra naturens evige kretsløp av gjenfødelse (samsara). Dette kan føre til en nedvurdering av naturen og alt fysisk, eller i verste fall en holdning om at den fysiske verden egentlig ikke er ekte. Dermed kan buddhister og hinduer forsvare forsømmelse av naturen ut ifra religiøse argumenter. Hvorfor vektlegge naturen og miljøvern når målet i religionen er å komme seg vekk fra verden og ikke komme tilbake?

• Cain, C. C. ed. (2012). Many Heavens, One Earth. Readings on Religion and the Environment. Lexington Books.

• Foltz, R, C. ed. (2003). Worldviews, Religion, and the Environment. A Global Anthology. Thomson Wadsworth.

• Galtung, J. & Næss, A. (1994). Gandhis politiske etikk. 3. utgave. Pax Forlag.

• Gandhi, M.K. (1959). My Socialism. Navajian Trust.

• Veldman, R. G. et al. (2014). How the World’s Religions Are Responding to Climate Change. Social scientific investigations. Routledge.