Rusmidler i russetida

I Norge startet russefeiringen på attenhundretallet som en fest for nye studenter på Universitet i Oslo. Etter at Norge ble selvstendig i 1905, ble denne feiringen koblet sammen med 17. mai og avslutningen av videregående (gymnaset). Avgangselevene i Oslo drakk alkohol åpenlyst for å provosere avholdsbevegelsen, og de skapte allerede på starten av nittenhundretallet "skandale" ved å bryte samfunnets normer og regler.

Russefeiringen spredde seg fra Oslo til resten av landet. Russen fikk etter hvert egne klær, og det ble utviklet en rekke tradisjoner og ritualer som russetog, russedåp og russeknuter. På 1980- og 90-tallet kom russebussene. Da flyttet russen feiringen rundt fra sted til sted, og russebussene dannet grupper på tvers av skoler. I stedet for å føle gruppetilhørighet til "sin" skole eller klasse, ble tilhørigheten knyttet til bussen. Dermed oppstod det konkurranse om status og prestisje mellom ulike russegrupper på egen skole.

Det kom etter hvert flere kommersielle aktører på banen. De tjente penger på russens feiringer og bidro til økt kjøpepress. I dag starter enkelte ungdommer planleggingen av russetida så tidlig som på ungdomsskolen og bruker svært mye penger på det å være russ. Dette har skapt en motreaksjon, og flere russ i dag velger enklere og billigere løsninger.

Mange ungdommer har en positiv opplevelse av russetida, men det er også flere som rapporter om negative hendelser. Noen av de største utfordringene med russetida er utestengelse, dårlige erfaringer med rusmidler, ulykker, vold, seksuell trakassering, seksuelle overgrep, kjøpepress, søvnmangel, konsentrasjonssvikt, dårligere skoleresultater og fylleangst. I en undersøkelse som ble utført på tre store russetreff i 2019, hadde 25 % av russen følt seg utrygge, 29 % hadde skadet seg, 12 % hadde blitt utsatt for vold, 12 % hadde søkt medisinsk hjelp, og 26 % hadde gjort noe de senere angret på.

Det har vært mange mediesaker om russens bruk av rusmidler, men det har ikke blitt gjennomført så mye forskning på bruken. Derfor kan det være vanskelig å beskrive russens rusmiddelbruk helt presist.

Det klart mest brukte rusmiddelet blant russen er alkohol. For mange russ er alkohol en viktig del av feiringen, og det er en utbredt forventning om at man skal drikke. De som ikke drikker, bli møtt med negative reaksjoner, og flere av russetradisjonene og ritualene er eksplisitt knyttet til alkohol. Noen av disse tradisjonene, som å styrte alkohol eller drikke store mengder i løpet av et døgn, kan være svært farlige. Det er mange ulike faktorer som påvirker hvor mye alkohol du tåler, og hvis du drikker raskt, har du langt mindre kontroll over konsekvensene.

I russetida er det også flere som eksperimenterer med ulovlige rusmidler. Det mest brukte ulovlige rusmiddelet blant ungdom er cannabis, men de senere årene har det også vært økt bruk av kokain. I russetida er bruken av disse rusmidlene ofte blandet med inntak av alkohol, og slike former for blandingsrus kan øke skaderisikoen ved å ruse seg ytterligere. I verste fall kan for eksempel kokain i kombinasjon med hard drikking utløse hjerneslag eller hjertesvikt.

Det har blitt forsket lite på de negative konskevensene av å være russ, men ifølge enkelte undersøkelser kan russefeiringen føre til dårligere skoleprestasjoner og dårlig helse. En studie viser for eksempel at antall hodeskader blant nittenåringer øker i løpet av russetida i mai.

Hvorfor er det så mye bruk av rusmidler i russetida? Den norske russefeiringen kan ses på som en overgangsrite fra barn til voksen. I løpet av feiringen skaper russen til en viss grad et fristed med andre normer og regler enn det det som gjelder i resten av samfunnet.

Selv om russetida på enkelte områder kan likne overgangsriter vi finner igjen i andre kulturer, er den på andre områder et helt spesielt norsk fenomen. Det finnes ingen andre land der avslutningen av videregående blir markert med en så langvarig, intensiv og organisert bruk av rusmidler.

Russens festkultur

Måten russen fester på, skiller seg på flere måter ut fra vanlige fester. De har egne klær, symboler og musikk, de fester på steder som vanligvis ikke brukes til fest (som parkeringsplasser), og de møtes gjerne i store grupper som deler den samme opplevelsen. Feiringen er også begrenset i tid (fram til 17. mai), noe som er med på å skape en følelse av at dette er en helt spesiell "en gang i livet"-opplevelse.

Alle disse faktorene kan være med på å skape en sterk fellesskapsfølelse blant russen. Samtidig kan uniformeringen, drikketradisjonene og den sex- og rusfikserte kulturen bidra til økt sex- og drikkepress. I en studie fra 2019 svarte en tredjedel av de spurte at de hadde opplevd drikkepress, og en sjettedel av jentene hadde opplevd uønsket seksuell oppmerksomhet.

Firmaer som tjener penger på blant annet russeklær, russelogoer og russelåter, er også med på å bygge opp under russens festkultur. Enkelte hevder at den økende kommersialiseringen har ført til at russen ikke lenger er i førersetet og styrer sin egen feiring.

Russens forventninger

Det er ikke bare bruken av rusmidlene som gjør russefeiringen vill og uforutsigbar, men russens egne forventninger til festene. Forventninger om at "alt er lov" er med på å skape økt aksept for overdreven rusmiddelbruk og utagerende seksuelle handlinger. Disse forventningene blir dermed en selvoppfyllende profeti, og en del ungdommer gjør ting de ellers aldri ville gjort.

Noen måneder etter russefeiringen deltar mange av ungdommene i fadderukene på universiteter og høyskoler. Der er det også vanlig å drikke alkohol, men disse festene er likevel langt mer behersket og kontrollerte enn russefestene. Dette viser at måten ungdommene oppfører seg på når de er ruspåvirket, i stor grad er styrt av deres egne forventninger, og hva de selv oppfatter som "innafor" i det miljøet de er en del av.

På sitt beste kan russetida skape sterke felleskap som varer livet ut. På sitt verste kan russefeiringen føre til ekskludering, rus- og sexpress og store fysiske og psykiske skader.

Det er mange som har ei fin russetid uten å bruke rusmidler. All bruk av rusmidler har skadelige effekter og innebærer en viss risiko. Hvis du likevel velger å bruke rusmidler, har RUSinfo laget noen tips til hva som kan bidra til å redusere risikoen for skadevirkninger:

1. Husk at noen rusmidler trenger tid for å gi en virkning. Vent og ikke ta mer av rusmiddelet før du vet hvordan det virker.

2. Husk at du raskt kan bli dårlig hvis du blander rusmidler eller overdriver bruken.

3. Ikke ta et rusmiddel du ikke vet hva inneholder.

4. Husk at noen rusmidler og rusmiddelblandinger kan gi overdose. Finn ut hvilke stoffer det er og unngå dem.

5. Spis og drikk noe alkoholfritt jevnlig. Nok mat og væske reduserer risikoen for å bli syk og kan øke toleransen for rus.

6. Pass på hverandre. Hold deg sammen med noen du kjenner som kan hjelpe deg hvis noe skulle skje.

7. Ikke vær redd for å ringe 113 etter hjelp. Det er mye bedre å ringe en gang for mye enn en gang for lite.

Denne artikkelen er laget i samarbeid med RUSinfo.