Jakten på grønnvaskere
Dersom en bedrift lager villedende markedsføring og forsøker å framstå som mer bærekraftig og miljøvennlig enn den egentlig er, kaller vi det grønnvasking. Grønnvasking betyr enkelt sagt at bedrifter lurer oss til å tro at de er bedre enn de er. Om grønnvaskingen er grov, kan bedriften bli dømt etter markedsføringslovens § 7 som handler om villedende handlinger.
Reklamefilmen God natt (Statoil, 2011)
Da Statoil (nå Equinor) kom med reklamefilmen God natt i 2011, mente noen at de burde bli dømt etter markedsføringsloven. Statoil mente filmen ikke var villedende, men at den tok utgangspunkt i fakta. Reklamen framstiller det å lete etter olje som en spennende skattejakt og illustrerer det med å bruke en god natt-historie.
Se reklamefilmen God natt og vurder om dette er grønnvasking eller ikke. Kunne man ha laget en slik reklamefilm i dag?
Bruk grønnvaskingsplakaten og dra på jakt på nettet. Klarer dere å finne eksempler på grønnvasking knyttet til hvert av de ti punktene?
Fordel gjerne punktene mellom dere.
Ta skjermutklipp av det dere finner.
Lag en felles samling av alle eksemplene på den digitale plattformen dere bruker.
Gå gjennom hva dere har funnet i fellesskap til slutt, og diskuter de ulike eksemplene. Hvorfor er dette grønnvasking? Finnes det argumenter for at det ikke er grønnvasking?
Related content
Her lærer du om grønnvasking og grønnvaskingsplakaten.
Forbrukertilsynet har utarbeidet en egen veileder for hvordan bærekraftpåstander kan, og ikke kan, brukes i markedsføring av varer og tjenester.