Hva er sportsvasking?
Ifølge Amnesty International skjer sportsvasking når "stater arrangerer eller sponser store idrettsarrangementer, klubber eller organisasjoner for å avlede oppmerksomheten vekk fra menneskerettsbrudd som staten kritiseres for" (Amnesty International, u.å.). Denne definisjonen kan vi utvide, slik at den også gjelder store selskaper eller personer med ønske om å pynte på sitt eget image.
Myk makt
Sportsvasking er et eksempel på noe vi kaller myk makt. I motsetning til når stater bruker hard makt, som militære styrker eller økonomiske sanksjoner, handler myk makt om hverdagslige, kulturelle fenomener som gjør at vi tenker godt om andre stater eller nasjoner. Dette finnes det utallige eksempler på, som når myndighetene i Kina gir pandaer i gave til andre land for å bedre det politiske samarbeidet, såkalt pandadiplomati. Et annet eksempel er gastrodiplomati, som handler om at myndighetene i land som blant andre Thailand, Indonesia og Libanon, bruker matkultur til å "nå menneskers hjerter og tanker gjennom magen".
Tenk over
Hvilke andre eksempler på myk makt kjenner du til?
Hva slags inntrykk har du av menneskerettighetene i de ulike landene eksemplene kommer fra?
Kjenner du til noen norske eksempler på myk makt?
Det er to mål som er typiske for politiske regimer som ønsker å sportsvaske, og de ulike regimene fokuserer på minst ett av disse. Det ene målet er å ta fokuset vekk fra menneskerettighetsbrudd eller andre kritikkverdige forhold i landet og sørge for at landet deres nevnes i positive sammenhenger, slik at de får et bedre rykte utad.
Det andre målet kalles ofte for "brød og sirkus" og handler om hva politiske regimer gjør for å unngå uro hos sitt eget folk. Tanken er at dersom man sørger for at folk flest er mette og blir underholdt, vil de i mindre grad bry seg om kritikkverdige politiske temaer. Selv om begrepet sportsvasking er relativt nytt – det ble faktisk kåret til årets nyord i Norge i 2021 – kan vi finne eksempler på dette så langt tilbake som i Romerriket.
Brød og sirkus
Uttrykket brød og sirkus kommer fra den romerske forfatteren Juvenal som i en av sine satirer mente at eliten holdt det undertrykte folket fornøyd ved å dele ut gratis brød og arrangere "sirkus" – det vil si gladiatorkamper og hesteveddeløp.
Oppmerksomheten rundt sportsvasking tok for alvor av her i Norge i forbindelse med kvalifiseringen til fotball-VM i Qatar. Qatar-VM hadde vært upopulært i store deler av den vestlige verden helt siden landet ble valgt til vertsnasjon i 2010. Både mesterskapet, vertsnasjonen og det internasjonale fotballforbundet FIFA møtte skarp kritikk på grunn av korrupsjonsavsløringer i forbindelse med avstemmingen, Qatars manglende fotballtradisjoner, at mesterskapet må spilles på vinteren og etter hvert en økende oppmerksomhet på grove menneskerettighetsbrudd.
Før kvalifiseringen til mesterskapet skulle begynne, krevde norske fotballsupportere at landslaget skulle boikotte mesterskapet. Dette kravet ble ikke møtt av Norges fotballforbund, men landslaget markerte i stedet kritikk av menneskerettighetsbruddene i Qatar ved flere anledninger underveis i kvalifiseringen. Til slutt mislyktes det norske herrelandslaget å kvalifisere seg til Qatar-VM, og dermed ble tilsynelatende ikke spørsmålet om boikott relevant likevel. Men viljen til å markere motstand var utvilsomt til stede og kom til å vokse i tiden fram mot avspark 20. november 2022.
Vi kjenner til mange eksempler på sportsvasking fra fotball, formel 1, sykling, golf, OL og nær sagt enhver annen kategori av kommersiell toppidrett. Det sportsvaskerne, altså statene eller selskapene som ønsker å pynte på ryktet sitt, har til felles, er hva de får for pengene de bruker. Sportsvaskerne får ikke bare et godt utstillingsvindu, de får også en betydelig mengde støttespillere med på kjøpet. Når du som tilskuer eller forbruker er bevisst dette, kan du være en motkraft.
Organisasjoner som Amnesty International og Human Rights Watch har lenge jobbet med å skape bevissthet rundt menneskerettigheter, men uten din og min støtte mangler de makt. Hvis et stort nok antall supportere – du og jeg – markerer misnøye mot sportsvaskerne, må de til slutt endre seg. Dette kan oppnås gjennom demokratiet ved å bruke ytringsfriheten vår, eller gjennom det kommersielle ved å gjøre sponsorer bevisste på hva vi mener om det som skjer. Hvis noe oppleves som urettferdig, må noen ta ansvar for å skape en endring.
Amnesty International. (u.å.) Stå opp mot sportsvasking. Hentet 9. mai 2023 fra https://amnesty.no/sta-opp-mot-sportsvasking