Skip to content
Article

Hva er et godt argument?

Litt flåsete kunne vi sagt at et godt argument er et argument som virker. Men fullt så enkelt er det ikke. Argumentene skal ikke bare gjøre inntrykk, de skal også tåle å bli veid og gransket.
Fire ungdommer roper til hverandre i hver sin megafon. Foto.
Image: NTB scanpix, Shutterstock / Restricted right of use

Holdbart – relevant – sterkt

For å vurdere kvaliteten på argumenter kan vi spørre oss selv:

  • Er argumentene holdbare?
  • Er argumentene relevante?
  • Hvor sterke er argumentene i forhold til mulige motargument?
  • Er alle viktige sider ved saken belyst?

Et godt argument er holdbart

Med holdbarhet mener vi at en påstand er sann, eller at den virker sannsynlig og rimelig. I eksempelteksten kommer forfatteren med en rekke påstander, som for eksempel:

  • Det finnes ingen kontroll med dyreforsøk.
  • Det finnes ingen lov som verner forsøksdyrene mot misbruk.

De fleste leserne har neppe tilstrekkelige kunnskaper til å vurdere om disse påstandene er sanne. De kan velge å stole på forfatteren, men strengt tatt bør de undersøke om de faktisk stemmer, uansett om de deler forfatterens syn eller ikke.

Et godt argument er relevant

Vi må også kontrollere at forfatteren holder seg til saken. Alle argument og premisser må være relevante, det vil si at de må ha betydning for spørsmålet man tar opp:

  • Er det relevant for saken at dyr utsettes for smerte, og at de blir drept?
  • Er det relevant at de fleste dyreforsøk gjelder kosmetikk, rengjøringsmidler og liknende?
  • Hvorfor er det i så fall relevant?

Det er ikke forfatteren alene som bestemmer om et argument er relevant. Hen må også overbevise leseren om at argumentet har betydning for saken.

Et godt argument er sterkt

Vi må også vurdere om argumentene til forfatteren er sterke nok overfor mulige motargument. En person som forsvarer dyretesting, kan for eksempel komme med et motargument som dette:

Bioteknologiforskninga gjør stadig framskritt. Forskerne kan nå teste nye legemidler på stamceller i laboratoriet og fjerne de som har alvorlige bivirkninger allerede før de prøves ut på dyr og mennesker. Slik minskes risikoen for skader og lidelser hos forsøksdyrene (og hos mennesker som prøver ut medisinene).

Et slikt faktaargument kan for eksempel svekke påstanden "Millioner på millioner av dyr blir [...] utsatt for de mest pinefulle forsøk".

Helheten

Argumentasjonen i en tekst kan være utfyllende eller begrenset, balansert eller ensidig. I et debattinnlegg skal forfatteren innta et klart standpunkt og fatte seg i korthet, og derfor må hen konsentrere seg om noen få, sterke argument som støtter opp om dette standpunktet. I debattartikler argumenteres det også for et bestemt syn, men her er det rom for flere argumenter og større utdypning.

I drøftingsoppgaver i skolen er det krav til at vi skal presentere relevante argumenter både for og imot en sak, veie og vurdere dem og så komme fram til en konklusjon. Som vi ser, er det avhengig av sjangeren hvor balansert og omfattende argumentasjon som kreves.