Task

Lag en radioreportasje fra nærmiljøet ditt

Hvordan er det å være ungdom der du bor? Lag en radioreportasje som handler om gleder eller utfordringer i ungdomsmiljøet ditt.

Ei jente på kanskje 15 år sitter ved en pult i et klasserom. Hun har halvlangt, lysebrunt hår ser ettertenksom ut. Bak henne sitter det ei smilende jente med sort hodetørkle og en gutt med kortklipt hår. Foto. — Bilde fra ungdomsfilmen "Alle utlendinger har lukka gardiner" (2020). Image: SF Studios, Norgesfilm AS / Restricted right of use

Filmen "Alle utlendinger har lukka gardiner" skildrer hvordan det er å være ungdom i et flerkulturelt miljø i Oslo øst. Filmen berører temaer som identitet, stereotypier, kulturkonflikter og dømmekraft.

Oppgave

Hvordan er det å være ungdom der du bor? Lag en radioreportasje om hva du og dine jevnaldrende er opptatt av. Er det saker som dere snakker mye om? Står dere i en konflikt av noe slag? Opplever dere fordommer, netthets, eller å bli behandlet urettferdig? Skjer det noe spennende eller positivt? Gå sammen med en annen og finn ut hva reportasjen skal handle om.

Slik lager du en radioreportasje

Når du skal lage en radioreportasje, er det viktig å planlegge oppbygging og bruk av virkemidler. Du må også vite hvem du lager saken for, hva du skal fokusere på og hva du ønsker å formidle. Jo yngre målgruppa er, jo mer bruk av effektlyder, bakgrunnsmusikk og kontentum kan du tillate deg. Jo eldre målgruppa er, jo roligere tempo og mindre ”støy” bør du ha i reportasjen din.

I en presentasjon med lyd er stemmen mange ganger den viktigste nøkkelen til suksess.
Musikk bruker vi hovedsakelig til å skape stemninger.
Miljølyder forteller oss hvor vi er, for eksempel på kafé, i skogen eller langs veien.
Lydeffekter som latter, slag, skudd og hjertebank hjelper oss å fortelle historien.
Stillhet kan brukes for å lage en pause, gå fra ett tema til et annet, markere en slutt eller skape spenning.

Tydelighet

I radioreportasjer er det ekstremt viktig å være tydelig. Radiostemmer og -lyder fyker forbi lytterne, som bare får én mulighet til å forstå det som blir sagt. Det er ikke som i ei avis der en kan lese en artikkel om igjen hvis en lurer på noe. For at lytterne skal få med seg innholdet i radioreportasjer, må en derfor snakke meget tydelig. I tillegg må sakene vinkles helt klart og bare ha ett hovedbudskap.

Fire elever, to gutter og to jenter, sitter overfor hverandre i et lydstudio. De har hodetelefoner på og hver sin mikrofon foran seg. Foto. — Elever arbeider i lydstudio. Image: Tom Knudsen / CC BY-SA 4.0

Oppbygning

Mens nyhetssaker i radio stort sett går rett på sak, bygges en reportasje gjerne opp litt annerledes.

Introduksjon

Først kommer det en introduksjon (eller intro, som det heter på fagsjargongen) som programlederen leser. Introduksjonen er gjerne skrevet av reporteren som lager selve reportasjen. Den tilsvarer overskriften og ingressen i en avissak. Her får en vite hva saken handler om.

Anslag

Selve reportasjen starter med et anslag som skal vekke lytternes nysgjerrighet. Anslaget kan være musikk, et spennende utsagn fra et intervjuobjekt eller en effektlyd.

Hoveddel

Etter anslaget fortelles gjerne en historie. Målet er å fortelle såpass spennende at en holder på lytterne gjennom hele saken.

Avrunding og utroduksjon

Reportasjen avrundes vanligvis som den startet, med musikk, en effektlyd eller et sitat. Programlederen avslutter saken med en utroduksjon (outro på fagsjargongen) der navnet på reporteren blir nevnt. Utroduksjonen tilsvarer bylinen i ei avis.