Stereotypier, fordommer og rasisme

Stereotypier er kategoriseringer av mennesker eller grupper av mennesker som har enkelte fellestrekk. Gjør et nettsøk der du skriver ordene "jenter er" eller "veganere er", og se hvordan søkemotoren fyller ut disse utsagnene basert på hva andre har søkt etter. I disse utsagnene er grupper av mennesker gitt visse karakteristikker – de er "plassert i båser".

Å plassere ting i båser kommer av en naturlig evne og trang vi har til å kategorisere objekter i en kaotisk verden. Uten denne mekanismen måtte vi for eksempel ha gjort en grundig vurdering hver gang vi støtte på en katt: Dette objektet har fire bein. Er det en stol, et bord eller en katt? Når vi har forhånds-sortert egenskaper som fire bein sammen med pels, hale og spisse ører i kategorien "katt", bruker vi kategorien automatisk når vi møter på individer som har disse egenskapene.

Stereotypier er dessverre ikke like uskyldige som eksempelet med pelsdyret over. Ofte er disse stereotypiene negative og koblet til nasjonalitet, kjønn, religion eller etnisitet, og de glir da over i det vi kaller fordommer.

Det er derfor viktig å være kritisk til stereotypiske oppfatninger du har om ei gruppe mennesker når du møter enkeltmennesker fra denne gruppa. Det er viktig å ha en åpen innstilling og være forberedt på å stille spørsmålet: Stemmer stereotypiene?

Fordommer er forhåndsdommer som ofte rammer grupper du selv ikke er medlem av, og som er basert på stereotypiske oppfatninger om disse gruppene. Dersom vi har fordommer om andre grupper av mennesker, er vi ikke villige til å endre oppfatning om dem, selv om vi møter mennesker som utfordrer disse oppfatningene. Dette er en holdning som gjør kommunikasjon og mellommenneskelig forståelse vanskeligere.

Fordommer, minoriteter og majoriteter

Fordommer brukes gjerne for å skille "oss" fra "de andre". Det gjør at vi gjerne vurderer enkeltstående handlinger som "beviser" for fordommene vi har om en annen kultur.

Dersom vi hører om en mann fra en minoritet som slår kona, er det lett å si at mishandlingen er "en del av hans kultur". Dersom en mann fra majoritetskulturen gjør det samme, har vi lettere for å forklare dette ut fra individuelle personlighetstrekk: Han slår kona "fordi han har problemer" eller "fordi han er en bølle".

Psykologen Peter Watson har vist at vi mennesker har en bekreftelsestendens når vi fortolker fenomener i verden. Dette betyr at vi legger mer merke til eller søker etter det som bekrefter oppfatninger vi allerede har. Derfor vil minoritetsmannens handlinger bli lagt merke til som et bevis på at slik mishandling er vanlig i gruppa han tilhører. Den bøllete majoritetsmannens handlinger blir derimot sett på som et enkeltstående unntak fra "normalen".

Rasisme kan forklares som "... ideen om at det finnes ulike raser eller etniske grupper som har ulike egenskaper, og at disse ulikhetene legitimerer negativ forskjellsbehandling" (fra nettsiden til Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi). Les mer om den historiske bakgrunnen for disse ideene i artikkelen Kulturbeskrivelsen og vitenskapelig rasisme.

Ifølge boka Hva er rasisme? av forfatterne Cora Alexa Døving og Sindre Bangstad (Universitetsforlaget, 2015) har rasisme disse tre viktige kjennetegnene:

• å dele inn en befolkning i ulike kategorier der noen gis negative essensielle trekk
• å redusere et individs identitet til de gitte negative karaktertrekkene for en kategori
• å bruke de negative karaktertrekkene som argument for underordning og diskriminering

Makt og strukturell rasisme

Rasisme henger også sammen med makt. Dette handler om at en majoritets rasistiske handlinger har helt andre konsekvenser enn en minoritets, på grunn av de ulike maktposisjonene disse har i samfunnet.

I Norge er alle grupper likestilt og beskyttet mot rasisme gjennom lovverket, men det er fortsatt mange som opplever usynlige strukturer i samfunnet som fører til diskriminering av mennesker med bakgrunn i etnisitet. Et eksempel er at jobbsøkere med utenlandske navn har lavere sannsynlighet for å bli kalt inn til intervju. Denne formen for diskriminering kaller vi strukturell rasisme. Strukturell rasisme gjør at minoritetsgrupper kan oppleve hindringer som andre deler av befolkningen ikke opplever, selv om diskrimineringen ikke er aktivt og bevisst utført av enkeltpersoner.

I filmen under kan du lære mer om disse forskjellige typene rasisme og høre om flere ungdommers opplevelser med rasisme.

En utvidet rasismedefinisjon

Å forskjellsbehandle på grunn av hudfarge er like ulogisk som å forskjellsbehandle på grunn av øyefarge. I dag er det mer alminnelig å begrunne forskjellsbehandling i kultur, språk og religion. Derfor mener mange at kultur er vår tids rasebegrep. Store norske leksikons definisjon på rasisme tar høyde for dette:

I dag brukes begrepet rasisme også i vid betydning om flere former for etnisk diskriminering som ikke nødvendigvis bygger på forestillingen om «menneskeraser», men som også skjer på basis av andre kjennetegn som nasjonalitet, utseende, kultur eller religion.

(Skorgen et al., u.å.)

Fordommer og stereotypier kan likne mye på hverandre, men den viktigste forskjellen er at mens stereotypier er en tro eller en oppfatning som hele tiden kan forandres, er fordommer en holdning som er fastlåst for endringer. Fordommer har derfor en negativ klang. Vi kan også enkelt si at alle fordommer er stereotypier, men ikke alle stereotypier er fordommer.

Stereotypier og fordommer legger slik grunnlaget for rasisme, siden rasisme bygger på fastlåste negative karakteristikker av ei gruppe mennesker.