Skip to content
Task

Tegn spenningskurven i et eventyr

Undersøk spenningskurven i eventyret "De tre bukkene Bruse".
Ei bru med et troll under. Oppå brua står en bukk og ser ned på trollet. Tegning.
Eventyret om De tre bukkene Bruse illustrert av Otto Sinding (1879).

Dette er sjette steg i en læringssti om komposisjon. Finn første steg ved å gå til fagartikkelen "Hvordan starter fortellingen?"

Eventyret om De tre bukkene Bruse

Ordforklaringer til eventyret
Bukk
et hanndyr, her: ei hanngeit
Seters
et sted på fjellet der dyr drar om sommeren for å spise
Tinntallerkener
store tallerkener laget av tinn, et materiale som kan se ut som sølv
Riveskaft
håndtaket til ei rive. Ei rive bruker du til å samle løv og gress i hagen.
Målet
her: stemmen
Bi
vent (å vente)
Spjut
spyd
Stinge
stikke
Marg
innholdet i knoklene (benene) i kroppen
Kampesten
en veldig stor stein
Slå sund
å ødelegge

Les eventyret "De tre bukkene Bruse". Gjør disse oppgavene i par eller grupper:

  1. Tegn opp det dere mener er spenningskurven i eventyret. Bruk de samme begrepene som i illustrasjonen under.

  2. Beskriv det dere mener er konflikten i eventyret, og diskuter hva løsningen på konflikten er.

Modell som viser hvordan spenningskurven i et drama gradvis (konfliktopptrappingen) stiger mot et klimaks, før den faller mot en løsning og en avslutning . Illustrasjon.
Modell som viser spenningskurven. I "presentasjonen" blir vi kjent med personene og historien, i "utdypingen" får vi vite mer om personene. I "konfliktopptrappingen" blir konflikten verre, mens den topper seg helt i "klimakset". "Løsningen" betyr at konflikten er løst, og "avrundingen" er slutten på historien.

Gå videre i læringsstien for å lære om ulike måter å avslutte fortellinger på.

Related content

Subject material
Hvordan slutter historien?

Hvordan slutter fortellingen? Les om ulike måter forfattere avslutter skjønnlitteratur på.