Skip to content
Article

Human-Etisk Forbund

Human-Etisk Forbund er et norsk livssynssamfunn som arbeider for en livssynsnøytral stat og for å fremme humanistiske verdier med utgangspunkt i FNs menneskerettigheter. Organisasjonen er aktiv i den livssynspolitiske debatten og arrangerer alternative livsløpseremonier.

Bakgrunn

Alt i mellomkrigstida hadde flere intellektuelle stilt seg kritisk til at en moderne stat som den norske skulle bygge etikken på en bestemt religion. De begynte å arbeide for religionsnøytral livssynsundervisning og alternativer til kirkelige ritualer som f.eks. konfirmasjon. Våren 1956 sendte biologen Kristian Horn og tre medarbeidere ut en «Innbydelse til stiftelse av Humanetisk Forbund i Norge», og rundt 400 personer samlet seg til et startmøte i Oslo.

Horns betegnelse human-etikk var naturlig å bruke for Human-Etisk Forbund (HEF), da utgangspunktet var å begrunne etikken i mennesket. Seinere har betegnelsen livssynshumanisme (som Horn brukte alt i 1967) vunnet aksept. Uttrykket sekulær humanisme anvendes også for å markere forskjell fra humanisme i religiøse varianter. I dag bruker HEF oftest betegnelsen humanisme, da livssynet omfatter mer enn etikk, og humanisme brukes av HEFs internasjonale søsterorganisasjoner.

Forløpere: fritenkerne

Uttrykket fritenker ble vanlig i Norge på 1800-tallet for å betegne en person som ville tenke fritt om religion, uavhengig av kirken. Det omfattet både ateister og agnostikere, både de som avviste gudstroen og de som stilte seg mer åpne og tvilende.

Diskusjonen gjaldt ikke minst om fritenkerne kunne ha moral når de ikke hadde religion. I Arne Garborgs roman Ein fritenkjar (1879) prøver hovedpersonen forgjeves å overbevise sin kone om at han for sin samvittighets skyld ikke kan la barnet deres bli døpt. Her er argumentet ærlighet – moral blir å være tro mot sin overbevisning. Romanen kom to år etter at en annen forfatter, Bjørnstjerne Bjørnson, forlot kristendommen og sto fram som fritenker med talen «At være i Sandhed».

Kulturradikalismen

Bjørnsons ideal finner man igjen i mellomkrigstidas såkalte kulturradikalisme, da forfatteren Helge Krog skriver at moral basert på fornuft er en høyere og redeligere moral enn den som blir påtvunget fra prekestolene.

Krog utgjorde sammen med Sigurd Hoel og Arnulf Øverland det såkalte radikale trekløver. Kulturradikalismen kan karakteriseres ved tre kjennetegn:

  • drømmen om det frie menneske (politisk og seksuell frigjøring, kvinnefrigjøring)
  • troen på vitenskapen (særlig naturvitenskap)
  • troen på forfatterrollen: den intellektuelle opposisjon.

Vitenskapen ble særlig knyttet til tenkere som Karl Marx og Sigmund Freud, som brukte økonomi og psykologi til å forklare hvilke krefter som styrer mennesket, og inspirerte til sosial og individuell frigjøring. Men kulturradikalerne kunne også være kritiske til at man bare vektla fornuften, spesielt i litterære tekster.

Kulturradikalerne kunne også formulere en konstruktiv humanisme. I diktet "En hustavle" bruker Arnulf Øverland en religiøs sjanger til å formidle et allmennmenneskelig innhold. I stedet for religion fokuserer han på menneskelige verdier som «Det at du gleder en annen, det er den største glede».

Utover 1930-tallet ble fronten mellom kristne og kulturradikalere overskygget av en felles front mot fascismen. En strofe fra Nordahl Griegs dikt «Til ungdommen» er blitt stående som samlende uttrykk for kampen mot det umenneskelige:

Her er ditt vern mot vold,
Her er ditt sverd:
Troen på livet vårt,
menneskets verd.

Utvikling og organisasjon

HEF var lenge en ganske liten organisasjon med noen hundre medlemmer. Medlemstallet økte kraftig på 1980-tallet, ikke minst som følge av aksjoner for utmelding av statskirken. HEF har i 2019 ca. 90.000 medlemmer.

Forbundet har hovedkontor i Oslo og fylkeslag i alle fylker, og er medlem av Humanists International (International Humanist and Ethical Union, IHEU).

Human-Etisk Forbund er både en livssynsorganisasjon for folk med et human-etisk livssyn, og en livssynspolitisk organisasjon i arbeid for at samfunnet ikke skal gi noe livssyn prioritet i det offentlige (lovverk, skolevesen). I vedtektene heter det at HEF arbeider for å fremme og videreutvikle humanismen gjennom

  • å arbeide for en livssynsnøytral stat og et pluralistisk samfunn
  • å arbeide for livssynsfrihet og respekt for menneskerettighetene
  • å øke kunnskapen om livssynet og forbundets virksomhet
  • å gi medlemmene en sosial og organisatorisk ramme for livssynsidentitet og fellesskap
  • å gi tilbud om humanistiske seremonier

Seremonier og kulturformidling

HEF har arbeidet med å utvikle tilbud om seremonier med et humanistisk innhold ved livsløpsmarkeringene, som alternativ til kirkens seremonier. Man arrangerer humanistisk navnefest, vigsel og gravferd, og tilbudet om humanistisk konfirmasjon har fått særlig oppslutning. I 2018 valgte ca. 11.500 ungdommer å konfirmere seg humanistisk, altså noe under femteparten av alle norske 15-åringer.

Human-etisk forbund er aktiv i medienes livssynsdebatt. Humanist forlag utgir klassikere og debattlitteratur, og nettavisen Fri tanke og tidsskriftet Humanist tar opp livssyns- og samfunnsspørsmål.

Kritikk og debatt

Human-etisk forbunds bruk av betegnelsen humanisme har møtt kritikk, da humanisme har flere betydninger enn livssynshumanismen. HEF har også møtt kritikk for å gjøre seg avhengig av religionen som fiende. Debatten om dette kan bl.a. følges i en rekke innlegg i Fri tanke.

Det finnes også brytninger innen bevegelsen, ikke minst mellom de som ser kamp mot religion og overtro som det sentrale, og de som heller vil vektlegge humanismens positive menneskesyn, arbeid for menneskerettigheter og velferdsutvikling. De nyere nordiske humanistmanifestene (2006 og 2016) tar ikke utgangspunkt i det religionskritiske, men i det etiske og demokratiske, slik det kommer til uttrykk i FNs menneskerettigheter. Fienden blir alle former for totalitær tenkning som fjerner individet fra sentrum.

Litteratur
  • Amundsen, Arne Bugge og Henning Laugerud. (2001). Norsk fritenkerhistorie 1500–1850. Oslo: Humanist Forlag.
  • Knutsen, Paul. (2006). Livet før døden. Human-Etisk Forbund 1956–2006. Oslo: Humanist Forlag.

  • Lamont, Corliss. (1988). Det humanistiske livssyn. Oslo. Universitetsforlaget.
  • Lingås, Lars Gunnar. (2002). Humanisme og andre verdslige livssyn. www.etikknett.no.
  • Longum, Leif. (1986). Drømmen om det frie menneske. Norsk kulturradikalisme og mellomkrigstidens radikale trekløver: Hoel – Krog – Øverland. Oslo: Universitetsforlaget.
  • Nordisk humanistmanifest 2016. (2016) Human-Etisk Forbund.
  • Norman, Richard. (2007). Humanisme. Oslo: Humanist Forlag.
  • Om humanisme. Human-Etisk Forbund. Hentet 27.06.2019 fra https://human.no/om-humanisme/
  • Søderlind, Didrik. En ikke helt vitenskapelig guide til norske livssynshumanister. Fri tanke. Hentet 14.09.2018 fra https://fritanke.no/en-ikke-helt-vitenskapelig-guide-til-norske-livssynshumanister/19.10895
  • Søderlind, Didrik (red.). (2007). Verdier og verdighet. Tanker om det humanistiske livssyn. Oslo: Humanist Forlag.
  • Søderlind, Didrik og Stian Kilde Aarebrot. (2015). Presten og ateisten. Oslo: Humanist Forlag og Vårt Land Forlag.
  • Øveland, Arnulf. (1929). Hustavler. Oslo: Fram.
  • Øverland, Arnulf. (1946). Håbet: dikt. Oslo: Gyldendal.
  • Aas, Per Anders. (2011). Humanisme. «Først og fremst et menneske». Oslo: Pax Forlag.
  • Aas, Per Anders. (2006). Livssyn: et humanistisk perspektiv. I Neegaard, Gunnar (red.). Logos og dharma. Religioner, livssyn og etikk. Bergen: Fagbokforlaget, s. 275–322.
CC BY-SA 4.0Written by: Per Anders Aas. Rightsholder: OsloMet
Last revised date 06/19/2019