Årets OD-prosjekt støtter ungdom i Colombia
Til tross for at Colombia er et av verdens farligste land å være menneskerettighetsforkjemper i, står ungdom sammen i front og kjemper for rettighetene sine. Det handler ikke bare om beskyttelse, men om å styrke deres egen framtid og nåtid. Årets OD-prosjekt skal støtte ungdomsorganisasjoner som gir unge alternativer til vold. Det skal også gi kunnskap og ferdigheter til unge, slik at de kan påvirke myndighetene. I tillegg bidrar prosjektet til at ungdom står sterkere rustet mot rekruttering til kriminalitet.
Hva gjør ungdom skuddsikre?
Vi utstyrer oss alle med beskyttelse i møte med både framtida og nåtida. Identiteten, kulturen, familien vår og vennene våre er en del av ballasten i tillegg til interesser og fellesskap. Dette gjør oss i stand til å møte de mange utfordringene livet kaster imot oss.
Prosjektet i Colombia
Hoveddelen av prosjektet skal gjennomføres i regionen Cauca, sørvest i Colombia, der flertallet av partnerorganisasjonene har mest aktivitet. Prosjektet går over fire år, og ungdom mellom 13 og 19 år står sentralt i arbeidet.
Ungdom står i skuddlinja mellom væpnede grupper, militæret, politiet og kriminelle miljøer. Mange sier det føles som å bo i en krigssone, og barn vokser opp omgitt av vold. Noen er så unge som ti år når de rekrutteres til væpnede grupper fordi de mangler alternativer. Flere steder står åtte av ti unge helt uten skoletilbud, og antall selvmord blant ungdom øker. Ungdommen selv vil ha en endring, og de vil kjempe for ei bedre framtid og nåtid. Med dette prosjektet skal organisasjonen nå ut til 10 000 ungdommer, og målet er at colombiansk ungdom skal se muligheter og alternativer til vold. De må gis verktøy som hjelper dem å stå i mot rekruttering til kriminelle miljøer. I tillegg må ferdighetene deres som handler om rettighetsarbeid og påvirkning styrkes.
I videoen under møter vi ungdommer som til tross for store utfordringer kjemper for rettighetene sine og for ei skuddsikker framtid.
Sentrale temaer
Årets OD handler om gode og dårlige fellesskap, identitet og urfolk.
Fellesskap
Finnes det bare gode fellesskap? Og kan dårlige fellesskap oppleves som gode?
Et fellesskap kjennetegnes ofte av samhold – et sted der vi føler oss hjemme – og et sted der vi får muligheter. Mange vil kanskje mene at et fellesskap må være fysisk, men må det egentlig det? Ungdom bruker digitale fellesskap hver dag. Det knytter dem sammen med likesinnede, og følelsen av et fellesskap gjennom digitale medier kan oppleves like sterkt som et fysisk fellesskap. Men hva skjer når følelsen av fellesskap overgår alt, og ytringene i fellesskapet fremmer voldelige og ekstreme handlinger? Og hva hvis det er det eneste alternativet?
Identitet
Hvordan vi opplever oss selv i likhet med og til forskjell fra andre mennesker, er kjernen i identiteten vår.
En identitet kan være både personlig og kollektiv, samtidig som den kan handle om kjønn og etnisitet. Vi kan føle fellesskap gjennom identiteten vår, og vi kan kjenne på ensomheten. Selv om identitet stiller spørsmålet om hvem vi er, betyr ikke det at identiteten er konstant. Vi kan endre identitet hele livet og kan til og med endre den flere ganger i løpet av dagen. Hvem er du i familien, i vennegjengen, i idrettslaget og på skolen?
Urfolk
Territorier og retten på disse er essensen i mange konflikter over hele verden. Definisjonen og uttrykket urfolk kommer av at områder er blitt erobret av andre.
Colombia er ikke noe unntak, og de territoriale rettighetene står sentralt i konflikten. Urfolk ønsker å verne om områdene sine, språket, kulturen og levemåten, slik at deres måte å leve på ikke dør ut – de vil beholde den kollektive identiteten. I Norge er vi dessverre ikke noe bedre til å anerkjenne urfolk enn mange andre land. Vi må helt fram i tid – til 2023 – før samene fikk status som urfolk i Grunnloven. Fosen-saken samme år er ett av flere eksempler på at rettigheter til territorium blir underkjent av staten.
Hva skal vi gjøre?
Ungdom trenger trygge fellesskap, muligheter og alternativer til vold, slik at frykten aldri overgår håpet for framtida. Sammen med SAIH (Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond) og fire lokale ungdomsorganisasjoner skal OD-prosjektet ha fokus på disse sakene:
1. Støtte ungdomsorganisasjoner som gir alternativer til vold
Ungdomsorganisasjonene står ved frontlinjen og kjemper for ungdoms rettferdighet. De jobber for å unngå at de selv eller andre de er glad i, tas ut av hverdagen sin for å bære våpen og bli kriminelle. Ungdomsorganisasjonene skal skape trygge møteplasser med aktiviteter som
sport, kunst og kultur
opplæring i konfliktløsning
utdanning og jobb
2. Bygge nettverk og holde kurs for unge, slik at de blir sterkere rustet til å stå imot rekruttering
Ungdommer skal få tryggheten og støtten de trenger for å stå imot rekruttering til væpnede grupper og kriminelle miljøer. Sammen skal de utveksle kunnskap og erfaringer, der psykisk helse, identitet og livsmestring står sentralt. Ungdom skal bli sterkere rustet til å stå imot rekruttering til kriminalitet gjennom
traumebehandling og psykologhjelp
aktiviteter og møteplasser som skaper samhold
kurs i livsmestring
nettverk og støttegrupper for ungdom i risiko
3. Gi ungdom kunnskap og ferdigheter til å påvirke myndighetene
Colombia er et land der ungdom ikke blir hørt og tatt på alvor. Ungdom skal styre verden i morgen, og hvis vi skal skape bærekraftig utvikling, er deres perspektiver viktige i dag. Colombiansk ungdom skal få de verktøyene de trenger for å kunne påvirke sine egne liv gjennom lokalmiljøet og politikken. Det skal organisasjonen gjøre gjennom
ledertrening
opplæring i politisk påvirkning og rettigheter
utarbeiding av et forslag til utdanningsreform
kartlegging av sammenhenger mellom manglende utdanning og krig
Denne artikkelen er skrevet av Operasjon Dagsverk og kan også leses på nettsidene deres: Skuddsikker framtid (od.no).