Hvorfor er konspirasjonsteorier farlige?

Open image in new window

CC BY-NC-SA

Image: Yevgeny Malolekta

Konspirasjonsteorier er et viktig element i populærkultur, og vi finner igjen temaet i mange filmer og serier. Det er et dramatisk potensial i konspirasjonsteorier, de er som skapt for å underholde publikum. Spenningen ligger i å avdekke en sannhet ingen andre ser.

Mange konspirasjonsteorier som vi kan finne på internett eller i ulike forumer, for eksempel teorien om at Elvis lever, eller at jorda er flat, kan virke uskyldige og morsomme. Men de som tror på én konspirasjonsteori, er mer tilbøyelige til å tro på andre konspirasjonsteorier også, og disse teoriene har kanskje et mørkere budskap. Enkelte teorier har potensial til å bli farlige, spesielt hvis noen tror at noen har skjult den egentlig sannheten.

Andre konspirasjonsteorier er åpenbart farligere. Spesielt gjelder dette teorier som peker ut en bestemt gruppe mennesker eller en organisasjon som fiender. Folkemordet på jødene (Holocaust) bygger på en antisemittisk konspirasjonsteori. Holocaust er det mest ekstreme eksempelet på hva en konspirasjonsteori kan føre til.

Konspiratorisk tankegang

Det er vanskelig å si med sikkerhet om det er flere konspirasjonsteorier nå enn før, men på grunn av internett spres de i dag mye raskere og breiere utover. Konspirasjonsteorier er blitt mer kjent, og det er større sjanse for at du møter på dem i hverdagen.

Konspirasjonsteorier sprer seg gjerne som løst konspirasjonssnakk, det vil si i samtaler hvor mistillit mot samfunnets eliter og konspirasjonsteoretiske spørsmål blir løftet fram. Dette kan være løse samtaler på pauserommet, i friminuttet eller i internettforumer. Det er lett å finne ekkokamre der mennesker som deler samme mistillitsfølelse og fiendebilder, møtes. De fleste som tror på konspirasjonsteorier, har ikke satt seg nøye inn i dem, men de tror at den offisielle sannheten ikke stemmer.

Konspirasjonstro i et samfunn kan være et tidlig varsel på at det er noe galt i samfunnet – et symptom på økende misnøye og skepsis mot demokratiet i seg selv eller på at sårbare og undertrykte grupper i samfunnet føler seg marginalisert.

Konspirasjonstro er det motsatte av kritisk tenkning og kan danne grunnlag for hat og mistillit. I mange tilfeller er konspirasjonsteoretikere mer opptatt av å svekke offisielle forklaringer ved å spre mistillit enn av å bevise sine egne teorier. For enkelte kan konspirasjonstro føre til at vold i større grad kan rettferdiggjøres.

Vi vet at kriser og usikkerhet gjør folk mer mottakelige for konspirasjonstenkning. En konspirasjonsteori som tar for seg en akutt krisesituasjon som krever umiddelbar handling, kan til og med bidra til å radikalisere tilhengere av konspirasjonsteorier.

Det er dessuten et menneskelig trekk å være kritisk til omgivelsene sine og lete etter mønstre og sammenhenger. For noen kan det ligge et element av spenning i å få innblikk i noe som framstår som skjult og hemmelig. For disse personene kan konspirasjonsteorier være spennende og noe som bekrefter det eksisterende verdenssynet deres.

Angrepet på Kongressen i USA

Konspirasjonsteorier i kombinasjon med falske nyheter, lav demokratisk tillit og radikalisering kan få farlige konsekvenser for samfunnet og demokratiet.

I 2021 stormet tilhengere av den tidligere presidenten, Donald Trump, Kongressen i USA for å hindre at valgvinneren, Joe Biden, skulle bli godkjent som president.

Open image in new window

CC BY-NC

Image: Manuel Balce Ceneta

Før stormingen av Kongressen hadde Donald Trump og medarbeiderne hans spredd ulike konspirasjonsteorier om valgfusk. Flere av dem som stormet kongressbygningen, var medlemmer av QAnon, som blant annet mener at det eksisterer en dypstat som i hemmelighet styrer USA. Denne dypstaten skulle ifølge QAnon ha hindret Trump i å vinne valget.

Pizzagate

En variant av samme konspirasjonstenkning fikk konsekvenser i 2016 da en bevæpnet mann ved navn Edgar Maddison Welch gikk inn i en restaurant i Washington for å lete etter ofre i et pedofilt nettverk. Nettverket skulle visstnok være ledet av Hilary Clinton og Demokratene, og konspirasjonsteorien om dette har blitt kjent som Pizzagate. Etter å ha avfyrt skudd og lett etter hemmelige ganger og rom hvor barn skulle være gjemt, ga Welch opp og overga seg til politiet.

Forestillingen om Demokratenes påståtte pedofiliring og barneslaveri hadde sirkulert over tid blant annet i QAnon-miljøer og på alternative nyhetssider på nettet. Edgar Welch ønsket ikke å drepe uskyldige mennesker, men ville redde barn. Pizzagate er tilbakevist som en konspirasjonsteori, men det finnes fortsatt konspirasjonsteoretikere som mener at myndighetene hadde iscenesatt alt for å svekke omdømmet deres.

Terror i Norge

Konspirasjonsteorier, og spesielt teorien om Eurabia, sto sentralt hos Anders Behring Breivik da han gjennomførte terrorangrepet i Norge 22. juli 2011. Breivik hadde et svært konspiratorisk verdensbilde, og de aller fleste har tatt avstand fra handlingene hans.

Denne terrorhandlingen i Norge viser hva som kan skje om konspirasjonstenkning kommer ut av kontroll.

"How Democracies Die"

Statsviterne Steven Levitsky og Daniel Ziblatt beskriver i boka How Democracies Die hvordan demokratier kan bli ødelagt fra innsiden og gradvis bli erstattet av autoritære styreformer. Konspirasjonsteorier og konspirasjonstenkning er ofte en del av prosessene som svekker demokratiet.

Demokratiet kan bli ødelagt hvis myndighetene

1. ikke støtter demokratiske prosesser

2. benekter politiske motstanderes legitimitet

3. støtter eller oppmuntrer voldsbruk

4. begrenser rettighetene til mediene og de politiske motstanderne

I Norge frykter vi at konspirasjonsteorier skal bidra til radikalisering av enkelte miljøer. Politiets sikkerhetstjeneste (PST) mener at covid-19-pandemien kan ha bidratt til å øke faren for dette. Ifølge PST ser vi at høyreekstreme miljøer tilpasser budskapet sitt i form og innhold for å tiltrekke seg nye tilhengere.

Konspirasjonsteorier om en såkalt New World Order og dypstaten, hvor verden styres av en hemmelig global elite, har fått fotfeste i Norge. De antistatlige miljøene har en skepsis mot myndigheter og demokratiet, og disse miljøene har vokst i takt med vaksinemotstand og smitteverntiltak i Norge.

I konspirasjonsmiljøer har slike teorier blitt koplet til tanken om at det må være en skjult agenda bak pandemien. Høyreekstreme miljøer har igjen koplet dette til at det egentlig er jødene som står bak. Teoriene får dermed et antisemittisk preg, hvor myndigheter, også de norske, svarer til en jødiske elite heller enn til befolkningen.