Livsstil og hormonbalanse

Til enhver tid er det mange typer hormoner som sirkulerer i kroppen vår, og vi kan ikke fungere uten. Hormonene regulerer væske- og saltbalansen, blodsukkeret, sult- og metthetsfølelsen, kroppsvekta, døgnrytmen, immunforsvaret og mye mer. Men noen ganger kan livsstilen vår føre til at det blir det ubalanse i hormonproduksjonen.

Likevekta av konstante fysiske og kjemiske forhold i vårt indre miljø kalles homeostase. Flere organer, blant annet hjerte, lunger og nyrer, bidrar sammen med hormonregulering til å opprettholde homeostasen. Denne evnen til å opprettholde stabilitet i kroppstemperatur, væskebalanse, blodsukker, pH og mye mer gjør oss i stand til å fungere selv om de ytre påkjenningene kan variere.

Vi mennesker sover nesten en tredjedel av livet, men vet du hva søvnen gjør med kroppen din?

Når du sover, foregår det mange viktige prosesser som rydder etter dagens aktiviteter, lagrer erfaringer, reparerer skader og klargjør kroppen din til neste dag. Dette har blant annet betydning for læring, konsentrasjonsevne, forbrenning og fysisk yteevne. Mangel på søvn kan skade hormonbalansen, gi fordøyelsesproblemer og gjøre oss langt mer utsatt for infeksjoner, depresjon og skader.

Mot kvelden og om natta øker produksjonen av hormonet melatonin i epifysen. Det gjør oss trøtte. Produksjon av melatonin stimuleres av mørke og hemmes av dagslys, og gir oss en følelse av døgnrytme. Denne døgnvariasjonen skyldes en nerveforbindelse mellom øynene og epifysen.

Øynene mottar lyssignaler som ved hjelp av nervesystemet føres videre til hjernen. Når det blir mindre dagslys, vil epifysen sette i gang produksjon av melatonin, slik at du blir trøtt.

Produksjonen av melatonin er størst i barne- og ungdomsårene og avtar med alderen. Den er større om vinteren enn om sommeren, men kunstig lys kan påvirke melatoninproduksjonen, og dermed søvnen vår.

Stress får binyrene til å skille ut stresshormonene kortisol, adrenalin og noradrenalin. Disse hormonene øker prestasjonsevnen, gir oss ekstra energi og skjerper konsentrasjonen. Det gjør at vi kan yte maksimalt når vi trenger det.

Denne egenskapen var livsviktig for våre forfedre, som levde under mer fysisk krevende forhold enn vi gjør. Egenskapen var for eksempel nyttig hvis man var på jakt og kom i nærkontakt med rovdyr. Slik stressrespons er positiv i korte perioder, og den er grunnleggende for mange idrettsprestasjoner, men den sliter oss ut og gir søvnproblemer hvis den varer over lengre tid.

Kronisk stress med forhøyet kortisolnivå

I perioder kan vi oppleve at det hoper seg opp med ugjorte oppgaver, forventninger eller problemer, slik at vi får en følelse av å ikke strekke til. Presset fører til at kroppen mobiliserer til kamp med høye nivåer av stresshormoner. Men vi får ikke fysisk utløp for den ekstra energien og styrken, slik disse hormonene har rustet oss til gjennom evolusjonen.

Hvis stresset og kortisolnivået forblir høyt over tid, skaper det kronisk stress, som kan ha flere uheldige effekter på helsa:

• Hormonet kortisol får blodsukkeret og blodtrykket til å stige. Det øker risikoen for diabetes og sykdom i arteriene.

• Kortisol svekker immunforsvaret og gjør oss mer utsatt for infeksjoner.

• Produksjonen av beinvev og bindevev blir hemmet av kortisol.

• Kortisol har en nedbrytende effekt på skjelettmuskulaturen.

• Kortisol påvirker utskillingen av mineraler i nyrene.

• Vedvarende stress kan hemme læring og svekke hukommelsen.

• Kortisolnivåer i ubalanse kan også gi psykisk sykdom, for eksempel depresjon.

I perioder av livet kan vi oppleve at hormonene "bruser" i kroppen uten at vi kan styre det med viljen. Forelskelse kan gi en opplevelse av intens lykke og velvære uansett alder, men følelsen kan være ekstra intens i puberteten. Det skyldes at endorfiner (hormoner) og signalstoffene dopamin og serotonin utløser en naturlig rus i kroppen.

Fysisk aktivitet og endorfiner (kroppens eget morfin)

Vi vet at fysisk aktivitet har mange positive effekter på helsa vår. For eksempel kan det redusere stress, føre til at vi sover bedre, og redusere faren for hjerte- og karsykdommer samt diabetes.

I tillegg kan fysisk aktivitet ha en smertelindrende effekt, gi økt velvære og en følelse av oppstemthet og lykke. Denne effekten av fysisk anstrengelse kommer fra endorfiner, som vi produserer naturlig i kroppen. Endorfinene binder seg til opiatreseptorer i hjernen og har en lignende effekt som andre opiater (morfin). De demper aktiviteter i hjernen som er forbundet med angst, smerte og ubehag. Samtidig stimulerer de belønningssenteret, der endorfinene gir en følelse av velvære, lykke og eufori.

Når en løper kan komme inn i en herlig flyt, få en følelse av å fly og kjenne seg uslåelig (kjent som "runner's high"), forstår vi at løping kan gi mersmak.

Dopamin, belønning og avhengighet

Dopamin overfører signaler mellom nerveceller. Høyt dopaminnivå gir en følelse av belønning, glede og velvære ved at det forsterker nerveimpulsene til hjernens belønnings- og motivasjonssystem og gir oss lyst til å fortsette eller gjenta opplevelsen.

Forelskelse, sex, sjokolade og fysisk aktivitet er eksempler på aktiviteter som fører til økt utskillelse av dopamin og aktivering av belønningssenteret. Det samme gjelder dataspill og pengespill.

Dopamin er sentralt i avhengighet, siden dopaminmengden øker kraftig og gir oss en følelse av velvære og glede når vi oppnår det vi vil. Ved rusopplevelser er dopamin det viktigste transmitterstoffet.

Serotonin er et annet signalstoff som har betydning for sinnsstemningen vår. Serotonin frigjøres ved glede, engasjement og lidenskap.

Berg, J. P. og Otterholt, E. (2020, 15. september). Kortisol. I Store medisinske leksikon. https://sml.snl.no/kortisol

Boccara, C. (2021, 30. mars). Søvn. I Store medisinske leksikon. https://sml.snl.no/søvn

Carlsen, C. (u.å.). Derfor får du en god følelse etter trening. Tine.no. Hentet 6. november 2021 fra https://www.tine.no/merkevarer/yt/skadeforebygging-og-restitusjon/derfor-f%C3%A5r-du-en-god-f%C3%B8lelse-etter-trening

Flinterud, G. (2019, 2. mai). Hormonene raser i kroppen. Med.uio.no. Hentet 6. november 2021 fra https://www.med.uio.no/klinmed/forskning/aktuelt/aktuelle-saker/2016/hormonene-raser-i-kroppen.html

Hassel, B. (2021, 13. august). Dopamin. I Store medisinske leksikon. https://sml.snl.no/dopamin

Letnes, O. (2007, 30. mai). Rusa på kroppens egne stoffer. Forskning.no. Hentet 6. november 2021 fra https://forskning.no/sport-stress-hjernen/rusa-pa-kroppens-egne-stoffer/1000508

Nguyen, T. (2020, 7. mars). Endorfin. I Store medisinske leksikon. https://sml.snl.no/endorfin

Svartdal, F. og Malt, U. (2021, 30. mars). Stress. I Store norske leksikon. https://snl.no/stress