Kjønnsnormer

Kjønnsnormer er forventninger til hvordan vi skal være som kjønn. Det kan være forventninger til at vi skal kle oss eller oppføre oss på en bestemt måte eller ha bestemte interesser, væremåter eller yrkesdrømmer. I Norge har det – kanskje spesielt før i tiden – blitt forventet at jenter skal kle seg i skjørt, leke med dukker, sminke seg og jobbe i omsorgsyrker, mens gutter skal gå i bukser, leke fysisk og jobbe i håndverksyrker. Flere av disse normene er imidlertid i ferd med å forandre seg i dag.

Hvis du følger normene i samfunnet, blir du ofte møtt med positive reaksjoner. Du får anerkjennelse, ros og positive tilbakemeldinger. Det kan også være at du ikke får noen reaksjoner eller tilbakemeldinger i det hele tatt fordi du gjør som alle andre. Hvis du derimot bryter normene, får du ofte negativ oppmerksomhet og møter negative reaksjoner. Kvinner som har brutt med tradisjonelle kjønnsnormer, har ofte møtt mye motstand. Norges første kvinnelige prest ble for eksempel møtt med en boikottkampanje. Det er også mange eksempler på at transpersoner – som ikke identifiserer seg med det kjønnet de ble tildelt ved fødselen – har blitt forfulgt og diskriminert.

Mange av de mest dominerende kjønnsnormene i samfunnet er basert på en tokjønnsmodell. Det er en modell som ser på kjønn som noe todelt. Ifølge dette synet har vi to motsatte kjønn – kvinne og mann – og vi blir enten født som det ene eller det andre. I dag blir denne modellen ofte begrunnet ut fra biologi, men vi finner den også igjen i mange religioner og livssyn.

Cisnormen

En norm som er nært knyttet til tokjønnsmodellen, er cisnormen. Ifølge cisnormen forventes det at du skal identifisere deg med det kjønnet du ble registrert som ved fødselen. Hvis du for eksempel ble registrert som jente da du ble født, blir du som regel møtt med en forventning fra samfunnet og menneskene rundt deg om at du er jente, og at du skal føle, tenke og oppføre deg som ei jente.

Kjønnsuttrykk

Kjønnsnormer kan i stor grad påvirke måten vi utrykker oss på, for eksempel gjennom klær, sminke og kroppspråk. I mange miljøer er det for eksempel forventet at jenter skal være feminine, sminke seg og gå med kjole, mens gutter skal være maskuline og ikke gjøre det. Denne typer normer kan være med på å underbygge en tokjønnsmodell.

Samtidig er det store variasjoner i normene for hvordan vi skal uttrykke kjønn. Disse normene er også hele tiden i endring. Rosa var for eksempel en "guttefarge" for hundre år siden, mens det er en "jentefarge" i dag. I noen kulturer og trossamfunn er langt hår sett på som maskulint, mens det er i andre blir sett på som noe feminint.

Kjønnsroller

Kjønnsroller er forventninger knyttet det til det å være gutt eller jente. I de fleste samfunn møter gutter og jenter ulike forventninger til hvordan de skal tenke, føle og oppføre seg. I mange trossamfunn er disse kjønnsrollene institusjonaliserte. Rollen som religiøs leder er for eksempel ofte bare åpen for menn. I mange religioner finner vi også beskrivelser av ulike kjønnsroller i de hellige tekstene. I islam stiller for eksempel kvinner og menn likt når det gjelder frelse, men har litt ulike plikter og rettigheter i for eksempel familien og rettssaker.

I kontrast til tokjønnsmodellen finner vi et perspektiv som vektlegger kjønnsmangfold. Ifølge dette perspektivet finnes det ikke bare to, men et mangfold av ulike kjønnsidentiter og kjønnsutrykk.

Transpersoner identifiserer seg for eksempel ikke med det kjønnet de ble registrert som ved fødselen. Det er også noen av oss som har en identitet som flyter mellom mannlig og kvinnelig, noen som opplever seg som flere kjønn, noen som ser på seg selv som et tredje kjønn eller ikke noen kjønn i det hele tatt.

Det finnes ifølge dette perspektivet også et mangfold av ulike kjønnsutrykk. Det finnes forskjellige måter å utrykke kjønn på gjennom for eksempel klær, hårfrisyre og kroppsspråk. Disse kjønnsutrykkene kan ofte bryte med rene maskuline og feminine kategorier.

Innenfor mange tros- og livssynssamfunn finner vi igjen tokjønnsmodellen. I kristendommen, islam og jødedommen henvises det ofte til skapelsberetningen hvor Gud skaper mannen og kvinnen. I religiøse trossamfunn finner vi ofte også ulike roller for kvinner og menn og ulike forventninger til hvordan kvinner og menn skal oppføre seg og kle seg.

Tokjønnsmodellen står ofte sterkt i mange fundamentalistiske og konservative trossamfunn. De har ofte et tradisjonelt kjønnsrollemønster med en klar rollefordeling mellom kvinner og menn. Innenfor flere fundamentalistiske kristne menigheter finner vi for eksempel to klart avgrensete kjønnsroller og motstand mot ulike former for kjønnsmangfold. De fleste religioner og trossamfunn har imidlertid også liberale retninger som vektlegger det ulike kjønn har felles og i større grad åpner opp for et kjønnsmangfold.

Vi finner flere eksempler på brudd med cisnormen og andre kjønnsnormer innenfor ulike tros- og livssynssamfunn. Det er for eksempel flere eksempler på et tredje kjønn. I flere nordamerikanske urfolksreligioner finner vi "two spirit people" eller tokjønnsmennesker. De ble ofte ikke sett på som enten menn eller kvinner, og det var tillatt med ekteskap mellom to personer av samme biologiske kjønn når en av partene var et tokjønnsmenneske.

I Afrika var prester som tilhørte yoruba-religionen kledd som kvinner uansett kjønn, og menn som kledde seg som kvinner hadde en sjaman- og helbrederrolle i andre afrikanske religioner. Det finnes også mange eksempler på ulike former for kjønnsidentitet i muslimske samfunn. Khanithene i Oman lever på siden av den vanlige mannsrollen, og hijraene i Sør-øst Asia regnes som et tredje kjønn.

Almås, E., Jessen, R.S. & Berteussen, L.M. (2021, 25. mars) Hetronormativitet. I Store Norske Leksikon. https://sml.snl.no/heteronormativitet

Bennestad, E.E.P. (2020, 9. mars). Tokjønnsmodellen. I Store norske leksikon. https://sml.snl.no/tokj%C3%B8nnsmodellen

Bufdir. (2015, 12. mars). Tokjønnsmodellen. https://www.bufdir.no/lhbt/LHBT_ordlista/T/Tokjonnsmodellen/

Endsjø, D.Ø. (2009). Sex og religion. Fra jomfruball til hellig homosex. Universitetsforlaget.

Martinson, L. & Reimers, E. (Red.). (2008). Skola i normer. Gleerups.

Vogt, K. (2021, 30 mai). Islam. I Store norske leksikon. https://snl.no/islam

Woodhead, L., Partridge, C. & *Kawanami, H. ( red.). (2016) Religions in the modern world. Traditions and transformation. Routledge.