Skip to content
Article

Funksjonsnormen og fordommer

I samfunnet finnes det normer og forventninger til hvordan kroppen skal fungere. De av oss som bryter med disse forventningene, kan lettere falle utenfor fellesskapet. Hvordan kan vi hindre at normer, fordommer og generaliseringer fører til diskriminering og utenforskap?

Funksjonsnormen

Det finnes mange normer, og vi møter dem hver eneste dag på ulike steder og i forskjellige situasjoner. En norm kan ses på som en regel for hvordan vi skal oppføre oss og påvirker derfor hvilke valg vi tar. Normer sier noe om hvilke forventninger samfunnet og andre har til oss. Noen normer er nødvendige for å samhandle og fungere i samfunnet, for eksempel det å vente på sin tur i køen eller si takk når vi får en presang. Andre normer kan gi dem som bryter dem, en opplevelse av utenforskap.

Flere med funksjonsnedsettelser eller kronisk sykdom kan ha en kropp som bryter med normen for hvordan vi tenker at en kropp skal se ut, noe som kan by på utfordringer.

Funksjonsnormen: antakelsen om at kroppen må fungere på en gitt måte for at vi skal kunne delta i samfunnet og leve et godt liv.

Normer blir ofte veldig synlige når de brytes. Det er mange som bryter med normen for kropp, for eksempel personer med funksjonsnedsettelser. Ved å bryte med forventninger knyttet til funksjonsnormen, kan for eksempel andre se på deg som "annerledes" og "unormal". I denne sammenhengen kan funksjonsnedsettelser føre til negative sanksjoner, for eksempel utestengelse, mobbing, diskriminering eller hatprat.

Tenk etter: Hva er egentlig "normalt"?

Holdninger og fordommer

Holdninger påvirker handlingene våre og kan være basert på opplevelser, erfaringer eller kunnskap. Det er imidlertid ikke uvanlig å overta holdninger fra foreldre, venner og andre vi identifiserer oss med.

Mange personer med funksjonsnedsettelser møter fordommer på grunn av at de har en funksjonsnedsettelse eller kronisk sykdom. En fordom er en generalisering som inneholder en vurdering, vanligvis negativ, om andre mennesker eller sosiale grupper. Fordommer bunner ofte i uvitenhet og lite kunnskap og kan komme til uttrykk på mange måter.

Tenk etter: Hvordan kan normer ekskludere mennesker med funksjonsnedsettelser?

Unge med funksjonsnedsettelser møter ofte barrierer på skolen. Fordommer er en av dem. Eksempelvis opplever flere elever med funksjonsnedsettelser ofte at de blir sett på som dumme og svake. Slike fordommer kan resultere i lave forventninger til personer med funksjonsnedsettelser.

Personer med funksjonsnedsettelser blir ofte sett på i et omsorgsperspektiv, som syke og hjelpetrengende. Dette står i motsetning til å bli sett på i et rettighetsperspektiv – som mennesker som begrenses på grunn av barrierer som diskriminering og mangel på likestilling og tilrettelegging.

Jeg gruet meg veldig til videregående fordi lærere pleide alltid å fortelle meg at: "Du klarer deg så vidt på ungdomsskolen, så på videregående kommer du til å stryke i alle fag. Jeg ser ikke en fremtid for deg, eller at du kommer til å få deg en jobb. Jeg vet ikke helt hvordan du skal klare deg."

Kvinne, nedsatt bevegelsesevne, 18 år

Nedenfor er noen eksempler på fordommer og holdninger til personer med funksjonsnedsettelser og kronisk sykdom. Generaliseringer og stereotypier av grupper som bygger på slike fordommer, stemmer veldig ofte ikke, men brukes til å rettferdiggjøre mobbing, diskriminering, hatprat og verre ting når de blir allment akseptert.

Fordommer mot personer med Funksjonsnedsettelser

Fordommer

Stemmer fordommene?

Personer med funksjonsnedsettelser er mindre intelligente. Det trenger ikke være noe i veien med intelligensen, selv om man bryter med funksjonsnormen
Personer med funksjonsnedsettelser burde være sammen med andre som har funksjonsnedsettelser, fordi de ikke er "normale". Personer som har en funksjonsnedsettelse eller kronisk sykdom, er ikke diagnosen sin. Det er flere som kan bli usikre rundt personer med funksjonsnedsettelser hvis de ikke har noe kjennskap eller kunnskap om det.
Langvarig og kronisk syke er late eller lyver om at de har en diagnose for å få goder. De ser jo ikke syke ut. Mange har usynlige diagnoser, og det kan gjøre det vanskelig å forstå hvilke utfordringer de har siden de "ser friske" ut. Noen funksjonsnedsettelser vil også sette begrensninger for hva kapasiteten til å gjøre ting.
Personer med funksjonsnedsettelser er ikke ressurssterke og en byrde for samfunnet. De er et pengesluk for skattebetalere ved at de bare "naver" og ikke bidrar til arbeidslivet. Mange ønsker å jobbe, men de får ikke jobb på grunn av barrierer som fordommer, diskriminering og manglende tilgjengelighet. Det finnes også flere personer med funksjonsnedsettelser som har jobb, og mange bidrar i frivilligheten og deltar i organisasjonslivet.
Personer med funksjonsnedsettelser er svake og kan ikke leve selvstendige liv. De er ofte stakkarslige og sårbare og trenger sympati. Det er vanskelig å tro at de kan leve gode og meningsfulle liv. Mange lever gode liv de er fornøyde med, men ofte er problemet mangel på assistanse, og at samfunnet ikke er universelt utformet. Personer med funksjonsnedsettelser blir ofte sett på i et omsorgsperspektiv istedenfor i et rettighetsperspektiv.
Personer med funksjonsnedsettelser har ikke en seksualitet og kan ikke ha sex eller være foreldre. Personer med funksjonsnedsettelser har en seksualitet og et følelsesliv akkurat som alle andre mennesker har.

Kritisk tenkning

Alle bærer med seg fordommer, ofte ubevisst. Mange fordommer mot personer med funksjonsnedsettelser er godt internalisert og iboende i samfunnet. Når vi tar egne fordommer som objektiv sannhet, oppstår det problemer. Vi avviser kanskje at vi har fordommer og overser dermed at vi handler på måter som sårer eller begrenser mulighetene for andre.

Ved å holde fast på visse forestillinger ender vi ofte opp med å misforstå og ekskludere. Derfor er det viktig å reflektere over egne holdninger og bli bevisst på at egne erfaringer, standpunkter og overbevisninger kan være ufullstendige eller feilaktige.

Eksempelvis kan noen tenke at det er naturlig og hyggelig å gi en person med funksjonsnedsettelse ros for å være "tøff" eller "flink" som klarer å ta bussen alene. Avsender mener sannsynligvis ikke noe vondt med det, men kommentaren bygger på tanken om at personer med funksjonsnedsettelser er uselvstendige og ikke aktive borgere. Hadde vedkommende vært en person uten funksjonsnedsettelse, ville hen sannsynligvis ikke fått ros for å ta bussen, fordi det er en helt vanlig ting å gjøre.

Ved å reflektere kritisk over verdier og normer kan vi få til bevisstgjøring og positiv holdningsendring. Personer som bryter normer og forventninger, kan lære oss hvordan vi kan flytte grenser og bidra til å normalisere mangfold.

Utfordringene ungdom med funksjonsnedsettelser møter, handler ofte om normer og forventninger i samfunnet, og ikke nødvendigvis om selve diagnosen. Kritisk tenkning er å bli bevisst på hvordan vi blir stilt overfor forventninger i hverdagen – i tillegg til hvordan vi stiller andre overfor slike forventninger. Det handler om å gjenkjenne normene som kan hindre inkludering og heller fremme handlinger som gir flere mulighet til å delta.

Denne artikkelen er skrevet av Unge funksjonshemmede.

Kilder

Unge funksjonshemmede. (u.å.). Hvordan håndtere normer og holdninger til personer med funksjonsnedsettelser? Hentet 22. mars 2022 fra https://ungefunksjonshemmede.no/ressurser/kurs/kronisk-inkludering/inkluderende-skolemiljo/2-hvordan-handtere-normer-og-holdninger-for-personer-med-funksjonsnedsettelser/

Unge funksjonshemmede. (u.å.). Kritisk tenkning. Hentet 22. mars 2022 fra https://ungefunksjonshemmede.no/ressurser/kurs/kronisk-inkludering/inkluderende-skolemiljo/3-kritisk-tenkning/